MUSEUM
Om museet
Davvi álbmogiid guovddáš / Senter for nordlige folk (DÁG) har samisk museumsansvar for nordlige Midt- Troms og Nord- Troms. Museet skal drive innsamling, dokumentasjon, bevaring, forskning og formidling av regional samisk kultur og historie, og av nordlige folks kulturelle vitaliseringsuttrykk.
I vårt arbeid forholder vi oss til ICOMs museumsdefinisjon:
Musea lea eahpegávppálaš, servodaga bálvaleaddji bissovaš institušuvdna, mii dutká, čoaggá, seailuda, dulko ja gaskkusta ávnnaslaš ja eahpeávnnaslaš kulturárbbi. Museat leat rahpasat álbmogii, olámuttolaččat ja fátmmasteaddjit, ja ovddidit máŋggabealatvuođa ja ceavzilvuođa. Dat doibmet ja gulahallet etihkalaččat ja ámmátlaččat, oktan oktasašgottiid oassálastimiin, ja fállet molsašuddi vásihusaid oahpu, guoimmuheami, smiehttama ja diehto- ja máhttojuohkima dihtii.
Et museum er en ikke-kommersiell, permanent institusjon i samfunnets tjeneste, som forsker på, samler, konserverer, fortolker og formidler materiell og immateriell kulturarv. Museene er åpne for publikum, tilgjengelige og inkluderende, og fremmer mangfold og bærekraft. De opererer og kommuniserer etisk og profesjonelt, legger til rette for bred deltakelse fra samfunnet og tilbyr varierte opplevelser for utdannelse, underholdning, refleksjon og kunnskapsdeling.
Fast utstilling:
De čalbmi ii olat guhkibuidda – Så når øyet ikke lenger
Vår faste utstilling De čalbmi ii olat guhkibuidda – Så når øyet ikke lenger, ble åpnet 6. februar 2024
Der – uendelig langt borte – møtte himmel og hav hverandre. Så når øyet ikke lenger. Men tanker og lengsler svever enda lengre avgårde. For dem er det ingen stengsler, ikke hav og ikke himmel heller. – Bæivve-Algo, Anders Larsen, 1912
Slik starter utstillingen, og tittelen er hentet fra Anders Larsen sin roman Bæivve-Algo, som ble utgitt i 1912. Utstillingen forteller om alt som omfavner vår arv, også alt det som øyet ikke kan se. Den følger sporene til samiske bosetninger i Nord-Troms regionen, og viser at det også er til stede i den tiden vi lever i akkurat nå. Alt dette, og mye mer blir erindret og fortalt fra den fjerne og den nære historien. De kulturhistoriske gjenstandene – Bååstede-gjenstandene er bærende for fortellingene.
Selv om mye er ukjent omkring gjenstandene i dag, er de bærere av tradisjonelle former, symbolikk og ornamentikk. De viderefører stille visdom og tradisjonelle kunnskaper som finnes i språk, duodji, levekår og åndelighet. Historien begynner med alt dette.
Les mer om Bååstede – tilbakeføringen av samisk kulturarv her.
Priser
Inngang: 50,- NOK
Inngang gruppepris: 500,- NOK
Inngang barn og unge opp til 15 år: GRATIS
Omvisning i utstillingene (Varighet 30 minutt til 1 time): 600,- NOK
Kun mulig på bestilling: Omvisning i utstillingene og fortellerstund i gammen med sjøsamisk smakebit (Varighet 2-3 timer): 2000,-
Midlertidig utstilling:
Maskebett og nål
Onsdag 29. januar åpner Nord- Troms museum fiskeriutstillingen Maskebett og nål på Senter for Nordlige folk.
Fiskeri har til alle tider vært en forutsetning for bosetting og overlevelse i Nord-Troms. Gjennom bilder, tekst og gjenstander gir utstillingen Maskebett og nål innblikk i fiskeriene i Nord-Troms fra 1800-tallet fram mot moderniseringen.
Utstillingen står til mai 2025. Velkommen innom!
Fellesskap og utenforskap
10.10.2024- 9.01.2025
«Fellesskap og utenforskap» er en elevutstilling i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse.
