august 2019 - Senter for nordlige folk

Mitt nabolag

Ved bruk av fortellinger, fotografier, video-vignetter, arabisk musikk og koptiske sanger spilt på fiolin, tar Christian Stejskal publikum med på en reise gjennom livene til syv forskjellige menneskeskjebner i Kairos søppelområder. Han skildrer deres gleder og personlige prøvelser, tragedier og livets små triumfer.

Hva: Multimediaforestillingen: Mitt nabolag
Når: 25. september
Tid: kl. 18.00
Hvor: Senter for nordlige folk, kultursalen
Varighet: 90 minutter
Billettpris: 100,-

«Mitt nabolag» er en forestilling om politikk, religion, revolusjon, griser, søppel, kjærlighet og vennskap. Publikum dras med på Christian Stejskals personlige og fargerike pilgrimsferd fra fødebyen Wien via Jerusalem til den hellige byen Aksum i Nord-Etiopia. Underveis møter han «Zabaleenerne», Kairo’s uoffisielle kristne søppelarbeidere i det såkalte «Garbage City» i Kairo. Stejskal flyttet inn i søppelbyen og bodde sammen med «Zabaleenerne», samtidig som han livnærte seg som fiolinist ved operaen i Kairo.

Christian Stejskal

Christian Stejskal er en norsk fiolinist, fotograf og historieforteller med base i Kairo. Han har studert fiolin ved musikkakademier i København, Hanover og Bern. Han har spilt ved de fleste symfoniorkestre i Norge, og også gjort en rekke solokonserter.

De siste 5 årene har han fotografert livet blant søppelarbeiderne, samtidig som han har skrevet noveller fra Søppelbyen, et arbeide som har fått støtte fra «Fritt Ord» og «Stiftelsen Thomas Fearnley, Heddy og Nils Astrup».

Stejskal er selvlært fotograf og nådde finalen i Anthropographia International Photo Awards (2012) med påfølgende utstilling av 25 av sine bilder i New York. Vant samme år publikumsprisen for sitt bidrag til Ljubliana International Photo Award. Prosjektet om Zabelinerne, Kairos ufoffisielle søppelarbeidere, er hans hittil største fotoprosjekt.

Zabeleenerne – Kairos uoffisielle søppelarbeidere

Zabeleenerne utgjør rundt 80 000 mennesker som er spredt utover sju ulike område i Kairo. Det største området er Mokattfjellet, også kalla «Garbage City». Over 90 prosent er koptiske kristne.

I flere generasjoner har zabeleenerne livnært seg på å samle søppel fra husholdningene i Kairo for nesten ingen betaling. Zabeleenerne resirkulerte opptil 80 prosent av søppelet de samlet inn. Til sammenligning kan de fleste vestlige søppelselskaper ikke resirkulere mer enn 20 til 25 prosent av søppelet de samler inn.

I 2009 var Zabeleenerne i søkelyset i internasjonale medier da den Egyptiske regjeringen tok den kontroversielle avgjørelsen om å slakte Zabeleenernes 350 000 griser, under utbruddet av den internasjonale svineinfluensaen. Dette var hele deres livsgrunnlag. Avgjørelsen møtte massiv kritikk da Verdens helseorganisasjon erklærte at det ikke var smittefare fra svin til mennesker.

Les mer om forestillingen:

My Neighbourhood (Christian Stejskal)

Christian Stejskals hjemmeside

My Neighbourhood – the Zabaleen-project, by Christian Stejskal, Youtube

Lær mer om Zabeleneerne

Zabbaleen, Wikipedia

King of the rubbish heap: Cairo’s Zabbaleen trash collectors recycle to stay on top, Documentary channel

Se utdrag fra forestillingen Mitt nabolag

Duojár Jorunn Løkvold. Foto: Ørjan Bertelsen

Åpning av utstilling: Riebangolli / kråkesølv i samisk klestradisjon

I tre år har duojár Jorunn Løkvold fra Manndalen, fordypet seg i riebangolli / kråkesølv som stipendiat ved Norsk Håndverksinstitutt. 4. september viser hun fram sitt arbeid gjennom en utstilling på Davvi álbmogiid guovddáš / Senter for nordlige folk.

Når: 4. september
Hvor: Davvi álbmogiid guovddáš / Senter for nordlige folk, Galleriet
Tid: kl. 18.00
Utstillingsperiode: 4. – 18. september

– Riebangolli er det samiske navnet som jeg kjenner fra min barndom for kråkesølv. Min mor viste meg dette når vi gikk tur i fjellet der vi bor. Det var en nydelig ”stein” som glitret og skinte, det lignet på sølv, så vi plukket det og beholdt som vår skatt, forteller Løkvold.

Ikke så rart at det var nettopp kråkesølvet hun valgte å ha et spesielt blikk på, da hun ble valgt ut som stipendiat ved Norsk Håndverksinstitutt.

Nå er Løkvold klar for å vise fram sitt arbeid og sine funn gjennom utstillingen: Riebangolli / kråkesølv i samisk klestradisjon.

Samene har brukt kråkesølv som dekor langt tilbake i tid. I sollys glitrer kråkesølvet som nypusset sølv, og har derfor kanskje blitt brukt som erstatning for nettopp sølv. Vi finner beskrivelser av bruk av kråkesølv i samenes drakter og tilbehør helt tilbake til 1700-tallet. Belter, koftekrager, dorkekantinger, vesker og skrin med mer, ble dekorert med kråkesølv. I lang tid var teknikken forsvunnet fra vårt område, men på 80-tallet ble den tatt i bruk igjen i forbindelse med revitalisering av kystsamisk klestradisjon.

Kopi av gammet kråkesølvbelte. Sydd av Jorunn Løkvold 2017.

Laget kopi av gammelt belte

Løkvold har tilbrakt timer på museer, der hun blant annet har studert bruken av kråkesølv i gamle belter. Dokumentasjonen om bruk, sted og teknikk er svært sparsommelig, og dette har til tider vært utfordrende.

– Jeg har målt og tegnet av mønstrene, og jeg har også sydd kopi av et gammelt belte. Under arbeidet tenkte jeg mye på arbeidsforholdene til de som sydde beltene. På hvilke redskaper og lysforhold de hadde når de klippet og skjærte de bitte de små bitene og sydde de bitte små stingene.

I mars i år var Løkvoldi Lovozero, eller Lujávri, for å finne ut mer om Kola-samenes duodjetradisjoner. Hun fikk bekreftet at også de har tradisjon med bruk av kråkesølv som dekor.

– Dette har vært tre spennende og lærerike år, der jeg har fått anledning til å fordype meg grundig i ulike tradisjonelle teknikker og materialer. Den kunnskapen og kompetansen jeg har fått har gjort meg tryggere i mitt fag, sier Løkvold.