Ukategorisert

Hva: Musikal: Fanget av nordlyset
Når: 19. oktober, kl. 18.00
Hvor: Davvi álbmogiid guovddáš / Senter for nordlige folk, kultursalen
Scenespråk: nordsamisk

Dette er det gamle sagnet “Gutten som terget nordlyset” i modernisert versjon, og er historien om en jente som må gjennom en mytisk reise for å finne lillebroren som ble tatt av Nordlyset.

Det hele starter hjemme hos en helt vanlig familie anno 2020, med mor, far, datter og lillebror. Jenta blir sendt ut for å hente hjem lillebroren, og når de er på vei hjem i vintermørket, bestemmer lillebroren seg for å erte nordlyset. Han har nemlig hørt at noe vil skje hvis man gjør det. Jenta tror at dette bare er gammel overtro, og gjør ingenting for å hindre ham i å erte Nordlyset og ja, det merkelige skjer: Nordlyset flammer voldsomt til og rykker gutten opp til seg, han blir borte, og ingen tror på jenta når hun forteller hva som skjedde. Men bestefar husker fremdeles hva de gamle fortalte da han var liten. Jenta må gjennomføre en gåtefull reise for å finne ut hvordan man kommer seg opp til Nordlyset.

Av: Nils Gaup
Dramaturg: Knut Walle
Instruktør: Nils Gaup
Koreograf: Marte Fjellheim Sarre
Komponist: Roger Ludvigsen
Musikere: Roger Ludvigsen og Anthoni Hætta
Scenograf: Ole Thomas Nilut
Kostymedesign: Sara Ellen Anne Buljo Eira
Lysdesign: Øystein Heitmann
Maskedesign: Trude Sneve
Video/film: Andreas Ausland
Skuespillere: Marte Fjellheim Sarre, Elin Kristina Oskal, Nils Henrik Buljo, Egil Keskitalo, Iŋgor Ántte Áilu Gaup, Mary Sarre

Hva: Åpning av utstillingen Sjøsamiske spor av Christin Løkke
Når: 2. oktober, kl. 14.00
Hvor: Davvi álbmogiid guovddáš / Senter for nordlige folk, Galleriet
Utstillingsperiode: 2. – 29. oktober

Christin Løkke er bosatt i Møre, men det er minnene fra en oppvekst i nord som har preget hennes kunst de siste årene. Løkkes sjøsamiske besteforeldre holdt til i Oksfjordhamn i Nordreisa, og hun beskriver stedet som et holdepunkt i hennes liv. Først i voksen alder oppdaget Løkke at de snakket samisk og at steder rundt i huset hadde samiske navn. Samiske navn og ord ble brukt, uten at de visste at det var samisk. 

– Bestemor drev jorda og bestefar var fisker. De opplevde å miste alt under fornorskingsprosessen, og evakueringa under krigen. Ikke bare eiendeler, men også sin kulturelle bakgrunn og tradisjoner, forteller Løkke.

Dette ble utgangspunktet for Løkkes søken og forskning på sin egen kulturelle bakgrunn. 

Hard fornorskingspolitikk og krigen fjernet nesten alle spor etter den sjøsamiske kulturen. Historien forteller om skam, fortvilelse over å miste kjære på havet, evakuering under krigen, eiendeler ble gravd ned i sanden og et hardt liv med trange kår. Men samtidig en livsvisdom, omsorg og raushet mot hverandre. De hadde tid, og familien var viktig.

– I arbeid med skulptur og bilder ønsker jeg å formidle det harde livet de levde, sjøsamisk og nordfolkets historie og gi et innblikk i levd liv. Skulpturene har et røft uttrykk og skal gi mulighet til undring og refleksjon, samtidig som de forteller en sterk historie. Bildene er hverdagshistorie og levd liv, gjerne med flere generasjoner sammen, sier Løkke.

Om Christin Løkke

Løkke vokste opp i Nordreisa, Tromsø og Vesterålen, men er nå bosatt i Møre. Hennes bilder og skulpturer viser en sterk tilknytning til Nordnorsk kultur og historie. Fornorskningsprosessen, krigsminner og sjøsamisk kultur står sentralt i arbeidet.

Løkke tar for tiden en mastergrad i design, kunst og håndverk ved Universitetet i Sørøst-­Norge. I tillegg har hun lærerutdanning fra Høgskolen i Sør-­Trøndelag, NTNU og kunstfag fra Nord universitet.

Løkke har stilt ut ved flere kunstforeninger, og i 2020 ved Statens kunstutstilling, Høstutstillingen «Rodd fiske».

Om Rodd fiske:

Etter endt fisketur i Finnmark lå sjarken med fiskerne Odd Andersen og Edvin Johansen fra Oksfjordhamn, i Skjervøy havn. Om natten ble den 23 fots sjarken kjørt i senk av båten M/S Salangen, og ble totalt smadret. De våknet opp i havet og greide så vidt å komme seg til land. Båten sank med hele lotten på 3000kr. Siden de forliste i egen kommune, selv om det var langt hjemmefra, dekket ikke forsikringa nye klær og kost. De måtte på bygda og be om hjelp. 

