{"id":51211,"date":"2026-08-24T11:49:41","date_gmt":"2026-08-24T11:49:41","guid":{"rendered":"https:\/\/senterfornordligefolk.no\/?p=51211"},"modified":"2026-08-24T11:49:41","modified_gmt":"2026-08-24T11:49:41","slug":"starten-pa-mitt-sjomannsliv","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/senterfornordligefolk.no\/se_no\/starten-pa-mitt-sjomannsliv\/","title":{"rendered":"Starten p\u00e5 mitt sj\u00f8mannsliv"},"content":{"rendered":"

Skrevet av Nils Petter Nilsen.  Minner fra mine unge dager.<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

I \u00abgamle dager\u00bb var det ikke uvanlig at ungdommer i Manndalen reiste til sj\u00f8s.<\/p>\n\n\n\n

Mitt sj\u00f8manns-liv begynte egentlig da jeg bare var en liten gutt \u2013 i Onkel Hjalmar sin kjeks.
Kjeksen var en tre-roms nordlandsb\u00e5t. Onkel Hjalmar tok meg med p\u00e5 sj\u00f8en, og s\u00e5 var det gjort. Jeg husker godt da jeg dro min f\u00f8rste stor-sei. Da var jeg bare fem \u00e5r. Liten av vekst og ganske tynn. Vi hadde to par \u00e5rer, og jeg slet og rodde med de store \u00e5rene. Det ble jo ikke s\u00e5 effektivt, og Onkel Hjalmar brukte \u00e5 flire av meg. Det likte jeg d\u00e5rlig, og rodde i raseri.
Jeg husker da stor-seien satt fast. Det var nifst, jeg trodde selve\u201dstyggemannen\u201d hadde bitt p\u00e5 juksa-kroken. Jeg tviholdt p\u00e5 juksasn\u00f8ret, gr\u00e5t og ba om at Onkel Hjalmar skulle komme og hjelpe meg. Men den karen l\u00e5 i framskotten med armene bak hodet. Og han lo\u2026igjen<\/strong>!!!
Vi var p\u00e5 Sokkas \u2013 en fiskebanke mellom Cj\u00e6lo og Steinnes. Jeg likte ikke at han lo, og \u201dsvor\u201d p\u00e5 at jeg skulle f\u00e5 opp styggemannen. Men da seien kom opp til overflaten, s\u00e5 kom han og hjalp til med kleppen for \u00e5 f\u00e5 fisken inn i b\u00e5ten. Jeg husker at seien var lengre enn meg. Da vi kom p\u00e5 land, og opp til \u00d8vermyra, sa Onkel Hjalmar at fra n\u00e5 av skulle jeg slippe \u00e5 slite med de store \u00e5rene. Han laget et mindre \u00e5repar, som var s\u00e5 lett at jeg kunne bruke dem.
Det var da jeg l\u00e6rte \u00e5 ro \u2013 p\u00e5 ordentlig.
Mange ganger har jeg tenkt at de \u00e5rene skulle jeg ha hatt som minne. Men som alt annet gammelt \u201dskrot\u201d s\u00e5 ble de antakelig brukt til opptennings-ved til slutt. Man s\u00e5 ikke verdi av slikt da\u2026\u2026.ikke jeg heller.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 folkeskolen gikk jeg annenhver dag i perioder. Grunnen til dette var at jeg var f\u00f8dt like etter krigen. (Sammen med masse andre unger.) Optimismen var stor hos folk, og det samme ble barneflokkene. 
I Manndalen bygde man s\u00e5 stor skole som mulig, men likevel ble den s\u00e5 liten at den rommet kanskje halvparten av dalens unger \u2026(samtidig i perioder.) Vi hadde derfor skole annenhver dag i perioder om vinteren. Dette passet meg veldig bra. 
Onkel Hjalmar og jeg hadde garn i sj\u00f8en. (2-netters bruk.) Vi dro garnene annenhver dag \u2013
n\u00e5r jeg hadde skolefri. P\u00e5 det meste hadde vi tre garnlenker.
Rettferdig fordelt ble b\u00e5de utgifter og inntekter. Onkel Hjalmar hadde 15 garn. Og da m\u00e5tte jo ogs\u00e5 jeg ha 15 garn. Onkel Ludvik hadde fem hampegarn. De fikk jeg. S\u00e5 kj\u00f8pte min far 10 nylongarn til meg. Da kunne vi ha tre lenker \u2013 ti garn i lenka.
<\/p>\n\n\n\n

Jeg kunne ha fortalt mye om \u201dsm\u00e5tt og stort\u201d fra den tiden, men det er s\u00e5 mye at da ville det ha blitt en historie for seg selv. En ting m\u00e5 jeg likevel ta med: I begynnelsen hadde jeg bare komager som fott\u00f8y n\u00e5r vi var p\u00e5 sj\u00f8en. Men vi leverte fisken til bygdas handelsmann \u2013 Marinius Dalvik. Da han s\u00e5 at jeg rodde i komager, kom han med nye gummist\u00f8vler til meg, og sa at jeg kunne betale dem n\u00e5r vi hadde levert s\u00e5 mye fisk at min \u201dlott\u201d dekket det st\u00f8vlene kostet.
Ja, vi leverte fisk og tjente penger\u2026\u2026..<\/p>\n\n\n\n

