Under andre verdenskrig flyktet mange fra våre områder over grensen til Sverige. Veien kunne være både lang og farlig, og lokalkjente grenseloser tok på seg den krevende oppgaven med å føre flyktningene trygt fram. En av dem var Nikolai-Erik.
I et intervju med Gudbrand Brustrøm, Tor Nilsen og Øystein Steinlien forteller Harald Furseth om en kveld da Nikolai-Erik var på vei hjem. Han hadde tenkt å overnatte hos et ektepar han kjente ved Kilpisjärvi. Men været var godt, og kvelden ennå ung. I stedet bestemte han seg for å fortsette videre.
Samme natt fikk dessverre ekteparet besøk av andre – og før natten var over, skulle det ende i tragedie.
Hør Harald Furuseth fortelle
Lofotposten 21. august 1942
Den 26. juli 1942 ble Tuomas Harju og Kristianna Cecilia funnet drept i hytta si på østsiden av Kilpisjärvi. Synet som møtte dem som fant paret, vitnet om en brutal forbrytelse. Begge var slått i hjel, og hytta var blitt plyndret. Klær, mat, våpen, smykker og penger var borte.
Mistanken rettet seg raskt mot tre sovjetiske krigsfanger som bare tre dager tidligere hadde rømt fra arbeidsleiren ved Muotkatakka, noen kilometer unna.
Etter flukten hadde de tre tatt seg fram til hjemmet til Tuomas og Kristianna Harju. Der endte møtet i tragedie. Ekteparet ble drept, og rømlingene forsynte seg med det de kunne bruke videre på flukten: to geværer med ammunisjon, klær, mat, penger og en øks.
Deretter satte de kursen mot Sverige. Men volden tok ikke slutt ved grensen. Under flukten oppstod det en alvorlig konflikt mellom de tre mennene, og kort tid senere var også den ene rømlingen død, drept av de to andre.
De to gjenværende ble senere pågrepet på svensk side. Dermed fikk den blodige saken sitt rettslige etterspill i Sverige, der hendelsene fra Kilpisjärvi og den videre flukten gjennom grenselandet ble rullet opp.
I dag står et minnesmerke ved Kilpisjärvi til minne om Tuomas Harju og Kristianna Cecilia Johnsen Harju – et stille spor etter en av de mørkeste hendelsene i områdets krigshistorie.
Finnmark folkeblad 1. oktober 1942