Ukategorisert

Hva kan du om sjøsamisk kultur? Alle svarene finnes på nordligefolk.no.

1. Sjit helvedes kåken er en kjent sjøsamisk turistattraksjon. Hva heter mannen som bygde den etter krigen?
2. Hva er en silbarahka?
3. Hva er det samiske navnet på den sjøsamiske tradisjonsretten rognbollesuppe?
4. Hva kalles gresset som skal holde komagene varme?
5. Hva er det samiske navnet på bygda Skardalen?
6. Til hvilket sagn knyttes Bonkholmen?
7. Riddu Riđđu er navnet på den kjente urfolksfestivalen som finner sted i Manndalen hver sommer. Hva betyr navnet?
8. Hvilket år vant befolkningen i Manndalen en historisk seier over staten? Den kjente Svartskogdommen.
9. Hva heter den folkekjære forfatteren som blant annet har gitt ut Raija-serien?
10. En ung sjøsame fra Birtavarre ble i 2019 kjent for kleskolleksjonen Den samiske halvtimen. Hva heter hun?

Send dine svar til:

post@nordligefolk.no

innen 30. mars kl. 12.00

Hva: Konsert med SlinCraze
Hvor: Davvi álbmogiid guovddáš / Senter for nordlige folk, kultursalen
Når: 16. april
Tid: 20.00
Arrangører: Davvi álbmogiid guovddáš og Riddu Riđđu
Billettpris: 160,-

Kjøp billett

Rapperen SlinCraze er kjent for å sine tankevekkende tekster og hardtslående rap stil. Uredd og ufiltrert tar han opp temaer som mange opplever som tabu og kontroversielle. Både i og utenfor de samiske miljøene har han blitt betegnet som et troll, når han gjennom musikken tar oppgjør med alle former for mobbing, fordommer og rasisme.

Allerede som 14 åring fortalte rapperen Nils-Rune Utsi fra Mazé i Finnmark, om sine egne opplevelser med mobbing, og løftet dermed dette temaet opp på nasjonalt nivå. Han har siden den gang etablert seg som en av Sápmis viktigste unge stemmer, og hans samiskspråklige rap har blitt lagt merke til langt utenfor landegrensene. For dette har han mottatt flere priser og utmerkelser. Han har spilt for Kong Harald og avholdt konsert i FN-bygningen i New York. For sin deltakelse i stykket Vidas Extremas satt opp av det samiske nasjonalteateret – Beaivváš, vant han både Heddaprisen og Kritikerprisen. I 2020 ble han tildelt Áillohaš musikkpris.

SlinCraze har gitt ut fem album. Den siste «Jesus Kristus», inneholder også flere spor på norsk. Låta «Krigstrommer» er dedikert til reindriftssamen Jovsset Ante Sara, som i flere år har hatt en pågående sak mot staten.

– Hver gang jeg gjør noe kontroversielt, blir det hata på og debattert og diskutert, mens når andre samiske kunstnere fronter de fine og stereotypiske tingene om samer, blir de enten hyllet eller ignorert. Selv om man i prinsippet gjør helt samme ting. Uttrykker seg.

SlinCraze i intervju med Subjekt 2019

Vi lover en konsert som både engasjerer, motiverer og inspirerer, når raptrollet inntar scenen vår 26. mars.

Vi gleder oss!

Hva: Åpning av utstilling: Buot iežan bohccuid dovddan – Karen Anna ja su siida / Alle mine rein kjenner jeg – Karen Anna og hennes
Hvor: Davvi álbmogiid guovddáš / Senter for nordlige folk, Galleriet
Når: 1. februar
Utstillingsperiode: 1. februar – 16. april

«Verden forandrer seg stadig, og slike bilder blir viktige for ettertida».

Karen Anna Nilsdatter Logje Gaup, 1986

Slik ordla reindriftsutøver Inga Karen Anna Nilsdatter Logje Gaup seg til fotograf Grete Andrea Kvaal, da de første bildene av henne ble tatt i 1986.

