Archives for februar 2021

Hva: Konsert med SlinCraze
Hvor: Davvi álbmogiid guovddáš / Senter for nordlige folk, kultursalen
Når: 16. april
Tid: Konserten strater kl. 21.00. Kafeen er åpen fra 19.30.
Arrangører: Davvi álbmogiid guovddáš og Riddu Riđđu
Billettpris: 160,-

Kjøp billett

Rapperen SlinCraze er kjent for å sine tankevekkende tekster og hardtslående rap stil. Uredd og ufiltrert tar han opp temaer som mange opplever som tabu og kontroversielle. Både i og utenfor de samiske miljøene har han blitt betegnet som et troll, når han gjennom musikken tar oppgjør med alle former for mobbing, fordommer og rasisme.

Allerede som 14 åring fortalte rapperen Nils-Rune Utsi fra Mazé i Finnmark, om sine egne opplevelser med mobbing, og løftet dermed dette temaet opp på nasjonalt nivå. Han har siden den gang etablert seg som en av Sápmis viktigste unge stemmer, og hans samiskspråklige rap har blitt lagt merke til langt utenfor landegrensene. For dette har han mottatt flere priser og utmerkelser. Han har spilt for Kong Harald og avholdt konsert i FN-bygningen i New York. For sin deltakelse i stykket Vidas Extremas satt opp av det samiske nasjonalteateret – Beaivváš, vant han både Heddaprisen og Kritikerprisen. I 2020 ble han tildelt Áillohaš musikkpris.

SlinCraze har gitt ut fem album. Den siste «Jesus Kristus», inneholder også flere spor på norsk. Låta «Krigstrommer» er dedikert til reindriftssamen Jovsset Ante Sara, som i flere år har hatt en pågående sak mot staten.

– Hver gang jeg gjør noe kontroversielt, blir det hata på og debattert og diskutert, mens når andre samiske kunstnere fronter de fine og stereotypiske tingene om samer, blir de enten hyllet eller ignorert. Selv om man i prinsippet gjør helt samme ting. Uttrykker seg.

SlinCraze i intervju med Subjekt 2019

Vi lover en konsert som både engasjerer, motiverer og inspirerer, når raptrollet inntar scenen vår 26. mars.

Vi gleder oss!

Hva: Åpning av utstilling: Buot iežan bohccuid dovddan – Karen Anna ja su siida / Alle mine rein kjenner jeg – Karen Anna og hennes
Hvor: Davvi álbmogiid guovddáš / Senter for nordlige folk, Galleriet
Når: 1. februar
Utstillingsperiode: 1. februar – 16. april

«Verden forandrer seg stadig, og slike bilder blir viktige for ettertida».

Karen Anna Nilsdatter Logje Gaup, 1986

Slik ordla reindriftsutøver Inga Karen Anna Nilsdatter Logje Gaup seg til fotograf Grete Andrea Kvaal, da de første bildene av henne ble tatt i 1986.

Dette var begynnelsen på utstillingen som dokumenterer Karen Annas daglige liv som reindriftsutøver. Utstillingen består av svart-hvitt fotografier tatt i perioden 1986-1993, og kortfilmen «Alle mine rein kjenner jeg» fra 2020, der Grete Andrea Kvaal har regien og Karen Annas barnebarn, Ànne Katjá Nilsdatter Gaup, er filmfotograf.

Karen Anna, født i 1938, lever sitt liv på flytting etter reinen, om våren på vinterbeite i Kautokeino til sommerbeitet på Arnøya, om høsten tilbake til vinterbeitet. I 1989 ble hun enke, men dette stoppet henne ikke fra å drive reindrift.  

I filmen møter vi Karen Anna som reflekterer over sitt lange og begivenhetsrike liv, vel 30 år etter at fotografiene ble tatt. Hun er 81 år og fremdeles aktiv i reindrifta.

«Det er alltid så artig å stå opp tidlig og jobbe med reinen, uansett årstid. Det er det største».

Karen Anna Nilsdatter Logje Gaup, 2020

Ville synliggjøre kvinner i reindrifta

Kunstner Grete Andrea Kvaal er født og oppvokst i Tromsø. Hennes målsetting med prosjektet har blant annet vært å synliggjøre og løfte frem kvinnenes viktige stilling i reindrifta. 

– Da jeg vokste opp så jeg mange bilder av menn med rein, men ingen av kvinner Jeg visste at reindriften og kvinnenes stilling var i sterk endring, og ønska å feste på film motiver som ville forsvinne, sier Kvaal, om bakgrunnen for prosjektet.