Elever fra Manndalen og Olderdalen skole og Indre Kåfjord barne- og ungdomsskole har laget utstillingen.
Den Fremmede
9.10.2024- 9.01.2025
Utstillingen Den Fremmede av Elisabeth Hætta inneholder tekstiler, billedverk og dikt. Disse kretser rundt hen, som er ikledd et sjøsamisk brudeantrekk. Verkene tematiserer identitet, tilhørighet og de ytterste konsekvensene av utenforskap.
Å leve som et fritt menneske i fellesskap med resten av samfunnet er ikke en selvfølge for skeive. Det er en rett som stadig må kjempes for av den enkelte og det skeive samfunnet. Mange skeive har erfaring med intoleranse. Noen har miljøer de kan få støtte hos når det skjer, mens andre må takle dette på egenhånd og i noen tilfeller bli utstøtt fra familie og lokalsamfunn.
Intoleranse er å ikke gi plass til fremmede verdier og levemåter. Det er å ta seg til rette i andres liv og gi dem vanskelige livsvilkår. Forakten som formidles gjennom intoleransen bidrar til å isolere den utsatte fra resten av verden. Gjennom påført skam, depresjon og ensomhet vil den fremmedes liv være i fare. Og for skeive er situasjonen ekstra farefull.
I utstillinga Den fremmede er selvmordsfaren tematisert gjennom en sjøsamisk skeiv brud som er en minoritet i minoriteten. Dette innebærer at hen er ekstra utsatt for intoleranse. Ikke bare fra storsamfunnet, men også fra det samiske samfunnet.
Elisabeth Hætta er norsk-samisk og bosatt i Tromsø. Hennes sjøsamiske slekt kommer fra Kvænangen i Nord-Troms, mens den norske slekta er fra Meløy i Nordland. Elisabeth er vokst opp i Tromsø i et fornorska miljø. Gjennom arbeidet med duodji har hun kommet nærmere sitt samiske opphav, og er opptatt av å ivareta den samiske kulturarven gjennom å ta i bruk tradisjonelle metoder og materialvalg i tekstilarbeidene. Når det gjelder tema er hun er særlig opptatt av å formidle utsatte menneskers utfordringer.
Utstillingen har tidligere vært vist ved Nord-Troms museum.
Sjåbakkenhuset
Dette historiske huset er kjent som både Sjåbakkenhuset og Sjit helvedes kåken. Her bodde Nils Anton Andersen Sjåbakken (1915-1981) og hans mor Anne Margrethe Kristine Mikkelsen (1879-1982). Huset ble bygd da de kom hjem til Manndalen etter evakueringa under 2. verdenskrig. Deres opprinnelige hjem, som alle andre hus i Manndalen, ble brent ned av tyskerne under krigen.
I Nord-Troms og Finnmark ble 11 000 bolighus brent eller jevnet med jorden. Den kontrollerte tilbakeflyttinga myndighetene hadde planlagt måtte legges til side, siden folk strømmet hjemover straks de fikk mulighet til det.
Det lå utfordringer i å fordele materialer og arbeidskraft, og provisoriske brakker ble tilbudt som nødløsning. Gjenreisinga skulle administreres av byggekontorer underlagt Finnmarkskontoret, og det ble opprettet byggekontorer i samtlige kommuner i Nord-Troms.
Kåfjord byggenemnd uttalte følgende i 1946: Dersom Kaafjord ikke blir tilført snarest mulig baade barakker til beboelseshus og uthus og nye materialer til reparasjon og forbedring av de provisoriske hus, ser ikke nemnda annen utveg enn aa foreslaa at det iverksettes reevakuering av en del familier – særlig i Manndalen. I motsatt fall vil nemnda fraskrive seg et hvert ansvar for de familier som i dag er husløse eller bor i jordgammer og bordskjåer som ikke egner seg til vinterbolig for mennesker.
Familien Sjåbakken fikk etterhvert utdelt en brakke til å husvære. Dette skulle være en midlertidig bolig fram til de fikk et skikkelig hus.