Hjemmesiden til Christin Løkke

På programmet står interessante og lærerike foredrag, kulturvandring i Svartskogen, musikk og ikke minst åpning av Marj-Inger huset i Kjerringdalen. I den forbindelse åpnes også separatutstillingen Várit leat seammát – Men fjellan e de samme av den prisbelønte Kåfjordkunstneren Gjert Rognli.

Foredragene og åpningene er gratis for publikum.

Mandag kl. 18.00 er det middagsservering på Davvi álbmogiid guovddáš / Senter for nordlige. Dersom du vil delta på denne ønsker vi påmelding snarest:

Meld deg på til:

Du kan melde deg på til Svein O. Leiros telefon 957 93799 eller e-post svein@nordligefolk.no

Program:

Mandag 6. september

14.00
Åpning av Marj-Inger huset, v/ Sametingsråd Henrik Olsen.
Åpning av utstillingen Várit leat seammát – Men fjellan huset av Gjert Rognli.
Kulturelt innslag v/ Daniel Wikslund.

Se arrangementet på Facebook

17.00
Velkommen v/Svein Leiros, v/ daglig leder Davvi álbmogiid guovddáš / Senter for nordlige folk.

17.05
Kort presentasjon av program og anledning av konferansier Henrik Olsen.

17.15
Kulturelt innslag v/ Øystein Fredriksen og Daniel Wikslund.

17.25
Årøya – fra handelssted til kystfort, v/ Lise Brekmoe, Nord-Troms museum.

Se arrangementet på Facebook

18.00 Middag

Meld deg på middag:

Svein O. Leiros telefon 957 93799 eller e-post svein@nordligefolk.no

18:40
Kulturelt innslag V/ Øystein Fredriksen og Daniel Wikslund.

19.20
Bjørnegravene i nord: spor etter samisk bjørnekult og bein i huler og ur, v/ Ingrid Sommerseth, UiT.

Vel hjem!

Tirsdag 7. september

12.00
Kulturvandring med Tor Mikalsen i Čáhput / Svartskogen. Kaffe og noe å bite i ved Muil hytta.

18.00
Velkommen v/ Svein O. Leiros.

18.05
Offerplasser eller ulvefeller? En studie av steinringer i samiske landskap, v/ Marte Spangen, UiT.

18.45
Arkeologiske utgravinger av den eldste markedsplassen i Skibotn, v/ Gørill Nilsen, UiT.

19.30
Salmer i Gaivuotna Kåfjord, v/ Liv Rundberg

20.00
Vel hjem!

Få med deg disse spennende foredragene under kulturminnedagene:

Årøya fra handelssted til kystfort, v/Lise Brekmoe, Nord-Troms museum.

De siste tre årene har Nord-Troms museum samarbeidet med Sametinget, Senter for nordlige folk og Troms og Finnmark fylkeskommune om kartlegging av historier og kulturminner på Årøya/Vuorri i Lyngenfjorden. I foredraget ser vi på kulturminnene som har blitt registrert og hva de kan fortelle oss om øyas historie. Både handelshistorie, utmarksbruk og ikke minst okkupasjonsmaktens virksomhet i løpet av 2. verdenskrig.

Se arrangementet på Facebook

Mandag 6. september kl. 17.25, kultursalen, Senter for nordlige folk

Offerplasser eller ulvefeller? En studie av steinringer i samiske landskap, v/ Marte Spangen, UiT.

I Finnmark og Nord-Troms har en spesiell type steinringer blitt tolket som samiske offerplasser. Etterhvert har dette blitt en vanlig tolkning av alle slags steinringer i både samiske områder og områder uten kjent eldre samisk bosetning. Stemmer det at steinringer er samiske offerplasser, eller kan de ha andre forklaringer – både i Finnmark og Troms og i andre områder?

Tirsdag 7. september kl. 18.05, kultursalen, Senter for nordlige folk

Se arrangementet på Facebook

Arkeologiske utgravinger av den eldste markedsplassen i Skibotn, v/ Gørill Nilsen, UiT

Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi ved UiT har i 2019-2021 gjennomført utgravinger på den eldste markedsplassen i Skibotn. I foredraget blir de foreløpige resultatene presentert.

Se arrangementet på Facebook

Tirsdag 7. september kl. 18.45

Bjørnegravene i nord: spor etter samisk bjørnekult og bein i huler og ur, v/ Ingrid Sommerseth, UiT.

I Norge har vi arkeologiske spor etter 30 bjørnegraver med bjørnebein datert fra jernalderen og frem til ny tid.

Ei av gravene i Nord-Troms ble blant annet funnet på Årøya i Lyngen. Gravskikken og skriftlige kilder viser at bjørnebeinene ble behandlet med respekt, og omsorgsfullt plassert i huler og i ur.
Dette er spor etter rituelle begravelser knyttet til den gamle samiske religionen for å hedre dyret og sikre ny jaktlykke.

