{"id":51276,"date":"2026-08-21T08:43:51","date_gmt":"2026-08-21T08:43:51","guid":{"rendered":"https:\/\/senterfornordligefolk.no\/?p=51276"},"modified":"2026-08-21T08:44:50","modified_gmt":"2026-08-21T08:44:50","slug":"jordraset-pa-samuelsberg-i-64","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/senterfornordligefolk.no\/en\/jordraset-pa-samuelsberg-i-64\/","title":{"rendered":"The landslide at Samuelsberg in '64"},"content":{"rendered":"

Tekst: Nils-Ole Dalvik<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Foto: Ansgar Dalvik<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Basert p\u00e5 intervjuer med Dagmar Dalvik og Klara Salo<\/strong><\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Bilde f\u00f8r raset kom<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

S\u00f8ndag 4. oktober i 1964 gikk det et jord- og steinras p\u00e5 Samuelsberg. Raset kom rett p\u00e5 to bolighus, men husene slapp n\u00e6rmest uskadet ifra raset. Begge husene ble senere revet.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Regnv\u00e6ret hadde v\u00e6rt usedvanlig kraftig, og hadde st\u00e5tt p\u00e5 i over to d\u00f8gn da morgenen kom s\u00f8ndag 4. oktober. <\/p>\n\n\n\n

\u2013Jeg v\u00e5knet i 6-tiden om morgenen av en dr\u00f8m om at det gikk ras, og da jeg s\u00e5 ut av vinduet s\u00e5 jeg at det rant flere sm\u00e5 bekker mot huset. Hverken f\u00f8r eller siden har jeg opplevd et s\u00e5 kraftig regnv\u00e6r som stod p\u00e5 s\u00e5 lenge, og den lille bekken Donejohkka som renner rett nord for v\u00e5r eiendom var blitt forvandlet til en stri liten elv, forteller Dagmar Dalvik. Hun skyndte seg s\u00e5 i morgenfj\u00f8set og gav mat til sauene, f\u00f8r hun gikk inn igjen og laget frokost. Denne morgenen ventet hun  bes\u00f8k av Mikal Pedersen, for han og Ansgar skulle kj\u00f8re til Troms\u00f8 med Peder Roseneng som var syk.<\/p>\n\n\n\n

Lengre opp i lia bodde Klara Salo med sin mann og tre barn. Hun var st\u00e5tt opp og skulle ut i skuret og hente inn stampen som hun skulle bade barna i. <\/p>\n\n\n\n

\u2013Da jeg kom ut p\u00e5 trappa kjente jeg en veldig kraftig jordlukt, en f\u00e6l lukt. Da jeg kom inn igjen sa jeg til mannen min Ragnvald at \u201dno blir det no verdens ende, for det e s\u00e5 f\u00e6l lukt ute\u201d. S\u00e5 skulle jeg til \u00e5 sette kaffekjelen p\u00e5 ovnsplata da vi  h\u00f8rte en kraftig dur, liksom fra et jetfly. Ragnvald sprang ut p\u00e5 trappa for \u00e5 se hva som stod p\u00e5, og da han s\u00e5 opp mot fjellet s\u00e5 han skredet som kom nedover fjellsiden.<\/p>\n\n\n\n

Nede hos Dagmar er Mikal kommet syklende ned i regnv\u00e6ret, og hun har laget til kaffe til han og mannen sin Ansgar. <\/p>\n\n\n\n

\u2013Imens dem sitter og drikker kaffe kledde jeg p\u00e5 barna, men Ragnhild (eldste datteren) var allerede utend\u00f8rs og pr\u00f8vde sin nye sykkel til tross for det kraftige regnv\u00e6ret. Med ett h\u00f8rer vi en slik kraftig lyd, liksom fra et jetfly. Da vi s\u00e5 ut av kj\u00f8kkenvinduet s\u00e5 vi skredet som var p\u00e5 tur. Vi ble st\u00e5ende \u00e5 se ut vinduet en kort stund f\u00f8r Mikal sa at \u201dher e det best \u00e5 komme seg ut!\u201d. Han kledde p\u00e5 seg og ba oss alle om \u00e5 komme oss ut med en gang. Jeg skulle til \u00e5 kle p\u00e5 meg selv da jeg ser opp mot fjellet igjen. Da jeg s\u00e5 at raset kom liksom i b\u00f8lger nedover mot huset, skyndte jeg meg ut med bare en st\u00f8vel p\u00e5 foten. Vi tok barna med oss , men da vi var kommet ut p\u00e5 veien oppdager vi at besta (Anne Lise Dalvik) enn\u00e5 var inne i huset. Mikal gikk tilbake i huset og fant besta og fikk henne ut. Da de kom mot veien igjen s\u00e5 jeg at han liksom truet raset og sa noe slikt som  \u201ddu f\u00e5r ikke r\u00f8re folk eller dyr eller hus\u201d. Mens jeg stod p\u00e5 veien begynte jeg \u00e5 lure p\u00e5 om alle barna var kommet med ut. Ragnhild s\u00e5 jeg ikke, bare sykkelen hennes som l\u00e5 med veien. Hun hadde heldigvis bare g\u00e5tt opp til tante Signe. Jeg s\u00e5 mot skredet igjen og s\u00e5 da at Anne Martha (Elvenes) og hennes to s\u00f8nner kom l\u00f8pende nedover fra huset sitt med skredet b\u00f8lgende nesten rett bak dem. Heldigvis hadde ikke skredet s\u00e5 stor fart lenger, s\u00e5 de kom seg over et nedtrampet gjerde og i sikkerhet. Gjerdet hadde en ku tr\u00e5kket ned bare et par dager f\u00f8r, da til irritasjon for Anne Martha, men heldigvis for dem var gjerdet nede da skredet kom. Men tilbake i huset var Anne Martha sin mann, Mikal Rismo. Han l\u00e5 og sov da raset kom, og v\u00e5knet vel ikke f\u00f8r raset kom p\u00e5 huset. Da han s\u00e5 raset som var kommet trodde han f\u00f8rst at b\u00e5de kona og s\u00f8nnene var tatt av raset.<\/p>\n\n\n\n