Husbanken ble opprettet i 1946. Erstatningen folk fikk for krigsskadene ble tatt hånd om av Husbanken, og sammen med erstatningen skulle gunstige lån i banken gi grunnlag for at gjenreiserne selv skulle bygge permanente hus med lån i Husbanken. De fleste krigsskadelidte hadde ikke økonomiske muligheter til dette. Kåfjord kommunestyre fremhevet at så med så høye egendeler som Husbanken krevde, ville deler av befolkningen bli tvunget til en framtidig brakketilværelse, og den planlagte gjenreisninga ville stoppe opp.
Så krevde myndighetene betaling for materialene de hadde fått i den første fasen etter tilbakekomsten til hjembygdene. De som ikke betalte, ville bli fratatt krigsskadeerstatning, lød trusselen. Sjåbakkenhuset ble taksert til 2700 kroner, en sum som på den tiden tilsvarte en årslønn. Kravene satte naturlig nok sinnet i kok hos folket. Sjåbakken var imidlertid den eneste som protesterte, og han skrev et brev i rettmessig sinne. Han syntes huset var altfor dårlig og nektet å betale. Midlertidig husløsning ble permanent, og Anton og Ane bodde i kåken hele sitt liv.
Sjåbakkenhuset er en av de få autentiske boligene fra tiden etter 2. Verdenskrig, og vitner om en nær fortid, som allerede er i ferd med å bli glemt. Sjåbakkens brev, og huset til Anton og Ane skal holde minnet om evakuering, gjenreising og etterkrigstid levende her i Manndalen
Ønsker du å besøke Sjåbakkhuset send en e-post til: post@nordligefolk.no eller ring: +47 91104059.
Pris: 100 kr
Les mer om sjit helvedes kåken her:
https://nordligefolk.no/sjosamene/historie-religion/sjabakkhuset-eller-sjit-helvedes-kaken/
Samling
«Museer har plikt til å anskaffe, bevare og utvikle samlinger som bidrag til å sikre samfunnets naturarv, kulturarv og vitenskapelige arv (…) I dette samfunnsansvaret ligger forvalteroppgaver som inkluderer aktsomhetsplikt, langsiktig vern, dokumentasjon, tilgjengelighet og avhending under ansvar.» ICOMs museumsetiske regelverk
Utstillinger
Museet har egen fast utstilling og 3- 4 midlertidige utstillinger årlig.
De čalbmi ii olat guhkibuidda – Så når øyet ikke lenger, fast utstilling
Tidligere utstillinger
VISUALIZING ARCTIC VOICES 10.7.2024 – 1.10.2024
Utstillingen skal gjennom bilder av Arktis (ca.1750-1930) fortelle og undersøke sporene som finnes av urfolks biografier, kultur og opplevelser i møte med koloniale aktører.
Bildene er knyttet til urfolk, landskap og dyr i Sápmi, Kalaallit Nunaat (Grønland), Inuit Nunangat (Nord-Canada) og Alaska i en periode med økt kolonialt press og kontakt. Bildene bindes sammen av at de oppsto i møter mellom mennesker fra ulike kulturer, og med ulike agendaer og forståelser av relasjoner til mennesker, dyr, natur og kultur. Kunstutstillingen undersøker hvordan historiske bilder kan tas tilbake og mulig berike arktiske urfolks historie og kultur i dag.
I utstillingen møter du verk av blant annet de samiske kunstnere Outi Pieski, Anders Sunna, Raisa Porsanger, Áillohaš/Nils Aslak Valkeapää (1943-2001) og Aage Gaup (1943-2021), samt den grønlandske kunstneren Bolatta Silis-Høegh og Sugpiat antropolog, kurator og kunstner Sven Haakanson. Deres bidrag til utstillingen inviterer til samtaler om repatriering, revitalisering og måter å dekolonisere historien på.
Visualizing Arctic Voices er et samarbeid mellom Arctic Voices-prosjektet, Riddu Riđđu Festivála, Senter for Nordlige Folk og RiddoDuottarMuseat, samt bidrag fra Fridtjof Nansens Institutt.
Utstillingen har mottatt midler fra Norges forskningsråd, Nordisk kulturfond, Fritt Ord, NAPA – Nordisk institutt på Grønland og Likestillings- og mangfoldsutvalget ved UiT.