Praksis rundt den gamle samiske bjørnekulten er også en felles tradisjon for hele Sápmi.

Se arrangementet på Facebook

Mandag 6. september, kl. 19.20, Kultursalen, Senter for nordlige folk.

Åpning av Marj-Inger huset

Huset etter Marj-Inger er satt i stand slik at besøkende kan få et innblikk i hennes liv og virke. Marj-Inger var født på slutten av 1800 tallet. Hun flyttet fra huset i 1976. Huset sto slik hun hadde forlatt det med innbo og klær. Etter hvert som årene gikk tok forfallet overhånd. Ved istandsetting av huset ble det tatt vare på og dokumentert; både hjemmesnekra møbler, arbeidsredskapet, kopper/kar og klær etter henne. Mye av dette er tilbakeført til huset.

Det fortelles om Marj-Inger at hun var en dame med bein i nesen. Hun bodde alene og livnærte seg på strøjobber, skinnarbeid og litt salg av høy. Alle i bygda viste hvem hun var og det er bevart en rekke fortellinger om henne. Det fortelles at få turte si henne imot, men at hun var veldig glad i de unge. For mange ungdommer var derfor det lille huset hennes en samlingsplass. Historiene om henne skal samles inn og formidles.

Restaureringen av huset og formidlingen av Marj-Ingers liv og virke er støttet av Sametinget.

Åpning av utstillingen Várit leat seammát – Men fjellan e de samme

Samtidig som vi åpner Marj-Inger huset åpner vi også en separatutstilling med den prisbelønte Kåfjordkunstneren Gjert Rognli.

I utstillingen Várit leat seammát – Men fjellan e de samme har Rognli tematiserer og dokumentert forfallet som skjer i de sjøsamiske områdene i nord, og menneskene som forsvinner med sin gamle viten om naturen og livet.

Utstillingen består av 14 foto fra de ulike bygdene i Kåfjord og en filmsnutt. 

Gjert Rognli åpner selv utstillingen.

Mandag 6. september kl. 14.00, Marj-Inger huset, Kjerringsdalen.

Arrangementet på Facebook

Samtidig som det er sterke normer for taushet i Sápmi lever vi i ei tid der det snakkes mer og mer åpent og offentlig om kropp, kjønn og seksualitet. Riddu Riđđu ønsker å støtte denne utviklinga og bidra til en mer åpen samtale om disse viktige temaene. Hvordan skal vi komme videre som samfunn? Hvilke holdninger vil vi overføre til dagens unge og kommende generasjoner?

For at samtalen skal bli meningsfull må vi ta utgangspunkt i vår egen kultur og ta hensyn til vår historie.

Årets utstilling på Riddu Riđđu undersøker forholdet til kropp, kjønn og seksualitet i et samisk perspektiv. Utstillingen viser verk fra kunstnere som nærmer seg temaene på ulike måter og gjennom ulike medier.

Jaskatvuođa maŋŋá: Sexy Sápmi er et samarbeid mellom Riddu Riđđu og Senter for nordlige folk. Utstillinga produseres av Ellen Berit Dalbakk og er finansiert av Nordisk kulturkontakt og Troms og Finnmark fylkeskommune.

Hva: Konsert PIL & BUE
Hvor: Davvi álbmogiid guovddáš  / Senter for nordlige folk
Når: 3. september, kl. 20.00

Kjøp billetter

– Jeg spilte på Senter for nordlige folk i høst, og hadde en kjempefin opplevelse. Flotte folk og veldig fin konsertsal. Det var et entusiastisk publikum som virket sultne på konsert. Jeg håper vi kan treffe like bra nå, når vi skrur opp energinivået en femten-seksten hakk med Pil & Bue, sier Petter.

– Nå skal vi kjenne at vi lever igjen, lover han.

– Dette blir våre første offentlige konserter sammen som Pil & Bue, og vi gleder oss enormt, sier han.

Ny trommis

For, etter tre års pause returnerer nemlig bandet med store endringer i besetningen. Gitarist og sanger Petter Carlsen får selskap fra trommis Gøran Johansen, etter at bandets opprinnelige trommis Aleksander Kostopoulos har blitt nødt til å prioritere annerledes.

– Aleksander ønsket at jeg skulle fortsette med det vi hadde startet, etter at han dessverre måtte forlate bandet. Jeg har spilt med Gøran i flere år i andre band. Han er en fantastisk trommis og jeg følte det var naturlig at han skulle være med å sette sitt preg på Pil & Bue i bandets neste kapittel, sier Petter.

Pil & Bue ble startet i 2013, og har gitt ut til album. Flere av bandets singler har blitt brukt flittig i Tommy Wirkolas filmunivers, hvor blant annet låta «Fire» fikk æren av å lydsette rulleteksten på Hollywood blockbusteren «What Happened To Monday». Bandet har turnert flittig over hele landet, og har også vært et par runder ute i Europa.