De čalbmi ii olat guhkibuidda / Så når ikke øyet lengre – Ny fast utstilling åpnet
Den nye faste utstillingen på Senter for nordlige folk er åpnet. Utstillingen tar utgangspunkt i de tilbakeførte samiske kulturhistoriske gjenstandene fra Norsk folkemuseum og Kulturhistorisk museum til de samiske museene, gjennom Bååstade prosjektet.
Utstillingens tittel er hentet fra Anders Larsens roman Bæivve-Algo fra 1912. Den forteller om alt som omfavner vår kulturarv, også alte det øyet ikke kan se.
De kulturhistoriske gjenstandene er bærende for fortellingene, der vi kan følge sporene til samiske bosettinger i Nord-Troms regionen, og forstå at alt dette også er til stede i tiden vi lever i nå.
Selv om mye er ukjent omkring gjenstandene i dag, er de bærere av tradisjonelle former, symbolikk og ornamentikk, og viderefører stille visdom og tradisjonelle kunnskaper som finnes i språket, duodjien, levekår og åndelighet. Historien begynner med alt dette.
Utstillingsdesignere er Joar Nango, Eystein Talleraas og Martijn in’t Veldt. Kjellaug Isaksen har vært faglig ansvarlig.
Utstillinga er åpen mandag-fredag kl 10-15.
De čalbmi ii olat guhkibuidda – Ođđa bissovaš vuosehus lea rahppojuvvon
Davvi álbmogiid guovddáža ođđa bissovaš vuosehus lea rahppojuvvon. Vuosehusa vuolggasadji leat sámi kulturhistorjjálaš dávvirat maid leat máhcahan Norgga álbmotmuseas ja Kulturhistorjjálaš museas sámi museaide, Bååstade prošeavttas.
Čájáhusa bajilčála lea vižžojuvvon Anders Larsena čállin románas mii bođii jagi 1912 ja man namma lea Bæivve-Algo. Das son muitala visot maid diehtá fátmmastit min árbbi, dan maiddái maid čalbmi ii oainne.
Kulturhistorjjálaš dávvirat – bååstede-dávvirat – leat muitalusaid vuođđu, ja daid vuođul mii sáhttit guorrat Davvi-Romssa guovllu orrunsajiid ja oaidnit ahte dat maid gullet dán min áigái maid mii eallit aiddo dál.
Vaikko ollu lea maid mii odne eat vel dieđe dáid dávviriid birra, de dain leat goit árbevirolaš hámit ja ornamentihkka, ja dolvvodit mielddiset jaskes viisodaga ja árbevirolaš máhtuid maid mii oaidnit gielas, duojis, eallindilálašvuođain ja vuoiŋŋalašvuođa. Dát visot gullá historjjá álgui.
Vuosehusa hábmejeaddjit leat Joar Nango, Eystein Talleraas ja Martijn in’t Veldt. Kjellaug Isaksen lea leamaš vuosehusa fágalaš ovddasvástideaddji.
Vuosehus lea rabas mán-bea biellu 10-15.