Velkommen til en reise gjennom bilder fra Arktis som forteller glemte og underkjente historier til publikummet! Vi håper kunstutstillingen vil bidra til gode samtaler om revitalisering, repatriering og metoder å dekolonisere historien på.
Utstillingskatalog: https://www.arcticvoices.space/exhibtion
Om utstillinga, skrevet av Inger Elin Utsi, UiT Unik utstilling om skjult arktisk historie | UiT
Bjørnespor 6.2.2024 – 21.06.2024
Bjørnespor var en utstilling om bjørn og mennesker i Nord-Troms gjennom 5000 år. Utstillingen var laget av Nord-Troms museum i samarbeid med Goržži mánáidgárdi/ Fossen barnehage.
Bjørnen har bestandig fascinert oss mennesker. Den har vært fryktet, men også dypt respektert, og den har inspirert utallige fortellinger og myter. I denne utstillingen ser vi hvordan bjørn og menneske har levd side om side i Nord-Troms gjennom 5000 år.
Utstillingen er delt opp i to deler, hvor den ene delen er laget av ungene på Goržži Mánáidgárdi/Fossen barnehage. De har vekket bjørnen til live gjennom mange ulike illustrasjoner. Ungene har malt, tegnet og gravert elementer fra bjørnen, og vist hvor unik bjørnen er.
Den andre delen av utstillingen handler om bjørnen. Her kan man lese om bjørnen i samisk gammel tro, om symbolikken på runebommen og samspillet mellom våres verden og den åndelige verden. Videre fortelles det om helleristningene av bjørnen og hvordan vi som mennesker har levd side om side med Den Store Brune. Her kan du også lære om hvor Teddybjørnen kommer fra. Historier om bjørnen er mangfoldig, men en ting er sikkert, og det er det at bjørnen er et høyt respektert dyr.
Prosjekter
Senteret har stadig prosjekter knyttet til kulturarv. Disse blir dokumentert gjennom fotografier, båndopptak, filmer og lydintervju. Sentrale temaer har vært duodji, næringskombinasjoner, primærnæringer, boformer, levekår, ritualer, klestradisjoner, mattradisjoner etc.
Kopiering av rátnu / grene
Som del av Bååstedeprosjektet, tilbakeføring av samisk kulturarv, har Dávvi álbmogiid guovddáš kopiert en av grenene som inngår i prosjektet.
Bakgrunn er ønsket om at enkelte gjenstander som inngår i Bååstedeprosjektet, skulle kunne framvises både på de samiske museene og hos Norsk folkemuseum, og at dette løses ved at enkelte gjenstander kopieres.
For DÁG sin del omfattet dette en av grenen som inngikk i prosjektet, gjenstand nr NFSA 3655, som er vevd av Nils Oppervoll fra Manndalen i 1958.
Målet med kopiering er også bevaring og styrking av tradisjonelle samiske produksjonsprosesser (immateriell kulturarv) ut ifra et samisk perspektiv, fra materialer til ferdig produkt.
Kopieringsprosjektet er også et kunnskapsoverføringsprosjekt, der det gjøres grundig dokumentasjon av prosessen, inkludert materialkunnskap.
Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Manndalen husflidslag, der medlemmene har innehar den beste kompetansen på samisk greneveving. Kjellaug Isaksen hadde ansvar for den praktiske gjennomføringen og dokumentasjon. Prosjektansvarlig var Henrik Olsen.
Máhtut prosjektet
MÁHTUT – Samisk kunnskap og praksis i grønn omstilling har som mål å fremme og bevare tradisjonell samisk livsoppholdskompetanse, kunnskap og praksis i samiske samfunn i ulike deler av Sápmi.
Det er et treårig prosjekt finansiert av Interreg Auroras Sápmi-program.
Prosjektets hovedsamarbeidspartner (EU) er Universitetet i Lappland.
De andre partnerne er Sámi oahpahusguovddáš (Anár), Várdduo, Senter for sameforskning ved (Umeå universitet) og Norges arktiske universitetsmuseum (Tromsø). Senter for nordlige folk er en av flere samiske partnere i prosjektet.
Foto: Besøk på Vatnegården i Manndalen. Fotograf Henrik Olsen
Les mer om Máhtut prosjektet her: mahtutproject.com