Innsendt av Nils- Petter Nilsen
Peder Kristian Nilsen (1880- 1937) var fisker fra Manndalen. I 1934 leide han båt av fiskekjøper Seines i Bodø, og fiskekjøperen kjøpte fangsten Peder fikk.
Året etter kjøpte han båten «Kjeksen» fra Bindalen. Båten tålte veldig mye «uvær», så den var fin å ferdes med på sjøen.
Etter båtkjøpet fortsatte han å levere fisk til den samme fiskekjøperen i Lofoten. I oversikten fra mars 1936 ser man at leveransene varierte daglig, og fiskeren fikk 11 øre kiloen for fisk, 24 øre literen for lever, og 22 øre literen for rogn.
Da Peder døde i 1937 overtok sønnen Hjalmar båten.
Nils Petter Nilsen forteller:
Men under krigen ble Kjeksen borte…..
Sporløst forsvunnet! Onkel Hjalmar trodde at tyskerne hadde tatt den.
Da krigen var slutt, og folk kom tilbake til Manndalen igjen, begynte Onkel Hjalmar å spørre folk om de visste noe om båten. Han fikk høre om at det var en som kanskje visste noe, og hvem han kunne spørre. Fikk også navn og adresse. Han skrev brev og spurte.
Svaret er å finne under her.
Brevet er gjengitt ord-for-ord, slik det var skrevet med handskrift.
Jeg har original-brevet.
Skrova, 18-2 -45 Herr Hjalmar Solvang.
Jeg har mottatt ditt brev hvor du snakker om den båten du har mista.
Det var nok jeg som tok båten din.
Grunnen var at vi tok den etter at vi mista vår egen båt akkurat samme kvelden som
vi skulle rømme fra Løkvoll igjen. Og hvem som tok den vet vi ikke enda.
Vi rodde derfor over med din båt til Ysteby. Når vi kom dit så gjemte vi båten din
utom bakken i Bergan. Vi dro den ca. 200 meter opp i skogen og så gjemte vi den.
Vi var mange i lag, vi gjemte tre båter dit opp. Der gikk aldri tyskerne hvor vi gjemte båtene.
Du vet at alle sivile var reist for lenge siden fra Olderdalen og omegn. Så der hvor båtene er, der blir den, for der er ingen som leter etter dem mere.
Det var nå skammelig at vi blei å ta båten din, men vi var nødsagt til det når vi mista vår egen båt. Da vi kom til Samuelsberg igjen fant vi noen årestumper i flomålet som tilhørte båten vår.
Så det var godt eksempel på at den var enten sundslått eller var det skøytene som hadde tatt den. Vi har det bra her, frisk alle sammen.
Hilsen X Steinnes
Luholmen Skrova.
Onkel Hjalmar fortalte om dette til meg for lenge siden. Nå kan jeg fortelle hvordan det gikk:
Da Onkel Hjalmar fikk brevet, dro han til Olderdalen for å lete etter båten.
Han gikk langs fjæra ved Bergan. En mann som bodde der ropte på han, og spurte om han så etter en båt. Det bekreftet Onkel Hjalmar. Mannen sa da at han vet om båter, og at mange har vært der og spurt etter båter. Men båtene hadde egne kjennetegn, og han ville ikke fortelle om båtene til folk som ikke eide dem. Han spurte om Onkel Hjalmar sin båt hadde noe som kunne beskrives. Onkel Hjalmar fortalte da at Kjeksen hadde en spesiell reparasjon i kjølen. Det hadde blitt en liten lekkasje der, og den hadde han tettet med å presse inn et skinn-stykke,
som utvidet seg i vann, og tettet lekkasjen. Han hadde stiftet skinnstykket fast til kjølen.
Da sa mannen: «Kom, så skal jeg vise deg båten din».
På den måten kom kjeksen til rette, og kunne være tilbake i fjæra på Løkvoll igjen.
Hjalmar Nicolai Nilsen, privatfoto