Dette var begynnelsen på utstillingen som dokumenterer Karen Annas daglige liv som reindriftsutøver. Utstillingen består av svart-hvitt fotografier tatt i perioden 1986-1993, og kortfilmen «Alle mine rein kjenner jeg» fra 2020, der Grete Andrea Kvaal har regien og Karen Annas barnebarn, Ànne Katjá Nilsdatter Gaup, er filmfotograf.

Karen Anna, født i 1938, lever sitt liv på flytting etter reinen, om våren på vinterbeite i Kautokeino til sommerbeitet på Arnøya, om høsten tilbake til vinterbeitet. I 1989 ble hun enke, men dette stoppet henne ikke fra å drive reindrift.  

I filmen møter vi Karen Anna som reflekterer over sitt lange og begivenhetsrike liv, vel 30 år etter at fotografiene ble tatt. Hun er 81 år og fremdeles aktiv i reindrifta.

«Det er alltid så artig å stå opp tidlig og jobbe med reinen, uansett årstid. Det er det største».

Karen Anna Nilsdatter Logje Gaup, 2020

Ville synliggjøre kvinner i reindrifta

Kunstner Grete Andrea Kvaal er født og oppvokst i Tromsø. Hennes målsetting med prosjektet har blant annet vært å synliggjøre og løfte frem kvinnenes viktige stilling i reindrifta. 

– Da jeg vokste opp så jeg mange bilder av menn med rein, men ingen av kvinner Jeg visste at reindriften og kvinnenes stilling var i sterk endring, og ønska å feste på film motiver som ville forsvinne, sier Kvaal, om bakgrunnen for prosjektet.

Fotografi er Kvaals kunstneriske uttrykk. Hun arbeider for det meste med analog sort-hvitt, men har i de senere år også tatt i bruk farger og digital fotografering. Prosjektene varer ofte over flere år. 

Utstillingen gir et tidsbilde av kvinner i reindrifta, og Kvaal håper at spesielt unge vil lære noe av utstillingen. 

– Ved å synliggjøre den nære fortid, vil de kunne knytte bånd tilbake til sine formødre og forfedre, og få ta del i deres erfaring og kunnskap, sier Kvaal.

Prosjektet «Karen Anna og hennes siida» resulterte også med bokutgivelse i 2001.

Utstillingen er Sametinget, Samfunnsløftet, Norsk Kulturråd og Fritt Ord.

 Andre prosjekt av kunstneren er den prisbelønte stillbildefilmen «Dagbok fra en avskjed» (2003) om kusinens død. For tiden arbeider hun med serien «Et forunderlig liv», bilder som tar for seg blomstens korte liv og forvandling. I tillegg til bok, film, innkjøp og offentlige utsmykninger, er Kvaals prosjekt formidlet ved multimedia, undervisning og utstillinger i inn- og utland.

 

På grunn av situasjonen rundt covid-19 blir det ingen arrangement rundt åpningen.

Kjære søstre og brødre,

I dag er den samiske nasjonaldagen.

På denne dagen bruker vi å møtes til store feiringer over hele Sápmi – noen feirer en hel uke – men på grunn av pandemien må vi dessverre begrense våre møter.

Det siste året har virkelig vist meg hvor viktige samiske møteplasser er for oss. Vi trenger samiske festivaler og arrangementer, ikke bare fordi vi vil ha kulturopplevelser, men fordi vi trenger å møte andre samer på arenaer hvor vi ser verden fra et samisk perspektiv. Vi trenger steder der vi er i flertall og andre er våre gjester. Og selvfølgelig for å ha det artig sammen.

Vi samer er ett folk, selv om vi bor i fire land. Stengte landegrenser er et stort problem i vår hverdag, for landegrensene går på tvers av våre slekter, vennskap og våre marker.

