{"id":51383,"date":"2026-09-11T08:55:58","date_gmt":"2026-09-11T08:55:58","guid":{"rendered":"https:\/\/senterfornordligefolk.no\/?p=51383"},"modified":"2026-09-11T08:55:59","modified_gmt":"2026-09-11T08:55:59","slug":"elens-bibel","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/senterfornordligefolk.no\/se_no\/elens-bibel\/","title":{"rendered":"Elens bibel"},"content":{"rendered":"
<\/div>\n\n\n\n

I utstillingen v\u00e5r kan du se et eksemplar av den f\u00f8rste komplette bibelen som ble utgitt p\u00e5 samisk. Bibelen tilh\u00f8rte Elen Andersdatter fra Fossen i Manndalen og ble gitt til henne i 1926.<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n

Om bibelen<\/h2>\n\n\n\n

I januar 1895 ble hele Bibelen for f\u00f8rste gang utgitt p\u00e5 samisk. Det var Norsk Finnemisjon, forl\u00f8peren til dagens Norges Samemisjon, som sto bak utgivelsen. Opplaget var p\u00e5 1150 eksemplarer.<\/p>\n\n\n\n

Oversettelsen av Det gamle testamentet bygget p\u00e5 arbeidet til Lars H\u00e6tta, som tidligere hadde sittet p\u00e5 tukthus etter Kautokeino-oppr\u00f8ret i 1852. Hans oversettelse ble senere revidert av professor J. A. Friis ved Universitetet, biskop J. N. Skaar i Troms\u00f8, seminarrektor J. Qvigstad og kirkesanger Salomon Nilsen.<\/p>\n\n\n\n

Det nye testamentet i 1895-utgaven var basert p\u00e5 en revidert oversettelse som allerede var utgitt i 1840. P\u00e5 1800-tallet hadde Det Norske Bibelselskap enerett p\u00e5 bibelutgivelser, men \u00f8konomien strakk bare til en utgivelse av F\u00f8rste Mosebok p\u00e5 samisk. Kirkedepartementet \u00f8nsket heller ikke \u00e5 bidra \u00f8konomisk til arbeidet, og flere fors\u00f8k fra biskop Skaar p\u00e5 \u00e5 skaffe finansiering f\u00f8rte ikke fram.<\/p>\n\n\n\n

For \u00e5 gj\u00f8re det mulig \u00e5 utgi hele Bibelen p\u00e5 samisk sendte Skaar i 1888 ut et landsomfattende opprop om st\u00f8tte. Oppropet fikk bred tilslutning og bidro til etableringen av Norsk Finnemisjon. Det nystartede selskapet kunne dermed p\u00e5ta seg det omfattende arbeidet med \u00e5 f\u00e5 hele Bibelen utgitt p\u00e5 samisk.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

https:\/\/www.nrk.no\/sapmi\/120-ar-siden-samisk-bibel-1.12173988<\/em><\/a><\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n

Sokneprest Peter Cornelius Astrup<\/h2>\n\n\n\n

Elen Andersdatter fikk bibelen av presten Peter Cornelius Astrup (f. 1887).<\/p>\n\n\n\n

I 1911 var Astrup vikarprest i Karasjok. Fra 1912 til 1914 var han sokneprest i Kistrand, og fra 1914 til 1926 var han sokneprest i Lyngen. De to siste \u00e5rene i Lyngen var han ogs\u00e5 prost i Troms.<\/p>\n\n\n\n

Mens Astrup var i Lyngen, arbeidet han for \u00e5 f\u00e5 opprettet en samisk folkeh\u00f8gskole. Planene om en offentlig folkeh\u00f8gskole for samer f\u00f8rte ikke fram. En samisk folkeh\u00f8gskole ble f\u00f8rst opprettet 14 \u00e5r senere, da i regi av Samemisjonen.<\/p>\n\n\n\n

Den 24. august 1926 forlot Astrup Lyngen for \u00e5 begynne som residerende kapellan ved Nykirken i Bergen. F\u00f8r han reiste, ga han denne bibelen til Elen i Manndalen.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 samisk skrev han en personlig hilsen til henne, med et \u00f8nske om at bibelen ikke skulle selges, men bli v\u00e6rende i Elens slekt.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

http:\/\/www.skuvla.info\/skolehist\/astrup-tn.htm<\/em><\/a><\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n

