«Vi var fire naboer som ble enige om \u00e5 berge hver sin ku opp til fjellet. Jeg skulle v\u00e6re r\u00f8kter, og bo alene inntil videre. Hvis situasjonen ble for kritisk, skulle de andre ogs\u00e5 komme oppover.<\/p>\n\n\n\n
Det var sn\u00f8l\u00f8st da vi dro oppover natten til 13. oktober, og turen gikk godt. Det var bygd gamme i forveien. S\u00e5 var jeg alene med dyra et par dager, men jeg s\u00e5 snart at plassen ikke var heldig valgt, den var synlig fra hele bygda.
For sikkerhets skyld gikk jeg lenger opp i fjellet og fant en hemmelig hule. Der var jeg om dagene, men om natta sov jeg med dyrene. Det gikk sm\u00e5tt med melkinga, for jeg var uvant.
Men jeg fikk da s\u00e5 mye melk av dyra at jeg levde godt, og jeg m\u00e5tte sl\u00e5 ut mestedelen. <\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/senterfornordligefolk.no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/stor-Simon-Lisa-V-scaled.jpg\" "\\"stor")
\n\n\n\n
Simon Nilsen, «Stor Simon», privatfoto<\/em><\/p>\n\n\n\n Men i lengden ble dette likevel et trasig liv, trangt om plassen og vanskelig med renholdet. F\u00f8rste kvelden kom vi til en lappegamme oppe i dalen. Der var samlet 21 r\u00f8mlinger. Neste morgen stakk vi av g\u00e5rde. Alle hadde proviant for en uke, og alt skulle v\u00e6re felles. Alle hadde ski, og det var bra f\u00f8re. Men det gikk an \u00e5 g\u00e5 uten ski ogs\u00e5, for det var skaresn\u00f8. Jeg sa til Hans Skognes da vi startet at han kanskje ikke kunne f\u00e5 de tre barna sine levende med til Sverige, da de var fra et halvt til fire \u00e5r. Han overveide saken og vendte hjem.\u00a0<\/p>\n\n\n\n Vi beregnet \u00e5 starte og hvile i brakke 117 ved Moskogaisa, og det var to timers marsj dit. Resultatet var at alle overga seg, s\u00e5 n\u00e6r som fire som kom seg unna. En av dem var Hans Peder. Tre av disse kom, og passerte meg i m\u00f8rket. Bror min kom sist og jeg fikk stanset han. Vi satte etter de andre s\u00e5 fort vi kunne, men de trodde at vi var tyskere, og for av sted over hals og hode. Vi m\u00e5tte oppgi \u00e5 n\u00e5 dem igjen. <\/p>\n\n\n\n S\u00e5 var det bare Hans Peder og meg i lag \u2013 p\u00e5 \u00f8de fjellet i vinternatta. I to timer gikk vi etter at vi hadde mistet de tre. Vi fant et dypt dalf\u00f8re, en fjellkl\u00f8ft, men det var umulig \u00e5 komme ned i bunnen. Vi var uenig om hvilken dal det var. Det var m\u00f8rkt, og vi var ukjent. Men vi var klar over at vi m\u00e5tte oppgi Sveriges-turen, i alle fall i natt. Kompasset kunne ikke veilede oss, da fyrstikkene var blitt v\u00e5te. Etter \u00e5 ha hvilt litt, dro vi oss nedover flogkanten hvor elva bruste nedenunder. <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Hans Peder Nilsen, privatfoto<\/em><\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Men n\u00e5 oppdaget jeg at Hans Peder var trett, og nesten ikke kunne f\u00f8lge med selv om farten var minimal. Men v\u00e5te som vi var, m\u00e5tte vi bevege oss mest mulig for ikke \u00e5 stivne til. Bror min gikk ca. 15 meter bak meg, og jeg m\u00e5tte passe p\u00e5 han s\u00e5 han ikke mistet retningen eller satte seg ned. Etter som jeg hadde litt forsprang, satte jeg meg ned og hvilte litt til han kunne komme etter. Dermed sovnet jeg inn et \u00f8yeblikk. Jeg v\u00e5knet snart, men min bror var ikke i n\u00e6rheten. Han hadde sikkert g\u00e5tt forbi meg tenkte jeg, uten \u00e5 ha kunnet skille meg ut fra steiner og tuer i m\u00f8rket. Det var rimelig at han var p\u00e5 vei nedover for \u00e5 lete etter meg. <\/p>\n\n\n\n En fjellfinn fant liket i august \u00e5ret etter. \u00a0 <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Maud Guttormsen ved gammelonkel Hans Peders gravstein med innskriften Du ble et offer for krigen<\/em>. Sandeng kirkeg\u00e5rd, Manndalen. Foto: Lisa Vangen<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Innsendt avskrift av fortelling i boka Finnmark i Flammer: Fortalt av den brente jords egne kvinner og menn <\/em>fra Nils Petter Nilsen. <\/p>\n\n\n\n Gjengitt med tillatelse av forfatter Gunnar Lothes etterkommer Anna Lothe Lindeberg.<\/p>\n\n\n\n Tusen takk til Maud Guttormsen for l\u00e5n av bilder av Hans Peder og Simon Nilsen.<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Red. Artikkelen er fra bok som ble utgitt i 1950 og inneholder utdaterte betegnelser som fjellfinn og lappegamme. I dag brukes betegnelsen same.<\/em><\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Simon Nilsen, Manndalen i K\u00e5fjord forteller: «Vi var fire naboer som ble enige om \u00e5 berge hver sin ku opp til fjellet. Jeg skulle v\u00e6re r\u00f8kter, og bo alene inntil videre. Hvis situasjonen ble for kritisk, skulle de andre ogs\u00e5 komme oppover. Det var sn\u00f8l\u00f8st da vi dro oppover natten til 13. oktober, og turen gikk godt.… Joatke lohkat P\u00e5 \u00f8de fjellet i vinternatta<\/span><\/a><\/p>","protected":false},"author":7,"featured_media":51291,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[82],"tags":[],"class_list":["post-51204","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-historie-ogminneinnsamling"],"aioseo_notices":[],"aioseo_head":"\n\t\t\n\t\n\t\n\t\n\t\n\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t
En morgen h\u00f8rte jeg dur av motorsykler nede i bygda. To tyskere kom kj\u00f8rende oppover Manndalen. De s\u00e5 meg ikke, men jeg gikk opp i hulen og gjemte meg. Mens jeg holdt p\u00e5 \u00e5 stelle dyra en sen kveld, h\u00f8rte jeg snakk og br\u00e5k utenfor hytta. Jeg kvakk og tenkte p\u00e5 tyskerne.