Oii \u2013 en ting til m\u00e5 jeg fortelle om f\u00f8r jeg g\u00e5r videre: Vi hadde jo Onkel Hjalmar sin kjeks. F\u00f8rst rodde vi, s\u00e5 monterte han mast og seil i b\u00e5ten, med ror akter og ei stang framover som vi brukte til \u00e5 styre med. Det ble kjempe-moderne da han saget hull i b\u00e5ten midskips og bygde vegger rundt hullet \u2013 oppover. Fast i denne veggen monterte han en p\u00e5hengs-motor. Den var av merke \u201dRapp\u201d p\u00e5 2 hestekrefter. \u00c5 du s\u00f8te tid!! Motvind var ikke lenger noe problem\u2026\u2026ja med unntak av n\u00e5r Onkel Hjalmar spyttet snus gale veien\u2026.
<\/p>\n\n\n\n

Noe senere kom myndighetene inn og forlangte at b\u00e5ten m\u00e5tte registreres i \u201dRegister over merkepliktige fiskefart\u00f8yer\u201d. Jeg var da ikke lenger \u201drorskar\u201d, jeg var sj\u00f8mann i utenriks fart.
Men jeg m\u00e5 fortelle det her likevel: Mange hadde da b\u00e5ter som ble drevet frem med motor,
og var med i registeret. Jeg ga registerboka til Onkel Hjalmar i gave. Her var Onkel Hjalmar oppf\u00f8rt som reder. Han hadde satt \u00abTeisten\u00bb<\/strong> som navn p\u00e5 kjeksen. Sj\u00e5bakken hadde ogs\u00e5 b\u00e5t da. Han var i \u00d8vermyra da jeg kom med gaven. Selvf\u00f8lgelig var han ogs\u00e5 interessert i \u00e5 se p\u00e5 hvordan han var oppf\u00f8rt. Han bladde opp \u2013 og det virket som om han ble direkte lyn-forbannet. Han sa at registeret var feil. For hans del sto det at reder var Nils Anton Sj\u00e5bakken og b\u00e5tnavnet var \u201dGurine\u201d. Sj\u00e5bakken sa at hans b\u00e5t het \u201dUrine\u201d<\/strong> . Han skulle klage.<\/p>\n\n\n\n

Jeg reiste til sj\u00f8s da jeg var ferdig med Framhaldsskolen. Avd\u00f8de Peder Karlsen p\u00e5 L\u00f8kvoll gikk i \u00e5revis og flirte av at Onkel Hjalmar opplevde at hans \u201drorskar\u201d ikke dukket opp til avtalt tid\u2026.(noe som ellers aldri forekom\u2026) Peder Karlsen brukte \u00e5 fortelle at der gikk Hjalmar og ventet \u2013 dag etter dag. Og til slutt fikk han et kort – fra England. \u201dRorskaren\u201d hadde reist til sj\u00f8s.<\/p>\n\n\n\n

Til min unnskyldning m\u00e5 jeg fortelle at dette var i \u201dgamle dager\u201d. Den eneste telefon i dalen var hos Jetta p\u00e5 Samuelsberg. Jeg hadde jo meldt meg som s\u00f8ker p\u00e5 hyrekontoret i Troms\u00f8, og det kom telefonbud om ettermiddagen. Jeg dro ned, og det var \u00e5 reise tidlig neste morgen. 
Jeg rakk kun \u00e5 pakke og sove noen timer f\u00f8r jeg skulle reise. Jeg m\u00f8nstret p\u00e5 M\/S \u201dTorfinn Jarl\u201d. som dekksgutt. P\u00e5 hyrekontoret i Troms\u00f8 visste de at jeg hadde erfaring med \u00e5 styre st\u00f8rre b\u00e5ter, og sa at \u00abDu beh\u00f8ver ikke \u00e5 dra p\u00e5 skoleskip f\u00f8rst.\u00bb<\/em> 
Jeg hadde nemlig v\u00e6rt p\u00e5 Finnmarka (sei-fiske). Det var om sommeren f\u00f8r jeg var konfirmert. \u201dLomstind\u201d het snurperen. Ting som hendte den sommeren er ogs\u00e5 nok til \u00e5 fylle en hel bok, s\u00e5 jeg skal bare fortelle litt\u2026. K\u00e5re Egil p\u00e5 L\u00f8kvoll var med lenge. Han omkom med \u201dJ\u00f8viktind\u201d, noen \u00e5r senere.<\/p>\n\n\n\n