I dag er det samenes nasjonaldag, en felles dag for feiring i hele Sápmi. Hverdagen er utfordrende for oss akkurat nå, med mye usikkerhet. Men denne dagen har alltid vært en dag for feiring, og markerer det første samiske landsmøtet i Tråante i 1917. Vi trenger å feire, og vi har mye å glede oss over: samisk språk og kultur er stadig mer synlig i det offentlige rom.

Jeg ser store forandringer her i Kåfjord: da bestefar vokste opp var ikke samisk mye verdt – mens da mamma var voksen fikk hun jobb på grunn av sin samiskkunnskap. Da jeg begynte på Manndalen skole i -97 var det ikke mange i gákti å se – nå brukes gákti overalt og i alle sammenhenger. For 20 år siden skjøt folk på samiske veiskilt – mens de som vokser opp i dag ikke skjønner at det går an.

Jo ting har virkelig endret seg. Og jeg er stolt over å komme fra Kåfjord, fra våre seige formødre som har klart seg her og som ikke har gitt seg ved motgang – om det har stormet fra Kåfjord byggekontor mot Anton Sjåbakken eller fra landmåleren og Statskog mot bygdefolkets rettigheter til å eie jord.

Det var samhold og hjelpsomhet som gjorde at de klarte seg da, og som fortsatt gjør at vi har mye i vår lille kommune. Her i Kåfjord er det tre husflidslag, hvert med eget bygg, i mange år klarte eldrehjemmet seg takket være frivillige som kom med kjøtt og potet, vi har omså kor mange frivillige lag og foreninger, og mange engasjerer seg i mer enn en forening. Og vi har fiskefestival og den verdenskjente urfolksfestivalen Riddu Riđđu. Ingenting av dette hadde vært mulig uten den enorme frivillige innsatsen. Det er gode verdier å ta vare på for fremtiden.

Jeg syns det passer fint å tenke på plassen samiskhet har nettopp i dag. Og selv om vi ikke kan feire som vanlig, så er dette fortsatt vår dag. Det er mulig å markere dagen på andre måter: båle ute med venner, høre på samisk musikk og spise samisk mat.

Det beste jeg vet med samefester og feiringer er å se alle koftekledte. For det finnes ikke et finere plagg. Og dagen i år er annerledes enn andre nasjonaldager. Men kanskje dette er året vi ikke skal stresse for å rekke noe som helst og året vi har all verdens tid til å pynte oss.

Og når alt dette er over skal vi møtes til verdens største samefest.

Gratulerer med dagen!

Det har vært et spesielt år for oss alle, men til tross for en lang periode med nedstenging, kan vi se tilbake på et år med mange flotte begivenheter. Sammen med gode samarbeidspartnere har vi avholdt en rekke arrangementer, der både kjente og mindre kjente artister og kunstnere har fått utfolde seg. Her får du et lite tilbakeblikk på året 2020.

Utstillinger 2020

I år har vi åpnet tre flotte utstillinger i vårt galleri.

Nettverksbyggeren – Elsa Laula Renberg

Gjennom utstillingen ble vi kjent pionerkvinnen Elsa Laula Renberg – en nettverksbygger av de sjeldne. På Samenes nasjonaldag, 6. februar, åpnet vi utstillingen som presenterer Elsa Laula og hennes iherdige arbeid for det samiske folk. Under åpningen kjørte vi også radiokino «I Elsa Laulas fotspor gjennom Sápmi».

Les mer om utstillingen

Nord-Troms i sort og hvitt av Jan R. Olsen

Naturfotograf Jan. R. Olsen fra Kåfjord, har jaktet på det magiske lyset her nord gjennom alle årstider. Senter for nordlige folk var stolt over å være først ute med å presentere utdrag fra hans arbeider gjennom en utstilling i vårt galleri.

