Tale for dagen

Kjære søstre og brødre,

I dag er den samiske nasjonaldagen.

På denne dagen bruker vi å møtes til store feiringer over hele Sápmi – noen feirer en hel uke – men på grunn av pandemien må vi dessverre begrense våre møter.

Det siste året har virkelig vist meg hvor viktige samiske møteplasser er for oss. Vi trenger samiske festivaler og arrangementer, ikke bare fordi vi vil ha kulturopplevelser, men fordi vi trenger å møte andre samer på arenaer hvor vi ser verden fra et samisk perspektiv. Vi trenger steder der vi er i flertall og andre er våre gjester. Og selvfølgelig for å ha det artig sammen.

Vi samer er ett folk, selv om vi bor i fire land. Stengte landegrenser er et stort problem i vår hverdag, for landegrensene går på tvers av våre slekter, vennskap og våre marker.

I dag er det samenes nasjonaldag, en felles dag for feiring i hele Sápmi. Hverdagen er utfordrende for oss akkurat nå, med mye usikkerhet. Men denne dagen har alltid vært en dag for feiring, og markerer det første samiske landsmøtet i Tråante i 1917. Vi trenger å feire, og vi har mye å glede oss over: samisk språk og kultur er stadig mer synlig i det offentlige rom.

Jeg ser store forandringer her i Kåfjord: da bestefar vokste opp var ikke samisk mye verdt – mens da mamma var voksen fikk hun jobb på grunn av sin samiskkunnskap. Da jeg begynte på Manndalen skole i -97 var det ikke mange i gákti å se – nå brukes gákti overalt og i alle sammenhenger. For 20 år siden skjøt folk på samiske veiskilt – mens de som vokser opp i dag ikke skjønner at det går an.

Jo ting har virkelig endret seg. Og jeg er stolt over å komme fra Kåfjord, fra våre seige formødre som har klart seg her og som ikke har gitt seg ved motgang – om det har stormet fra Kåfjord byggekontor mot Anton Sjåbakken eller fra landmåleren og Statskog mot bygdefolkets rettigheter til å eie jord.

Det var samhold og hjelpsomhet som gjorde at de klarte seg da, og som fortsatt gjør at vi har mye i vår lille kommune. Her i Kåfjord er det tre husflidslag, hvert med eget bygg, i mange år klarte eldrehjemmet seg takket være frivillige som kom med kjøtt og potet, vi har omså kor mange frivillige lag og foreninger, og mange engasjerer seg i mer enn en forening. Og vi har fiskefestival og den verdenskjente urfolksfestivalen Riddu Riđđu. Ingenting av dette hadde vært mulig uten den enorme frivillige innsatsen. Det er gode verdier å ta vare på for fremtiden.

Jeg syns det passer fint å tenke på plassen samiskhet har nettopp i dag. Og selv om vi ikke kan feire som vanlig, så er dette fortsatt vår dag. Det er mulig å markere dagen på andre måter: båle ute med venner, høre på samisk musikk og spise samisk mat.

Det beste jeg vet med samefester og feiringer er å se alle koftekledte. For det finnes ikke et finere plagg. Og dagen i år er annerledes enn andre nasjonaldager. Men kanskje dette er året vi ikke skal stresse for å rekke noe som helst og året vi har all verdens tid til å pynte oss.

Og når alt dette er over skal vi møtes til verdens største samefest.

Gratulerer med dagen!