Fotografi er Kvaals kunstneriske uttrykk. Hun arbeider for det meste med analog sort-hvitt, men har i de senere år også tatt i bruk farger og digital fotografering. Prosjektene varer ofte over flere år. 

Utstillingen gir et tidsbilde av kvinner i reindrifta, og Kvaal håper at spesielt unge vil lære noe av utstillingen. 

– Ved å synliggjøre den nære fortid, vil de kunne knytte bånd tilbake til sine formødre og forfedre, og få ta del i deres erfaring og kunnskap, sier Kvaal.

Prosjektet «Karen Anna og hennes siida» resulterte også med bokutgivelse i 2001.

Utstillingen er Sametinget, Samfunnsløftet, Norsk Kulturråd og Fritt Ord.

 Andre prosjekt av kunstneren er den prisbelønte stillbildefilmen «Dagbok fra en avskjed» (2003) om kusinens død. For tiden arbeider hun med serien «Et forunderlig liv», bilder som tar for seg blomstens korte liv og forvandling. I tillegg til bok, film, innkjøp og offentlige utsmykninger, er Kvaals prosjekt formidlet ved multimedia, undervisning og utstillinger i inn- og utland.

På grunn av situasjonen rundt covid-19 blir det ingen arrangement rundt åpningen.

Kjære søstre og brødre,

I dag er den samiske nasjonaldagen.

På denne dagen bruker vi å møtes til store feiringer over hele Sápmi – noen feirer en hel uke – men på grunn av pandemien må vi dessverre begrense våre møter.

Det siste året har virkelig vist meg hvor viktige samiske møteplasser er for oss. Vi trenger samiske festivaler og arrangementer, ikke bare fordi vi vil ha kulturopplevelser, men fordi vi trenger å møte andre samer på arenaer hvor vi ser verden fra et samisk perspektiv. Vi trenger steder der vi er i flertall og andre er våre gjester. Og selvfølgelig for å ha det artig sammen.

Vi samer er ett folk, selv om vi bor i fire land. Stengte landegrenser er et stort problem i vår hverdag, for landegrensene går på tvers av våre slekter, vennskap og våre marker.

I dag er det samenes nasjonaldag, en felles dag for feiring i hele Sápmi. Hverdagen er utfordrende for oss akkurat nå, med mye usikkerhet. Men denne dagen har alltid vært en dag for feiring, og markerer det første samiske landsmøtet i Tråante i 1917. Vi trenger å feire, og vi har mye å glede oss over: samisk språk og kultur er stadig mer synlig i det offentlige rom.

Jeg ser store forandringer her i Kåfjord: da bestefar vokste opp var ikke samisk mye verdt – mens da mamma var voksen fikk hun jobb på grunn av sin samiskkunnskap. Da jeg begynte på Manndalen skole i -97 var det ikke mange i gákti å se – nå brukes gákti overalt og i alle sammenhenger. For 20 år siden skjøt folk på samiske veiskilt – mens de som vokser opp i dag ikke skjønner at det går an.

Jo ting har virkelig endret seg. Og jeg er stolt over å komme fra Kåfjord, fra våre seige formødre som har klart seg her og som ikke har gitt seg ved motgang – om det har stormet fra Kåfjord byggekontor mot Anton Sjåbakken eller fra landmåleren og Statskog mot bygdefolkets rettigheter til å eie jord.

Det var samhold og hjelpsomhet som gjorde at de klarte seg da, og som fortsatt gjør at vi har mye i vår lille kommune. Her i Kåfjord er det tre husflidslag, hvert med eget bygg, i mange år klarte eldrehjemmet seg takket være frivillige som kom med kjøtt og potet, vi har omså kor mange frivillige lag og foreninger, og mange engasjerer seg i mer enn en forening. Og vi har fiskefestival og den verdenskjente urfolksfestivalen Riddu Riđđu. Ingenting av dette hadde vært mulig uten den enorme frivillige innsatsen. Det er gode verdier å ta vare på for fremtiden.

Jeg syns det passer fint å tenke på plassen samiskhet har nettopp i dag. Og selv om vi ikke kan feire som vanlig, så er dette fortsatt vår dag. Det er mulig å markere dagen på andre måter: båle ute med venner, høre på samisk musikk og spise samisk mat.

Det beste jeg vet med samefester og feiringer er å se alle koftekledte. For det finnes ikke et finere plagg. Og dagen i år er annerledes enn andre nasjonaldager. Men kanskje dette er året vi ikke skal stresse for å rekke noe som helst og året vi har all verdens tid til å pynte oss.

Og når alt dette er over skal vi møtes til verdens største samefest.

Gratulerer med dagen!