Les mer om utstillingen Nord-Troms i sort og hvitt

Landskapt av Terje Roalkvam

Naturmaterialer fra Nord-Troms sammen med samtidsmaterialet aluminium, er utgangspunktet for utstillinga Landskapt av den anerkjente kunstneren Terje Roalkvam.

Utstillinga åpnet i oktober i samarbeid med Nord-Troms museum, og vil stå et stykke inn i 2021.

Les mer om utstillingen Landskapt

Konserter 2020

Til tross for at vi  måtte avlyse noe, har vi i år sammen med dyktige samarbeidspartnere, kunne tilby en rekke av konserter med både verdenskjente artister, fremmadstormende nykommere, og unike musialske prosjekter. Selv om flere har blitt avholdt nærmest uten publikum tilstede, har flere tusen fulgt oss digitalt fra sine hjem.

Stream Sápmi

Da Norge stengte ned slo Riddu Riđđu og senteret seg sammen for å kunne tilby publikum en serie med digitale konserter.

Samtidig gjorde vi det mulig for samiske artister, og også teknikere, å sikre seg litt inntekt i en tid da de fleste har mistet sine oppdrag.

Til sammen fulgte rundt 6000 streamingen på Riddu Riđđus og senteres Facebook og Youtube kanaler. I tillegg hadde vi en del publikum i vår kultursal.

Takk til Norsk kulturråd og Sametinget som med sin støtte gjorde dette mulig!

Artistene som opptrådte var:

Emil ja Lávre

Først ute var unge Emil Karlsen fra Storfjord og Lávre Eira fra Kautokeino. Disse to utgjør et nytt musikalsk samarbeid i Sápmi, og jobber blant annet med et album som utforsker drømmeverden i gamle dager og i dagens tid.

Les mer om konserten

Katarina Barruk med gjesteartist Hilda Länsman

Svenske Katarina Barruk er en av Sábmies mest fremadstormende artister. Med seg på scenen hadde hun Hilda Länsman. Sammen trollbandt de publikum med sin kraftfulle musikk.

Katarina Barruk skriver og synger på umesamisk, et språk som ligger på UNESCOs liste over kritisk utrydningstruede språk

Les mer om konserten

Manin Jeanine

I tredje episode av konsertserien Stream Sápmi var det en annen unik musikalsk duo som overtok scenen. Risten Anine K. Gaup og Silje Jeanette N. Stavdal Manin Jeanine henter inspirasjon fra sin kulturarv, og kombinerer samisk og nynorsk i sin musikk.

Les mer om konserten

Mari Boine

Klart vi var stolte da vi kunne avslutte Stream Sápmi med Sápmis mest kjente og markante artist. Mari Boine har trollbundet publikum og inspirert urfolksartister verden rundt med sin musikk.

Dette ble en konsert i verdensklasse, og ble fulgt av publikum fra flere verdensdeler.

Les mer konserten

Andre konserter

Fotefar og Pål-Are Bakksjø Trio – Om og Men

Vi gikk høsten i møte med med et et stjernelag innen folkemusikk! Målselv-trio med sang, fele og gitar, møtte Bodø-trio med sang, trommer og bass.

Dette ble en herlig og morsom opplevelse, der artistene satt ord på livets -opp og nedturer. Visene ble krydret med nye slåtter fra Ragnhild Furebotten, og alt ble framført av et strålende knippe musikere.

Les mer om arrangementet

Samisk språkuke

Sammen med Giellasiida – Samisk språksenter i Kåfjord kunne vi tilby to konserter med to Sápmis største musikere, nemlig Wimme Saari og Tapani Rinne. Konsertene var en del av de mange aktivitetene som fant sted under Samisk språkuke i oktober.

Sammen har de sluppet mange album med viktig samtidsmusikk.Ved å blande tradisjonell joik, electronica og jazz, er det en sjangrefylt hyllest til den råe skjønnheten – og sporadisk galskap – av den menneskelige tilstanden.