Hvem var Elen Andersdatter?<\/h2>\n\n\n\n

Elen Andersdatter ble f\u00f8dt i 1852. Faren var Anders Jakobsen (1821- 1856) og mora var Anne Marie Aslaksdatter (1827- 1909). Elen var ugift og hadde ikke selv barn. Hun bodde store deler av sitt voksne liv sammen med broren Anders Jacob Andersen, hans kone Berit Marie Pedersdatter og deres barn. Hun hjalp til i huset og med dyra. I folketellingen 1910 er hun oppf\u00f8rt med yrke Fr\u00f8ken (s\u00f8m), og i 1920 st\u00e5r det at hun drev med \u00abGrenarbeider Kurvfletning\u00bb. En slektning forteller at det var et skoghold i Fossen som ble kalt Elle rohtu – Elle sin skog. Kanskje var det der Elen hentet materialer til kurvflettingen?<\/p>\n\n\n\n

Elens gobbagahpir<\/strong><\/p>\n\n\n\n

En annen av Elens br\u00f8dre, Aslak Andersen, var gift seg med Berit Katrine Olsdatter. De fikk fleire barn, blant annet Amanda Kristianne, Helene og Hanna Oldine.<\/p>\n\n\n\n

Det sies at det at det var tre kvinner som brukte gobbagahpir,<\/em> samisk kvinnelue, i Manndalen p\u00e5 den tiden. En av dem var Elen.<\/p>\n\n\n\n

Helene husket at farens s\u00f8ster Elen brukte en slik lue fram til sin d\u00f8d. Med utgangspunkt i Helenes minner rekonstruerte hun og s\u00f8steren Amanda (1890\u20131969) Elens lue omkring 1938\u20131940.<\/p>\n\n\n\n

Lua er laget av tynt, svart ullstoff. Nederst er den pyntet med et bredt, m\u00f8rkt stoffstykke og et bl\u00e5tt silkeb\u00e5nd. Helt nederst skal en smal, hvit kant v\u00e6re synlig. If\u00f8lge eieren var dette en sv\u00e6rt viktig detalj, selv om hun ikke visste hvorfor. En lignende hvit kant finnes ogs\u00e5 p\u00e5 samiske luer fra andre omr\u00e5der.<\/p>\n\n\n\n

Lua har rynker foran og bak og sn\u00f8ring i nakken. Pullen ligger bakover og kunne v\u00e6re fylt med garn eller lignende. Nedenfor pullen sitter et l\u00f8st, bredt, svart silkeb\u00e5nd som er festet midt foran og midt bak. Lua ble omtalt som gobbagahpir<\/em> eller s\u00e1megahpir<\/em>.<\/p>\n\n\n\n

Fra heftet Sj\u00f8samisk klesbruk i gamle Lyngen<\/em>, https:\/\/www.nb.no\/maken\/item\/URN:NBN:no-nb_digibok_2011010506004<\/em><\/a><\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Helene med lua hun og Amanda rekonstruerte. Foto Ragnhild Enoksen.<\/em><\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n

Bibelen blir i familien<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Hanna Oldine var gift med Nils Hansen (1887\u20131983). Elen var alts\u00e5 Hannas tante.<\/p>\n\n\n\n

Et av barna til Hanna og Nils var Eliva. Hun kalte Elen for \u00abfaster-Elen\u00bb, selv om Elen egentlig var hennes mors faster \u2013 alts\u00e5 tante p\u00e5 farssiden.<\/p>\n\n\n\n

Elivas datter Ella tok senere vare p\u00e5 bibelen. Det er Ellas d\u00f8tre som har l\u00e5nt den ut til museet.<\/p>\n\n\n\n

Dermed har \u00f8nsket Peter Cornelius Astrup skrev i bibelen i 1926 blitt oppfylt: Bibelen er blitt bevart i Elens slekt.<\/p>\n\n\n\n

Elen Andersdatter d\u00f8de i 1930 og ble gravlagt p\u00e5 Sandeng kirkeg\u00e5rd.<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
<\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I utstillingen v\u00e5r kan du se et eksemplar av den f\u00f8rste komplette bibelen som ble utgitt p\u00e5 samisk. Bibelen tilh\u00f8rte Elen Andersdatter fra Fossen i Manndalen og ble gitt til henne i 1926. Om bibelen I januar 1895 ble hele Bibelen for f\u00f8rste gang utgitt p\u00e5 samisk. Det var Norsk Finnemisjon, forl\u00f8peren til dagens Norges… Joatke lohkat Elens bibel<\/span><\/a><\/p>","protected":false},"author":7,"featured_media":51384,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[82],"tags":[],"class_list":["post-51383","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-historie-ogminneinnsamling"],"aioseo_notices":[],"aioseo_head":"\n\t\t\n\t\n\t\n\t\n\t\n\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t