Torun Olsen

Kafeen holder åpent mandag-fredag mellom kl. 10.00 -15.00.

Vi serverer enkle, sommerlige lunsjretter, i tillegg til andre småretter og snacks for store og små.

Lunsjmeny

 

Scampisalat

Ristet marinert scampi på salatseng med nachos.

Husets kebab

Serveres med salat og hvitløksdressing.

Elgskav

Serveres med salat, saus og råstekte poteter.

Velkommen!

Hva: Konsert: Arvvas
Når: 13. mai, kl. 19.00
Hvor: Davvi álbmogiid guovddáš / Senter for nordlige folk

Kjøp billett

I duoen Arvvas møtes Steinar Raknes og Sara Marielle Gaup gjennom jazz, joik og americana, og skaper et nytt, rått og grensesprengende uttrykk. Musikken er vakker, nedstrippet og melodiøs og samtidig spontan og leken. Raknes med sin raspe stemme og nyskapende krumspring på sin kontrabass, er et orkester i seg selv. Sammen med Gaups tradisjonsrike samt innovative joik smelter Arvvas musikk naturlig sammen, som to elver som møtes.  De to musikerne utfyller hverandre gjennom sine motsetninger.

Sara Marielle Gaup
Er en av de fremste unge joikerne, kjent for sin karismatiske tilstedeværelse på scenen og sin unike måte å bruke stemmen. Joik er samenes tradisjonelle måte å synge på. Hun har sin musikalske arv fra sine foreldre, familie og generasjonene før. Sara Marielle behersker og blander den gamle joikestilen med moderne joik, og skaper sin egen joikestil. Hun leder bla. workshops, gjør solo-opptredener og ulike musikalske prosjekter med en rekke musikere. Sara Marielle er mest kjent for det anerkjente og kritikerroste samiske bandet Adjágas, som blander joik med en rekke moderne påvirkninger, og som har turnert over hele verden. Hun startet med sceneopptredener i ung alder og gjennom mange års praksis er hun blitt en sterk og etterspurt artist.

Steinar Raknes
Er en av Norges fremste kontrabassister, vokalister og låtskrivere. Som bassist blir han ofte sammenlignet med den legendariske Charles Mingus, og hans vokal bl.a i prosjektet Stillhouse kan minne om både Tom Waits og Bruce Springsteen. Raknes er kjent fra samspillet med Chick Corea i Trondheim Jazzorkester og har vært viktig i utviklingen av norsk jazz de siste 10 årene, bl.a. gjennom bandene Urban Connection (spellemannsprisen 2001), Ola Kvernberg Trio og The Core. Bassisten avsluttet sine studier ved jazzlinja i Trondheim i 1999, og underviste der fra 1999 til 2006. Han innledet etter konservatoriet samarbeidet med joikeren Inga Juuso, som varte til hun gikk bort i 2014. Bassisten har spilt på de fleste fremtredende jazzfestivalene i Europa, på tallrike konserthus og jazzklubber på alle kontinenter og er medvirkende på et stort antall CD-produksjoner. Raknes har samarbeidet med bl.a. Michael Brecker, Chick Corea, Bill Payne og Kim Wilson.

Av Torun O. Wernberg

Den norske dokumentarfilmfestivalen i Volda er den største og eldste festivalen for norsk dokumentarfilm. Festivalen beskrives som en boltreplass for norske filmskapere, og har som målsetting å vise det beste av norsk dokumentarfilm.

– Det er både artig og spennende å få være en del av det offisielle programmet til festivalen. Her er det folk med mange ulike roller innen dokfilm. Jeg er selvsagt veldig spent på tilbakemeldingene på filmen, sier filmskaper Ørjan Marakatt Bertelsen.

Utbyggingen av Guolášjohka Kraftverk i Kåfjord for over 50 år siden fikk store og negative konsekvenser for naturen og reindrifta. Blant annet Baal-familien sommerbeite her. I filmen blir vi kjent med Inger Ellen Baal (90) som er født og oppvokst på vidda. Hun forteller om hvordan livet har artet seg før og etter at hennes familie ble fratatt sitt beiteland, og dermed mistet sitt levebrød som følge av utbygginga.

– Selv om dette er et portrett av Inger Ellens liv, tar det også for seg et stort tema, som konsekvensene av naturinngrep, tap av rettigheter og livsgrunnlag, sier Markatt Bertelsen.

Arbeidet med filmen startet opp i 2019 i samarbeid med Senter for nordlige folk, og hadde premiere på senteret i desember 2021.

– Med tanke på budsjettet er det nesten utrolig at det i det hele tatt ble en film av dette. Allerede for mange år tilbake la jeg merke til den lille, koftekledde dama, som reiste seg og snakket sin sak på ulike seminarer, blant annet på Riddu-festivalen. Hun hadde en viktig historie å fortelle, sier Markatt Bertelsen.

Bertelsen har brent for prosjektet, og i samarbeid med senteret ble det søkt om midler til å gå i gang med dokumentarfilmen. Sametinget, Kulturrådet og Kåfjord kommune har bidratt med støtte.

– Det er stort at denne viktige historien nå vises for et større publikum i Volda. Gjennom Inger Ellens historie får allmennheten innblikk i reindriftas tilstedeværelse og betydning for kystområdene, og de negative konsekvensene av de store naturinngrepene, som Goulas-utbygginga er et eksempel på, sier museumsleder Kjellaug Isaksen ved Senter for nordlige folk.

I Nord-Troms er buošši en person som er flink, ivrig og arbeidsom.

