Senter for nordlige folk

Ukategorisert

Máhtut prosjektet

by

Máhtut prosjektet

Denne uka hadde vi første møte med samarbeidspartnere i Máhtut prosjektet i Manndalen.
DÁG skal bidra med sjøsamisk mattradisjoner inn i dette grenseoverskridende prosjektet, som blant annet har matkunnskap og -suverenitet som fokus.

Samlingen i Manndalen denne uka fokuserte på sjøsamisk matkompetanse, og ressurser som finnes i lokalsamfunnet.
Besøk på Vatnegården til Katarina Niva og Dag Runar Voldvik var del av programmet.
De driver både med melkekyr og sau og har flere andre dyr på gården sin, og er dyktige formidlere av lokal matproduksjon.

MÁHTUT – Samisk kunnskap og praksis i grønn omstilling har som mål å fremme og bevarer tradisjonell samisk livsoppholdskompetanse, kunnskap og praksis i samiske samfunn i ulike deler av Sápmi.
Det er et treårig prosjekt finansiert av Interreg Auroras Sápmi-program.

Prosjektets hovedsamarbeidspartner (EU) er Universitetet i Lappland.
De andre partnerne er Sámi oahpahusguovddáš (Anár), Várdduo, Senter for sameforskning ved (Umeå universitet) og Norges arktiske universitetsmuseum (Tromsø). Senter for nordlige folk er en av flere samiske partnere i prosjektet.

 

Foto: Besøk på Vatnegården i Manndalen. Fotograf Henrik Olsen

Les mer om Máhtut prosjektet her: mahtutproject.com

Kopiering av rátnu / grene

by

Kopiering av rátnu / grene

Som del av Bååstedeprosjektet, tilbakeføring av samisk kulturarv, er Dávvi álbmogiid guovddáš i gang med å kopiere en av grenene som inngår i prosjektet.

Bakgrunn er ønsket om at enkelte gjenstander som inngår i Bååstedeprosjektet, skulle kunne framvises både på de samiske museene og hos Norsk folkemuseum, og at dette løses ved at enkelte gjenstander kopieres.

For DÁG sin del omfattet dette en av grenen som inngikk i prosjektet, gjenstand nr NFSA 3655, som er vevd av Nils Oppervoll fra Manndalen i 1958.

Målet med kopiering er også bevaring og styrking av tradisjonelle samiske produksjonsprosesser (immateriell kulturarv) ut ifra et samisk perspektiv, fra materialer til ferdig produkt.

Kopieringsprosjektet er også et kunnskapsoverføringsprosjekt, der det gjøres grundig dokumentasjon av prosessen, inkludert materialkunnskap. Dette skal senere kunne brukes i et formidlingsøyemed.

Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Manndalen husflidslag, der medlemmene har innehar den beste kompetansen på samisk greneveving. Kjellaug Isaksen har ansvar for den praktiske gjennomføringen og dokumentasjon. Prosjektansvarlig er Henrik Olsen.

 

Driftsleder ved Senter for nordlige folk AS

by

Driftsleder ved Senter for nordlige folk AS

Vi søker med dette etter DRIFTSLEDER i 100 % til Davvi Álbmogiid Guovddáš Os Senter for Nordlige Folk AS. Senteret er et sjøsamisk senter som skal formidle kunnskap om viktig og relevant kunnskapskilde om og for sjøsamer og sjøsamiske samfunn.

Senteret skal være et ressurssenter for aktører som jobber for selskapets formål på lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt plan. Sentret skal gjøre nordlige folks kulturer mer tilgjengelig, og bidra til økt kunnskap og oppmerksomhet om urfolk.

Davvi Álbmogiid Guovddáš Os / Senter for Nordlige Folk AS er et sjøsamisk kulturhus som om befatter, Dálááiggi musea – Samtidsmuseet, Kultursal, sjøsamisk storkjøkken, folkebibliotek, samisk bibliotektjeneste, kontorlokaler til Sametinget, Kåfjord Språksenter og Riddu Riđđu festivalen.

Vi leter etter en person som kan arbeide selvstendig, har gode tekniske og IT ferdigheter, samarbeider godt med andre, har evne til å gjennomføre gode ideer og prosjekter alene og i nært samarbeid med andre.

