{"id":51365,"date":"2026-08-27T10:44:44","date_gmt":"2026-08-27T10:44:44","guid":{"rendered":"https:\/\/senterfornordligefolk.no\/?p=51365"},"modified":"2026-08-27T12:27:20","modified_gmt":"2026-08-27T12:27:20","slug":"bestefar-kjeksen-og-onkel-hjalmar","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/senterfornordligefolk.no\/se_no\/bestefar-kjeksen-og-onkel-hjalmar\/","title":{"rendered":"Bestefar, Kjeksen og onkel Hjalmar"},"content":{"rendered":"

<\/p>\n\n\n\n

Innsendt av Nils- Petter Nilsen<\/strong><\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n

Peder Kristian Nilsen (1880- 1937) var fisker fra Manndalen. I 1934 leide han b\u00e5t av fiskekj\u00f8per Seines i Bod\u00f8, og fiskekj\u00f8peren kj\u00f8pte fangsten Peder fikk.<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n

\u00c5ret etter kj\u00f8pte han b\u00e5ten \u00abKjeksen\u00bb fra Bindalen. B\u00e5ten t\u00e5lte veldig mye «uv\u00e6r», s\u00e5 den var fin \u00e5 ferdes med p\u00e5 sj\u00f8en.<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n

Etter b\u00e5tkj\u00f8pet fortsatte han \u00e5 levere fisk til den samme fiskekj\u00f8peren i Lofoten. I oversikten fra mars 1936 ser man at leveransene varierte daglig, og fiskeren fikk 11 \u00f8re kiloen for fisk, 24 \u00f8re literen for lever, og 22 \u00f8re literen for rogn. <\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n
\n
\n
\"\"<\/figure>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
\"\"<\/figure>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
\"\"<\/figure>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n

Da Peder d\u00f8de i 1937 overtok s\u00f8nnen Hjalmar b\u00e5ten. <\/p>\n\n\n\n

Nils Petter Nilsen forteller: <\/p>\n\n\n\n

Men under krigen ble Kjeksen borte…..
Sporl\u00f8st forsvunnet! Onkel Hjalmar trodde at tyskerne hadde tatt den.
Da krigen var slutt, og folk kom tilbake til Manndalen igjen, begynte Onkel Hjalmar \u00e5 sp\u00f8rre folk om de visste noe om b\u00e5ten. Han fikk h\u00f8re om at det var en som kanskje visste noe, og hvem han kunne sp\u00f8rre. Fikk ogs\u00e5 navn og adresse. Han skrev brev og spurte.
Svaret er \u00e5 finne under her.
Brevet er gjengitt ord-for-ord, slik det var skrevet med handskrift.
Jeg har original-brevet.
<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n


Skrova, 18-2 -45     Herr Hjalmar Solvang.
Jeg har mottatt ditt brev hvor du snakker om den b\u00e5ten du har mista.
Det var nok jeg som tok b\u00e5ten din.
Grunnen var at vi tok den etter at vi mista v\u00e5r egen b\u00e5t akkurat samme kvelden som
vi skulle r\u00f8mme fra L\u00f8kvoll igjen. Og hvem som tok den vet vi ikke enda.
Vi rodde derfor over med din b\u00e5t til Ysteby. N\u00e5r vi kom dit s\u00e5 gjemte vi b\u00e5ten din
utom bakken i Bergan. Vi dro den ca. 200 meter opp i skogen og s\u00e5 gjemte vi den.
Vi var mange i lag, vi gjemte tre b\u00e5ter dit opp. Der gikk aldri tyskerne hvor vi gjemte b\u00e5tene.
Du vet at alle sivile var reist for lenge siden fra Olderdalen og omegn. S\u00e5 der hvor b\u00e5tene er, der blir den, for der er ingen som leter etter dem mere.
Det var n\u00e5 skammelig at vi blei \u00e5 ta b\u00e5ten din, men vi var n\u00f8dsagt til det n\u00e5r vi mista v\u00e5r egen b\u00e5t. Da vi kom til Samuelsberg igjen fant vi noen \u00e5restumper i flom\u00e5let som tilh\u00f8rte b\u00e5ten v\u00e5r.
S\u00e5 det var godt eksempel p\u00e5 at den var enten sundsl\u00e5tt eller var det sk\u00f8ytene som hadde tatt den. Vi har det bra her, frisk alle sammen.
Hilsen X Steinnes
Luholmen Skrova.
<\/em><\/p>\n\n\n\n


Onkel Hjalmar fortalte om dette til meg for lenge siden. N\u00e5 kan jeg fortelle hvordan det gikk:
Da Onkel Hjalmar fikk brevet, dro han til Olderdalen for \u00e5 lete etter b\u00e5ten.
Han gikk langs fj\u00e6ra ved Bergan. En mann som bodde der ropte p\u00e5 han, og spurte om han s\u00e5 etter en b\u00e5t. Det bekreftet Onkel Hjalmar. Mannen sa da at han vet om b\u00e5ter, og at mange har v\u00e6rt der og spurt etter b\u00e5ter. Men b\u00e5tene hadde egne kjennetegn, og han ville ikke fortelle om b\u00e5tene til folk som ikke eide dem. Han spurte om Onkel Hjalmar sin b\u00e5t hadde noe som kunne beskrives. Onkel Hjalmar fortalte da at Kjeksen hadde en spesiell reparasjon i kj\u00f8len. Det hadde blitt en liten lekkasje der, og den hadde han tettet med \u00e5 presse inn et skinn-stykke,
som utvidet seg i vann, og tettet lekkasjen. Han hadde stiftet skinnstykket fast til kj\u00f8len.
Da sa mannen: «Kom, s\u00e5 skal jeg vise deg b\u00e5ten din». 
P\u00e5 den m\u00e5ten kom kjeksen til rette, og kunne v\u00e6re tilbake i fj\u00e6ra p\u00e5 L\u00f8kvoll igjen.

<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n

Hjalmar Nicolai Nilsen, privatfoto
<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n

<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Innsendt av Nils- Petter Nilsen Peder Kristian Nilsen (1880- 1937) var fisker fra Manndalen. I 1934 leide han b\u00e5t av fiskekj\u00f8per Seines i Bod\u00f8, og fiskekj\u00f8peren kj\u00f8pte fangsten Peder fikk. \u00c5ret etter kj\u00f8pte han b\u00e5ten \u00abKjeksen\u00bb fra Bindalen. B\u00e5ten t\u00e5lte veldig mye «uv\u00e6r», s\u00e5 den var fin \u00e5 ferdes med p\u00e5 sj\u00f8en. Etter b\u00e5tkj\u00f8pet fortsatte… Joatke lohkat Bestefar, Kjeksen og onkel Hjalmar<\/span><\/a><\/p>","protected":false},"author":7,"featured_media":51371,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[82],"tags":[],"class_list":["post-51365","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-historie-ogminneinnsamling"],"aioseo_notices":[],"aioseo_head":"\n\t\t\n\t\n\t\n\t\n\t\n\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t