Det med \u201dJ\u00f8viktind\u201d er egentlig en tragisk fortelling, s\u00e5 jeg skal fatte meg i litt korthet: 
K\u00e5re og Hans Dalvik var s\u00f8nner av eieren – Olaf Dalvik. Olaf var om bord i deres hjelpeb\u00e5t \u2013
\u201dOle Henrik\u201d. De hadde satt not vest for S\u00f8r\u00f8ya i Finnmark, og dro fangsten inn. Olaf snakket med K\u00e5re, som var skipper p\u00e5 \u201dJ\u00f8viktind\u201d, og sa at han dro inn til S\u00f8rv\u00e6r i forveien og laget middag til dem n\u00e5r de kom inn. V\u00e6ret var fint \u2013 men de kom aldri. Det var ikke et spor etter \u201dJ\u00f8viktind\u201d.  Hvis det finnes noen \u201dhavarikommisjon\u201d for ulykker til sj\u00f8s, s\u00e5 har jeg aldri h\u00f8rt at \u201dJ\u00f8viktind\u201d er blitt nevnt. Her er bilde som jeg tok av Hans Dalvik i lugaren p\u00e5 \u201dJ\u00f8viktind\u201d. Han ble ogs\u00e5 borte da b\u00e5ten forsvant\u2026<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

John Vangen ble med oss p\u00e5 \u201dLomstind\u201d bare ved en tilfeldighet. Vi l\u00e5 i S\u00f8rv\u00e6r og plutselig ble hele lugaren fylt av kjentfolk. Onkel Peder og John, samt Peder Solberg og Asbj\u00f8rn \u2013 satt i lugaren n\u00e5r jeg v\u00e5knet opp. De hadde startet med \u201dTordis\u201d til Finnmarka for \u00e5 fiske med  juksa. \u201dLomstind\u201d var en mye st\u00f8rre b\u00e5t, vi drev med snurpenot.  Jeg overtalte John til \u00e5 m\u00f8nstre p\u00e5 hos oss n\u00e5r de var ferdig med juksafisket, og noe senere kom han om bord. Vi to hadde en trivelig tid som fiskere.  Utenfor hybelhuset i S\u00f8rv\u00e6r bar vi store stabler av gamle fiskekasser opp langs veggen, slik at vi fikk en kamuflert trapp opp til toalettvinduet. N\u00e5r \u201dLomstind\u201d kom opp til S\u00f8rv\u00e6r, brukte jentene \u00e5 \u00e5pne haspene slik at vi kunne lirke opp vinduet og krype inn.
Husmora p\u00e5 hybelhuset var v\u00e5r verste fiende\u2026.. Hun passet p\u00e5 b\u00e5de sent og tidlig, men hun sa ogs\u00e5 at vi to ikke var s\u00e5 verst\u2026Vi laget ikke br\u00e5k og s\u00e5nt. Nei, det hadde hun helt rett i. Vi to guttene pr\u00f8vde jo \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 stille som mulig. Br\u00e5ket startet bestandig n\u00e5r husmora oppdaget oss. Og det var ikke vi som br\u00e5ket, men husmora !!!<\/p>\n\n\n\n

Som tidligere nevnt, ble jeg sj\u00f8mann tidlig. Jeg reiste til sj\u00f8s i utenriks fart som guttunge.
Jeg var s\u00e5 ung at det egentlig ikke var lovlig uten at foreldrene hadde godkjent det.
Min far skrev under p\u00e5 papiret med en gang, men min mor nektet. Jeg maste og maste, og
til slutt la min far papiret fram for mor min og sa: \u00abSkriv under her slik at det blir fred i huset.\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n<\/a>\n\n\n\n<\/a>\n\n\n\n<\/a>\n\n\n\n<\/a>\n\n\n\n<\/a>\n\n\n\n<\/a>\n\n\n\n<\/a>\n\n\n\n<\/a>\n\n\n\n<\/a>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\n
\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Om J\u00f8viktind<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Senter for nordlige folk<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Seisnurperen \u00abJ\u00f8viktind\u00bb gikk ned med syv mann s\u00f8rvest av S\u00f8r\u00f8ya i Finnmark 10. september 1970. B\u00e5ten var 63 fot og registrert i Rypefjord\/S\u00f8r\u00f8ysund med Olaf Dalvik, Rypefjord som eier.<\/p>\n\n\n\n

Da b\u00e5ten forliste var v\u00e6ret godt, og at b\u00e5ten forsvant sv\u00e6rt br\u00e5tt, uten at det kom noen n\u00f8dmelding. Olaf Dalvik var i hjelpeb\u00e5ten Ole Henrik<\/em>. Olaf snakket med s\u00f8nnen K\u00e5re, som var skipper p\u00e5 J\u00f8viktind, og sa at han skulle dra til S\u00f8rv\u00e6r og lage middag mens J\u00f8viktind kom etter. J\u00f8viktind kom aldri. Det ble heller ikke funnet noe ordentlig vrak. Den offisielle sj\u00f8forklaringen klarte ikke \u00e5 fastsl\u00e5 \u00e5rsaken.<\/p>\n\n\n\n

Det ble derfor spekulert i flere muligheter:<\/p>\n\n\n\n