De čalbmi ii olat guhkibuidda /
Så når ikke øyet lenger
Der – uendelig langt borte – møtte himmel og hav hverandre. Så når øyet ikke lenger. Men tanker og lengsler svever enda lengre avgårde. For dem er det ingen stengsler, ikke hav og ikke himmel heller. – Bæivve-Algo, Anders Larsen, 1912
Slik starter utstillingen, og tittelen er hentet fra Anders Larsen sin roman Bæivve-Algo, som ble utgitt i 1912. Utstillingen forteller om alt som omfavner vår arv, også alt det som øyet ikke kan se. Den følger sporene til samiske bosetninger i Nord-Troms regionen, og viser at det også er til stede i den tiden vi lever i akkurat nå. Alt dette, og mye mer blir erindret og fortalt fra den fjerne og den nære historien. De kulturhistoriske gjenstandene – Bååstede-gjenstandene er bærende for fortellingene.
Selv om mye er ukjent omkring gjenstandene i dag, er de bærere av tradisjonelle former, symbolikk og ornamentikk. De viderefører stille visdom og tradisjonelle kunnskaper som finnes i språk, duodji, levekår og åndelighet. Historien begynner med alt dette.
Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen
Arbeidet med den nye basisutstillingen ved Davvi Álbmogiid Guovddáš/ Senter for Nordlige Folk ble igangsatt i 2022, og fortsatte i 2023. Men på grunn av tekniske årsaker ble åpningen av utstillingen utsatt. Den 6. Februar 2024 fikk vi endelig åpnet utstillingen. Den har gjenbruk ifra forrige utstilling som het Mii, og bærer også elementer fra vår sjøsamiske kultur, med Bååstede-gjenstandene som toppen av kransekaken. De gjenstandene er sentrale og bærende i utstillingen.
En del av dokumentasjonsarbeidet har bestått av dokumentasjon og kontekstualisering av Bååstede-gjenstandene, og utdrag inngår i utstillingens tekster. Gjennom de kulturhistoriske gjenstandene kan vi følge sporene til samiske bosetninger i Nord Troms regionen, og vise at dette også er til stede i tiden vi lever i nå.