Arbeids- og ansvarsområder

Driftsleder har hovedansvar for vedlikeholdsarbeid på tekniske- og bygningsmessige og utenomhusanlegg og avdelingsansvar for budsjett, virksomhetsplan
Etter avtale skal del av stillingen knyttes til kjøkkenarbeid, og tilrettelegging for arrangementer og møter slik som tilrettelegging av lys og lyd. Driftsleder har også ansvaret for oppfølging av HMS på tekniske anlegg.

Daglig leder ved senteret er driftslederens nærmeste leder.

Kvalifikasjoner

Vi søker etter en person med:

  • Erfaring og relevant utdanning.
  • Kjennskap til internkontrollrutiner og systemer
  • Teknisk kompetanse knyttet til styringssystemer, ventilasjon, varme, osv.
  • Gode samarbeidsevner

Personlig egnethet vil bli tillagt vekt. Det er en fordel med kjennskap til samisk og urfolks kultur, historie og samfunnsliv og samisk språk. Aktuelle søkere vil bli innkalt til intervju. Lønn etter avtale.

DÁG kan tilby et godt og spennende arbeidsmiljø ved våre lokaler i Olmmáivággi – Manndalen i Gáivuotna- Kåfjord.

Søknad med CV og referanser sendes til svein@nordligefolk.no innen 15.04.2024

For spørsmål og mer informasjon om stillingen, kontakt daglig leder Svein O. Leiros tlf. 957 93799 eller styreleder Camilla Brattland tlf. 918 02188.

Etegildet 2024

by

KULTURARV – KAN OGSÅ VÆRE ET FESTMÅLTID

Da har roen lagt seg etter årets store begivenhet på Senter for Nordlige folk, og årets Etegilde er historie.
Først vil vi på senteret takke dere alle som kom på årets etegilde og lagde denne viktige festen med oss, uten dere ingen Etegilde. Vi vet at mange av dere ser frem til denne årlige begivenheten der vi kan nyte vår fantastiske kulturarv der buffeten er overfylt med god tradisjonsmat. Man tar det kanskje som en selvfølge at det serveres god tradisjonsmat fra vårt sjøsamiske kjøkken, men for oss er det ingen selvfølge. For å få dette til må man ha viktig kunnskap, og uten den kunnskapen fra vår eminente kokk Ann Kristin Hansen, har ikke dette vært mulig. Det å arrangere etegilde og andre kulturarrangementer krever kunnskap og kompetanse som veldig få har i dag, og vi er veldig heldig som har fått ha Ann Kristin på vårt sjøsamiske kjøkken gjennom mange ti år. Den kunnskapen hun har bygd opp som kjøkkensjef over tid er bare helt unik, spesielt sett i lys av en bærekraftig kulturformidling.

Denne kulturarven minner oss om hvem vi er. Minner fra barndommen dukker opp og knytter mennesker sammen i et identitetsfellesskap. Dette er vår felles kultur og historie.

Mange av de som vokser opp i dag er ikke vante med å spise sauhau, blodpølse, boknafisk, talgedøppe, boknakjøtt, rognbollesuppe, fiskekaker, torsketunger og flatmølja. Derfor er slike tilstelninger utrolig viktige for at vi skal kunne ta vare på og ikke minst føre videre våre gode mattradisjoner i våre sjøsamiske områder. Vi er også veldig glade for at vår Ordfører Bernt Erik Isaksen Lyngstad i Kåfjord ser verdien og ikke minst viktigheten i, og inviterer ungdom mellom 18 – 25 år til gratis matfest. Det er også slik vi kan drive med god formidling, og gjøre våre gamle mattradisjoner kjent for den neste generasjon.

Vi vil på nytt benytte anledningen til å takke alle dere som kom, og for alle gode lykkeønskninger. En spesiell takk til Espen, Even, Kevin og Odd Isaksen for strålende underholdning.