Riddu Riđđu og Davvi álbmogiid guovddáš / Senter for nordlige folk deler ut Buošši-prisen under årets Riddu Riđđu. På denne måten vil bi hedre de som har gjort en positiv innsats for samisk språk og kultur.

Prisutdelerne ber nå folket om forslag på prismottakere. Personen eller personene må ha tilknytning til Nord-Troms: Kåfjord, Storfjord, Lyngen, Nordreisa, Kvænangen eller Karlsøy.

Forslag med begrunnelse sendes senest 1. juni til buossi@riddu.no

Sandra Márjá West, festivalsjef i Riddu Riđđu er stolt over å annonsere den helt nye kulturprisen:

– Det er veldig mange som har lagt ned stor innsats i revitalisering av sjøsamisk språk og kultur, og dem ønsker vi å trekke frem. Det finnes mange priser i verden, men den største hederen er når ditt eget folk ærer deg. Vi håper dette kan være en oppmuntring for de mange ildsjelene som legger stor innsats i vårt folks fremtid, i tillegg til en markering av vår sjøsamiske historie, sier West.

Svein O. Leiros, daglig leder ved Davvi álbmogiid guovddáš / Senter for nordlige folk, ser også frem til å hedre betydningsfulle kulturaktører i regionen:

– Vi er utrolig glade for å kunne dele ut denne prisen i sammen med Riddu Riđđu Festivála. Det er viktig å synliggjøre vår sjøsamiske kulturarv. Det er også stas at vinneren blir hedret på Riddu Riđđu, vår sjøsamiske stolthet, sier Leiros.

Den ordinære generalforsamling skal behandle:

1. Godkjenne årsregnskap og årsberetning.
2. Anvendelse av overskudd eller dekning av underskudd i henhold til fastsatt balanse.
3. Valg av styre, styrets leder og styrets nestleder.
4.  Fastsettelse av godtgjørelse til styret og revisor.
5. Andre saker som i henhold til lover hører inn under generalforsamlingen.

Aksjonærer som representeres ved fullmektig må fremlegge skriftlig fullmakt.
De private andelshaverne inviteres til forberedende møte kl. 11.00 samme dag på senteret.

Innkalling og sakspapirer til årsmøtet vil gjøres tilgjengelig på våre nettsider:

https://senterfornordligefolk.no/om-oss/

 

Saker som ønskes innmeldt til generalforsamlingen bes sendt til:

Daglig leder Svein Leiros: svein@nordligefolk.no

eller styreleder Torjer Olsen (torjer.olsen@uit.no)

innen 05.05.2022.

Tekst: Torun Olsen Wernberg

–  Min bestemor Hansine Mikalsen, ble kalt for Málu Sina etter sin mor Málu. Min far ble kalt for Málu Sina Hjalmar, etter både sin bestemor og mor, forteller Tor Mikalsen.

Han mener personnavn er en sentral og viktig del av immateriell kultur, og ønsker derfor å sørge for at tradisjonen blir dokumentert så langt det lar seg gjøre. Sametinget og Troms og Finnmark fylkeskommune har støttet prosjektet, og nå er han klar til å gå i gang.

–  Tradisjonen med å bruke mors eller fars navn foran personens navn er velkjent i samisk kultur. I Nord-Troms er denne tradisjonen i ferd med å forsvinne. Den yngste personen jeg kjenner med som har slikt navn er over 65 år. Fram til omkring andre verdenskrig hadde omtrent alle personer i bygda Manndalen, og sikkert også andre samiskspråklige bygder, et slikt navn, sier Mikalsen. 

Til tross for at denne navnetradisjonen har vært svært utbredt i samiske områder, er det ikke gjort grundige undersøkelser eller dokumentasjon av dette tidligere. Tradisjonen har i stor grad vært et muntlig fenomen, og kallenavnene er sjelden eller aldri skrevet ned. 

Ukjent for sambygdingene

–  Selv om de fleste hadde et samisk muntlig navn, hadde alle samtidig et norsk, «offisielt» navn, som ble brukt dåp og offentlige dokumenter. En interessant detalj er at det norske navnet i mange tilfeller var ukjent for sambygdingene, forteller Mikalsen.

 Mikalsen sier videre at forfattere som har vært innom denne tradisjonen, skriver at fars navn er mest brukt og at mors navn bare unntaksvis settes foran egennavnet.

–   En foreløpig undersøkelse som jeg har gjort i Manndalen, viser at mors navn er brukt minst like mye som fars navn, opplyser Mikalsen. 

Innsamlingen og dokumentasjonen vil i hovedsak skje gjennom intervjuer med personer som kjenner til navnetradisjonene. 

– Hovedvekten vil ligge i Kåfjord, men jeg vil også forsøke å finne informanter fra Lyngen og Storfjord, sier Mikalsen.

Resultatet av prosjektet skal formidles via nettsiden nordligefolk.no, som drives av Senter for nordlige folk. Mikalsen tror dette vil være interessant for alle som er opptatt av samisk kultur og historie, og håper spesielt å nå barn og unge.

–  Jeg ser for meg at barn og unge kan få en direkte tilknytning til navn i prosjektet, ettersom det kan være snakk om besteforeldre eller oldeforeldre. Prosjektet kan også gi et nytt innblikk i hvor sterkt fornorskningen har virket i kystområdene. Folk byttet navn, og på mange måter også identitet, forteller Mikalsen.

Har du tips eller informasjon om navnetradisjonene? Da vil Tor Mikalsen gjerne høre fra deg. Du kan kontakte han på telefon 993 26 744 eller via mail tor.mikalsen@gmail.com.