Wimme ja Rinne – Salmekonsert

Det ble en salig stemning i vår kultursal da selveste Wimme Saari framførte salmer med Tapani Rinne på saksofon. Dette ble en nydelig og rørende opplevelse for de mange frammøtte.

Wimme ja Rinne

Stemningen var selvsagt ikke dårligere da disse to stod på scenen og framførte sine mest populære låter i en fullsatt kultursal lørdag.

Les mer om konserten

Petter Carlsen

Plateaktuelle Petter Carlsen fra Alta spilte både nye og gamle låter for et entusiastisk publikum i slutten av november.

Albumet The Sum Of Every Shade, er en sammenblanding av Carlsens tidligere musikkprosjekter, og byr på store musikalske variasjoner og kontraster.

Les mer om konserten

Lyd i Mørketid

Dette ble like magisk som lovet på forhånd i en fullsatt sal! Landsdelsjoikere; Ingá-Máret Gaup-Juuso og Niko Valkeapää, trollbant publikum med vakker sang og joik, og med seg hadde de et strålende orkester.

Les mer om konserten

Kåfjordkoret

Vi takker Kåfjordkoret som avsluttet konsertåret på senteret og fikk oss i julestemning 15. desember.

Andre arrangementer 2020

QUIZ

Publikum fikk testet ut sine kunnskaper om Nord-Troms, da vi inviterte til quiz-aften i mai. Noen publikummere deltok fra kultursalen på senteret, mens deltakere fra hele Nord-Troms spilte kahhoot via livestreaming. Nord-Troms egen quizmaster Bjørn Arne Olsen hadde regien og samtalte Kåfjords skilegende Jan Lindvall.

Det ble et spennende oppgjør mellom mange lag.

Boksamtale med Ellen Thorsdalen

Oppfølgeren til boka «Mors døtre» (2018) kom endelig i høst, og denne hadde mange ventet på. Ellen Thorsdalen samtalte med publikum om boka «Krigen og lengselens galskap».

Les mer om arrangementet

Musikkforestilling: Elmines brev

I slutten av september kunne vi i samarbeid med Halti kvenkultursenter tilby forestillingen «Elmines brev».

En vakker og rørende liten forestilling om den kvenske innvandringen til Norge på 1800-tallet, sett fra Elmines ståsted. Stykket mange historier og refleksjoner rundt identitet.

Les mer om forestillingen

Prisbelønte filmer

Søstrene Ingir Bål og Marja Bål Nango mottok i 2020 prisen for beste internasjonale kortfilm under Palm Springs Internasjonale film festival. I samarbeid med Giellasiida kunne vi under Samisk språkuke vise denne viktige filmen om overgrep mot kvinner i samisk miljø.

Publikum fikk også se to andre filmer av Marja Bål Nango: Halvt ditt, halvt datt og Hilbes biigá, for sistnevnte ble Nango tildelt debutantprisen Skårungen under Tromsø filmfestival i 2015.

Les mer om arrangementet

Historieseminar: Fornorskning, krig og revitalisering – Fortellinger fra Kåfjord

Sammen med Kåfjord kommune v/ prosjektet Den samiske pasienten kunne vi invitere til historieseminar både fysisk og digitalt.

Rundt 1000 har fått med seg de viktige fortellingene fra Kåfjord. Dyktige foredragsholdere gav oss innblikk i historien før og etter fornorskningen, krigen og revitalisering. Vi fikk høre sterke historier fra tidsvitner.

Les mer om seminaret

Takk til alle som bidro!

 

Sommerkafé og sjøsamisk mat

Også på vårt kjøkken har det vært full aktivitet dette året. Gjennom hele sommeren ble det servert nydelige, sommerlige retter i vår kafé. Vi har tilbudt nydelig sjøsamisk mat til flere arrangementer, og laget lærerike filmsnutter med tradisjonelle retter fra vårt område.