Oppe hos Klara ble det full fart da de s\u00e5 skredet. <\/p>\n\n\n\n

\u2013Ragnvald tok tre barna med seg, og to av dem lempet han over den strie elva mens han tok den tredje i armene og vasset til livet for \u00e5 komme over. Selv hadde jeg et barn i armene og m\u00e5tte ogs\u00e5 vasse til livet for \u00e5 komme meg over elva. Neste gang vi s\u00e5 mot raset s\u00e5 vi at den hadde endret retning etter \u00e5 ha kommet ned til det store berget midt i skogen, s\u00e5 raset kom ikke imot v\u00e5rt hus. Da raset hadde stilnet og vi s\u00e5 at alt gikk bra, m\u00e5tte jeg flere snarturer innom huset for \u00e5 hente kl\u00e6r til barna. Vi fikk s\u00e5 b\u00e5tskyss over til L\u00f8kvoll, og derfra dro vi opp til Kjerringdalen hvor vi bodde noen dager hos mine svigerforeldre f\u00f8r vi flyttet hjem igjen.<\/p>\n\n\n\n

Raset kom f\u00f8rst mot Anne Martha sitt hus og s\u00e5 p\u00e5 Dalvik sitt hus. Begge husene ble st\u00e5ende selv om raset gikk helt opp under vinduene i f\u00f8rste etasje p\u00e5 begge to. Kun et kjellervindu ble knust i Dalvik sitt hus, og det kom litt jord i badekaret innenfor. Uthuset her ble tatt av raset og f\u00f8rt et lite stykke bort fra huset hvor det ble st\u00e5ende p\u00e5 skakke – nesten uskadet. Ansgar sin drosjebil ble tatt, men  fl\u00f8t opp\u00e5 raset nesten helt ned til sj\u00f8en. Etter litt m\u00e5kearbeid kunne bilen kj\u00f8res opp fra fj\u00e6ra, kun med sm\u00e5 skader. Dalvik sitt hus ble fraflyttet etter raset, og ble neste \u00e5r revet ned og materialene bruk til \u00e5 bygge nytt hus lenger oppe i dalen.  Anne Martha og familien bodde i huset frem til sommeren etter, da ble hele huset flyttet ned mot sj\u00f8en.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n\"\"\n\n\n\n

Anne Martha og Dalviks hus. Anne Martha sitt t.v., Dalvik sitt midt i bildet.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Anne Martha og Dalviks hus. Anne Martha sitt fj\u00f8s tv, hus i midten. Dalvik sitt hus t.h.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Dagmar og de tre st\u00f8rste barna st\u00e5r ute p\u00e5 raset dagen etter.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Dalviks hus. Kun uthuset ble tatt av raset, som kom ned i leiet rett bak uthuset.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Tekst: Nils-Ole Dalvik Foto: Ansgar Dalvik Basert p\u00e5 intervjuer med Dagmar Dalvik og Klara Salo S\u00f8ndag 4. oktober i 1964 gikk det et jord- og steinras p\u00e5 Samuelsberg. Raset kom rett p\u00e5 to bolighus, men husene slapp n\u00e6rmest uskadet ifra raset. Begge husene ble senere revet. Regnv\u00e6ret hadde v\u00e6rt usedvanlig kraftig, og hadde st\u00e5tt p\u00e5… Continue reading The landslide at Samuelsberg in '64<\/span><\/a><\/p>","protected":false},"author":7,"featured_media":51278,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[82],"tags":[],"class_list":["post-51276","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-historie-ogminneinnsamling"],"aioseo_notices":[],"aioseo_head":"\n\t\t\n\t\n\t\n\t\n\t\n\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t