I utstillingen vår kan du se et eksemplar av den første komplette bibelen som ble utgitt på samisk. Bibelen tilhørte Elen Andersdatter fra Fossen i Manndalen og ble gitt til henne i 1926.
Om bibelen
I januar 1895 ble hele Bibelen for første gang utgitt på samisk. Det var Norsk Finnemisjon, forløperen til dagens Norges Samemisjon, som sto bak utgivelsen. Opplaget var på 1150 eksemplarer.
Oversettelsen av Det gamle testamentet bygget på arbeidet til Lars Hætta, som tidligere hadde sittet på tukthus etter Kautokeino-opprøret i 1852. Hans oversettelse ble senere revidert av professor J. A. Friis ved Universitetet, biskop J. N. Skaar i Tromsø, seminarrektor J. Qvigstad og kirkesanger Salomon Nilsen.
Det nye testamentet i 1895-utgaven var basert på en revidert oversettelse som allerede var utgitt i 1840. På 1800-tallet hadde Det Norske Bibelselskap enerett på bibelutgivelser, men økonomien strakk bare til en utgivelse av Første Mosebok på samisk. Kirkedepartementet ønsket heller ikke å bidra økonomisk til arbeidet, og flere forsøk fra biskop Skaar på å skaffe finansiering førte ikke fram.
For å gjøre det mulig å utgi hele Bibelen på samisk sendte Skaar i 1888 ut et landsomfattende opprop om støtte. Oppropet fikk bred tilslutning og bidro til etableringen av Norsk Finnemisjon. Det nystartede selskapet kunne dermed påta seg det omfattende arbeidet med å få hele Bibelen utgitt på samisk.
https://www.nrk.no/sapmi/120-ar-siden-samisk-bibel-1.12173988
Sokneprest Peter Cornelius Astrup
Elen Andersdatter fikk bibelen av presten Peter Cornelius Astrup (f. 1887).
I 1911 var Astrup vikarprest i Karasjok. Fra 1912 til 1914 var han sokneprest i Kistrand, og fra 1914 til 1926 var han sokneprest i Lyngen. De to siste årene i Lyngen var han også prost i Troms.
Mens Astrup var i Lyngen, arbeidet han for å få opprettet en samisk folkehøgskole. Planene om en offentlig folkehøgskole for samer førte ikke fram. En samisk folkehøgskole ble først opprettet 14 år senere, da i regi av Samemisjonen.
Den 24. august 1926 forlot Astrup Lyngen for å begynne som residerende kapellan ved Nykirken i Bergen. Før han reiste, ga han denne bibelen til Elen i Manndalen.
På samisk skrev han en personlig hilsen til henne, med et ønske om at bibelen ikke skulle selges, men bli værende i Elens slekt.
http://www.skuvla.info/skolehist/astrup-tn.htm
Hvem var Elen Andersdatter?
Elen Andersdatter ble født i 1852. Faren var Anders Jakobsen (1821- 1856) og mora var Anne Marie Aslaksdatter (1827- 1909). Elen var ugift og hadde ikke selv barn. Hun bodde store deler av sitt voksne liv sammen med broren Anders Jacob Andersen, hans kone Berit Marie Pedersdatter og deres barn. Hun hjalp til i huset og med dyra. I folketellingen 1910 er hun oppført med yrke Frøken (søm), og i 1920 står det at hun drev med «Grenarbeider Kurvfletning». En slektning forteller at det var et skoghold i Fossen som ble kalt Elle rohtu – Elle sin skog. Kanskje var det der Elen hentet materialer til kurvflettingen?
Elens gobbagahpir
En annen av Elens brødre, Aslak Andersen, var gift seg med Berit Katrine Olsdatter. De fikk fleire barn, blant annet Amanda Kristianne, Helene og Hanna Oldine.
Det sies at det at det var tre kvinner som brukte gobbagahpir, samisk kvinnelue, i Manndalen på den tiden. En av dem var Elen.
Helene husket at farens søster Elen brukte en slik lue fram til sin død. Med utgangspunkt i Helenes minner rekonstruerte hun og søsteren Amanda (1890–1969) Elens lue omkring 1938–1940.
Lua er laget av tynt, svart ullstoff. Nederst er den pyntet med et bredt, mørkt stoffstykke og et blått silkebånd. Helt nederst skal en smal, hvit kant være synlig. Ifølge eieren var dette en svært viktig detalj, selv om hun ikke visste hvorfor. En lignende hvit kant finnes også på samiske luer fra andre områder.
Lua har rynker foran og bak og snøring i nakken. Pullen ligger bakover og kunne være fylt med garn eller lignende. Nedenfor pullen sitter et løst, bredt, svart silkebånd som er festet midt foran og midt bak. Lua ble omtalt som gobbagahpir eller sámegahpir.
Fra heftet Sjøsamisk klesbruk i gamle Lyngen, https://www.nb.no/maken/item/URN:NBN:no-nb_digibok_2011010506004
Helene med lua hun og Amanda rekonstruerte. Foto Ragnhild Enoksen.
Bibelen blir i familien
Hanna Oldine var gift med Nils Hansen (1887–1983). Elen var altså Hannas tante.
Et av barna til Hanna og Nils var Eliva. Hun kalte Elen for «faster-Elen», selv om Elen egentlig var hennes mors faster – altså tante på farssiden.
Elivas datter Ella tok senere vare på bibelen. Det er Ellas døtre som har lånt den ut til museet.
Dermed har ønsket Peter Cornelius Astrup skrev i bibelen i 1926 blitt oppfylt: Bibelen er blitt bevart i Elens slekt.
Elen Andersdatter døde i 1930 og ble gravlagt på Sandeng kirkegård.