Så gleder vi oss allerede til Etegildet 2025.
På vegne av alle oss på Senter for Nordlige folk AS

Svein O. Leiros
-Daglig leder-

Spørreundersøkelse Etegildet 2024

by

Velkommen til spørreundersøkelsen om Etegildet 2024 og sjøsamiske mattradisjone

Sofie Scheen Jahnsen har i samarbeid med Senter for nordlige folk laget denne spørreundersøkelsen. Dette er en  del av Sofie Scheen Jahnsen pågående PhD-prosjekt ‘Tell me what you eat, and I will tell you who you are’. The role of food and foodways as cultural heritage in museums in Norway ved Universitetet I Oslo.

Formålet med undersøkelsen er å innhente informasjon om betydningen av Etegildet ved Senter for nordlige folk, og forholdet du som deltar har til maten og mattradisjonene som serveres og presenteres.

Svarene vil brukes i en artikkel omhandlende de sjøsamiske mattradisjonene som formidles ved Senter for nordlige folk, og senterets rolle i ivaretagelsen av disse. Svarene vil også deles med Senter for nordlige folk.

Jeg håper du tar deg tid til å svare på undersøkelsen. Svarene dine vil være svært verdifulle for mitt videre arbeid med PhD-prosjektet.

Klikk på linken for å delta:https://nettskjema.no/a/404672

 

De čalbmi ii olat guhkibuidda / Så når ikke øyet lengre – Ny fast utstilling åpnet

by

De čalbmi ii olat guhkibuidda / Så når ikke øyet lengre – Ny fast utstilling åpnet

Den nye faste utstillingen på Senter for nordlige folk er åpnet. Utstillingen tar utgangspunkt i de tilbakeførte samiske kulturhistoriske gjenstandene fra Norsk folkemuseum og Kulturhistorisk museum til de samiske museene, gjennom Bååstade prosjektet.

Utstillingens tittel er hentet fra Anders Larsens roman Bæivve-Algo fra 1912. Den forteller om alt som omfavner vår kulturarv, også alte det øyet ikke kan se.

De kulturhistoriske gjenstandene er bærende for fortellingene, der vi kan følge sporene til samiske bosettinger i Nord-Troms regionen, og forstå at alt dette også er til stede i tiden vi lever i nå.

Selv om mye er ukjent omkring gjenstandene i dag, er de bærere av tradisjonelle former, symbolikk og ornamentikk, og viderefører stille visdom og tradisjonelle kunnskaper som finnes i språket, duodjien, levekår og åndelighet. Historien begynner med alt dette.

Utstillingsdesignere er Joar Nango, Eystein Talleraas og Martijn in’t Veldt. Kjellaug Isaksen har vært faglig ansvarlig.

Utstillinga er åpen mandag-fredag kl 10-15.

 

De čalbmi ii olat guhkibuidda – Ođđa bissovaš vuosehus lea rahppojuvvon

Davvi álbmogiid guovddáža ođđa bissovaš vuosehus lea rahppojuvvon. Vuosehusa vuolggasadji leat sámi kulturhistorjjálaš dávvirat maid leat máhcahan Norgga álbmotmuseas ja Kulturhistorjjálaš museas sámi museaide, Bååstade prošeavttas.

Čájáhusa bajilčála lea vižžojuvvon Anders Larsena čállin románas mii bođii jagi 1912 ja man namma lea Bæivve-Algo. Das son muitala visot maid diehtá fátmmastit min árbbi, dan maiddái maid čalbmi ii oainne.

Kulturhistorjjálaš dávvirat – bååstede-dávvirat – leat muitalusaid vuođđu, ja daid vuođul mii sáhttit guorrat Davvi-Romssa guovllu orrunsajiid ja oaidnit ahte dat maid gullet dán min áigái maid mii eallit aiddo dál.

Vaikko ollu lea maid mii odne eat vel dieđe dáid dávviriid birra, de dain leat goit árbevirolaš hámit ja ornamentihkka, ja dolvvodit mielddiset jaskes viisodaga ja árbevirolaš máhtuid maid mii oaidnit gielas, duojis, eallindilálašvuođain ja vuoiŋŋalašvuođa. Dát visot gullá historjjá álgui.

Vuosehusa hábmejeaddjit leat Joar Nango, Eystein Talleraas ja Martijn in’t Veldt. Kjellaug Isaksen lea leamaš vuosehusa fágalaš ovddasvástideaddji.

Vuosehus lea rabas mán-bea biellu 10-15.