Men det var det ikke. Det var to familier fra bygda som s\u00f8kte ly i fjellet. De hadde i alt 10 barn, fra noen m\u00e5neder til 11 \u00e5r. Og det kom flere i nattens l\u00f8p, s\u00e5 vi ble 18 mennesker foruten kyrne i en gamme som bare var 4×6 alen. Den natten var forferdelig. Barna hylte og kyrne rautet s\u00e5 det gjallet i fjellet. Men jeg fikk avsetning for melka n\u00e5, og slapp \u00e5 sl\u00e5 ut noe. <\/p>\n\n\n\n
Tyskerne fant gjemmeplassen v\u00e5r til slutt, men de fant ikke meg. Da gammen ble brent s\u00f8kte jeg lenger opp i fjellet og bodde sammen med Hans Skognes en 700 meter lenger inne p\u00e5 fjellet. Jeg bodde sammen med han i 14 dager, og vi hadde godt med mat. Om nettene var vi nede i dalen og hamstret mel og kj\u00f8tt fra v\u00e5re egne kjellere.
<\/p>\n\n\n\n
Og s\u00e5 m\u00e5tte vi \u00abkapitulere\u00bb. Vi gikk til bygda med tanke p\u00e5 \u00e5 evakuere s\u00f8rover.
Bror min, Hans Peder, som hadde v\u00e6rt huleboer sammen med Nils Dalheim, hadde ogs\u00e5 overgitt seg, og var kommet hjem. N\u00e5 ordnet vi oss til ferden. Vi badet og gjorde oss rene, slaktet dyrene og pakket, m.m.
Men s\u00e5 kom det folk fra Skardalen. De sa at det var greitt \u00e5 r\u00f8mme til Sverige gjennom Skardalen.
Vi bestemte oss for \u00e5 f\u00f8lge dem.<\/p>\n\n\n\n
Da vi n\u00e6rmet oss brakka merket vi at det var folk inne. Og s\u00e5 sannelig fikk vi h\u00f8re tysk sang der inne fra. Da fikk vi fart p\u00e5 oss til \u00e5 komme i dekning. Tyskerne hadde h\u00f8rt tramp av oss og gikk utenfor brakka og skj\u00f8t lyskuler og skarpt ut i m\u00f8rket. Jeg gikk meg fast i et vassholl, og mens jeg sto der h\u00f8rte jeg kameratene rope til tyskerne at de var bygdefolk, ikke russere.
Tyskerne var redde for at fallskjerm-tropper ville rydde omgivelsene.<\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/senterfornordligefolk.no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/Hans-Peder-Nilsen-LisaV-scaled.jpg\" "\\"Hans")
\n\n\n\n
Hva jeg lette og ropte, fikk jeg ikke svar. Jeg dro meg nedover, men fortsatte \u00e5 rope og lete.
Dette var natten til 21. oktober. Morgenen var kald med bitende \u00f8stavind. I den tristeste stemning jeg noen gang har kjent gikk jeg nedover til jeg begynte \u00e5 kjenne meg igjen. Jeg s\u00e5 Moskogaisa og gikk en omvei ved brakke 117. Lenger nede fant jeg skisporene etter ferden fra i g\u00e5r, og snart kom jeg til lappegammen i Skardalen. De tre kameratene var kommet dit i forveien.
Vi stanset der i to dager. S\u00e5 kom det beskjed fra storflokken at arrestantene fra brakke 117 var kommet vel hjem. N\u00e5r Hans Peder ikke var kommet sammen med de andre tre i f\u00f8lget, og ikke kom fram til lappegammen, m\u00e5tte vi g\u00e5 ut fra at han var tatt av tyskerne, eller enda verre, at han hadde funnet sin d\u00f8d i den \u00f8de fjelltrakten.<\/p>\n\n\n\n
Han hadde g\u00e5tt et stykke fra ranselen og skiene. Han hadde nok v\u00e6rt uklar de siste timene. \u00a0
N\u00e5 ligger hans jordiske levninger p\u00e5 Sandeng kirkeg\u00e5rd.»<\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/senterfornordligefolk.no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/20260821_113851-scaled-1.jpg\" "\\"20260821_113851\\"")
\n\n\n\n