Archives for september 2019

Hva: Utstilling: Den samiske halvtimen
Åpning: fredag 20. september, kl. 18.00
Hvor: Davvi álbmogiid guovddáš OS / Senter for nordlige folk
Utstillingsperiode: 20. september – 31. oktober

Tekst: Torun Olsen

Det er nettopp den flerkulturelle oppveksten i Kåfjord og møter mellom ulike urfolkskulturer og kunstuttrykk, blant annet på Riddu Riđđu festivalen, som har inspirert Myrseth i hennes arbeid. Den samiske halvtimen er tittelen på hennes masteravhandling ved Kunsthøgskolen i Oslo. Visningen av kleskolleksjonen vakte stor oppsikt, og kort tid etter ble hun tildelt den anerkjente Doga-prisen for årets nykommer. Også Nasjonalmuseet kjente sin besøkelsestid og kjøpte inn et av hennes antrekk.

Myrseth har blitt beskrevet som et spennende og tiltrengt tilskudd i den norske motedesignverdenen. Samtidig som hun er tro mot sine røtter, viser hun fram en helt ny side av samisk kultur, og våger å utfordre stereotypier i samisk design. Da hun mottok Doga-prisen het det blant annet i begrunnelsen til juryen: «Den ubeskjedne ambisjonen til merkevinneren var å vise at urfolk ikke er isolerte stammer, men verdensfolk. At de er en del av en global kultur av myter, historier og tradisjoner som ikke forholder seg til landegrenser eller nasjoner».

– Verden, og ikke minst klesindustrien er inne i et kjempe stort skifte, der økologi, miljø og bærekraft er viktig. Dette opptar selvfølgelig meg, og jeg er ønsker å tenke nytt med rot i det gamle. Urfolkskulturen, med siden tradisjonelle verdier og levesett passer veldig godt inn i denne tidsånden, mener Myrseth.

I prosjektet har hun foretatt en reise til Sáivu, et mytologisk sted, der hun har lekt og utfoldet seg, uten grenser og forventninger til hvordan samisk design skal se ut. Resultatet har blitt en personlig fortelling, der hennes sjøsamiske bakgrunn møter verden på en helt ny måte.

Jeg vil bryte forventninger til hva en klesdesigner skal være. Jeg vil ikke ha begrensninger, men være åpen for alt. Hvis jeg ønsker å skrive en bok eller være med i et TV-program, så gjør jeg det.

Fakta om Ramona Salo Myrseth

• designer, historieforteller og formidler
• født 1991
• fra Birtavarre, Kåfjord
• utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo
• mikser elementer fra sin egen bakgrunn med moderne uttrykk
• opptatt av økologi, bærekraft og identitet
• vant Doga-prisen for sin mastervisning Den samiske halvtimen
• har vist kolleksjoner rundt i verden, blant annet på Beijing Fashion Week», København og Praha
• vant førsteplass i designkonkurransen Diploma Selection i Praha
• en av vinnerne av Ungkunst 2020, på Festspillene i Nord-Norge

Tekst: Torun Olsen

Duodjiutøver Zoja Galkina er en mester i tradisjonelt østsamisk perlebroderi, men har aldri jobbet med kråkesølv. Nå ønsker hun å lære teknikken, og ta tilbake en tradisjon som har forsvunnet fra Kola-halvøya. For hverken Zoja eller Anna har sett kråkesølv i bruk, men de har hørt av foreldre og besteforeldre at det har vært brukt, og de har også sett det på museum.

– Jeg håper at vi kan ta det tilbake igjen, fordi det er så vakkert. Jeg ønsker å lære teknikken og bruke det i mine produkter, sier Zoja Galkina.

Det er duojár Jorunn Løkvold som i samarbeid med Norsk håndverksinstitutt har tatt initiativ til disse møtene gjennom prosjektet «Duodji over grenser», med støtte fra Bartenssekretariatet. Målet er å oppnå utveksling, formidling og kunnskapsoverføringer mellom duodjiutøvere.

I mars besøkte Løkvold Lovozero, både for å finne ut om det har vært tradisjon for bruk av kråkesølv her og for å lære om deres duodjitradisjoner.

Løkvold sier hun har lært mye om perlebroderi og deres behandling og bruk av både reinskinn og fiskeskinn.

– Spesielt interessant og spennende har det vært å få innblikk i ornamentikken og betydning av den. Vi bruker ulike ornamenter, men det har vanskelig å finne ut av hvorfor vi bruker nettopp disse. Det er mange likheter, og det kan være at betydningen har vært det samme her, men det er vanskelig å vite, sier Løkvold.

Til tross for ulike bakgrunner og statssystemer som har bidratt til at de samiske samfunnene har utviklet seg forskjellig, så finnes det mange fellestrekk både når det gjelder bruk og behandling av materialer, former og farger.

– Jeg tror alle samer har forhold til de ulike symbolene som for eksempel sola og runebomma. Jeg vet også at mange kunstnere og duodjiutøvere kopierer mye av det de har sett i Norge, sier Zoja Galkina.

Galkina håper at denne påbegynte duodjiutvekslingen vil fortsette og kan utvikle seg til noe enda større.

– Jeg er så glad for få muligheten til å lære noe nytt, utveksle erfaringer og bli kjent med andre utøvere, sier Galkina.