Torun Olsen

Hva: Utstilling: Den samiske halvtimen
Åpning: fredag 20. september, kl. 18.00
Hvor: Davvi álbmogiid guovddáš OS / Senter for nordlige folk
Utstillingsperiode: 20. september – 31. oktober

Tekst: Torun Olsen

Det er nettopp den flerkulturelle oppveksten i Kåfjord og møter mellom ulike urfolkskulturer og kunstuttrykk, blant annet på Riddu Riđđu festivalen, som har inspirert Myrseth i hennes arbeid. Den samiske halvtimen er tittelen på hennes masteravhandling ved Kunsthøgskolen i Oslo. Visningen av kleskolleksjonen vakte stor oppsikt, og kort tid etter ble hun tildelt den anerkjente Doga-prisen for årets nykommer. Også Nasjonalmuseet kjente sin besøkelsestid og kjøpte inn et av hennes antrekk.

Myrseth har blitt beskrevet som et spennende og tiltrengt tilskudd i den norske motedesignverdenen. Samtidig som hun er tro mot sine røtter, viser hun fram en helt ny side av samisk kultur, og våger å utfordre stereotypier i samisk design. Da hun mottok Doga-prisen het det blant annet i begrunnelsen til juryen: «Den ubeskjedne ambisjonen til merkevinneren var å vise at urfolk ikke er isolerte stammer, men verdensfolk. At de er en del av en global kultur av myter, historier og tradisjoner som ikke forholder seg til landegrenser eller nasjoner».

– Verden, og ikke minst klesindustrien er inne i et kjempe stort skifte, der økologi, miljø og bærekraft er viktig. Dette opptar selvfølgelig meg, og jeg er ønsker å tenke nytt med rot i det gamle. Urfolkskulturen, med siden tradisjonelle verdier og levesett passer veldig godt inn i denne tidsånden, mener Myrseth.

I prosjektet har hun foretatt en reise til Sáivu, et mytologisk sted, der hun har lekt og utfoldet seg, uten grenser og forventninger til hvordan samisk design skal se ut. Resultatet har blitt en personlig fortelling, der hennes sjøsamiske bakgrunn møter verden på en helt ny måte.

Jeg vil bryte forventninger til hva en klesdesigner skal være. Jeg vil ikke ha begrensninger, men være åpen for alt. Hvis jeg ønsker å skrive en bok eller være med i et TV-program, så gjør jeg det.

Fakta om Ramona Salo Myrseth

• designer, historieforteller og formidler
• født 1991
• fra Birtavarre, Kåfjord
• utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo
• mikser elementer fra sin egen bakgrunn med moderne uttrykk
• opptatt av økologi, bærekraft og identitet
• vant Doga-prisen for sin mastervisning Den samiske halvtimen
• har vist kolleksjoner rundt i verden, blant annet på Beijing Fashion Week», København og Praha
• vant førsteplass i designkonkurransen Diploma Selection i Praha
• en av vinnerne av Ungkunst 2020, på Festspillene i Nord-Norge

Tekst: Torun Olsen

Duodjiutøver Zoja Galkina er en mester i tradisjonelt østsamisk perlebroderi, men har aldri jobbet med kråkesølv. Nå ønsker hun å lære teknikken, og ta tilbake en tradisjon som har forsvunnet fra Kola-halvøya. For hverken Zoja eller Anna har sett kråkesølv i bruk, men de har hørt av foreldre og besteforeldre at det har vært brukt, og de har også sett det på museum.

– Jeg håper at vi kan ta det tilbake igjen, fordi det er så vakkert. Jeg ønsker å lære teknikken og bruke det i mine produkter, sier Zoja Galkina.

Det er duojár Jorunn Løkvold som i samarbeid med Norsk håndverksinstitutt har tatt initiativ til disse møtene gjennom prosjektet «Duodji over grenser», med støtte fra Bartenssekretariatet. Målet er å oppnå utveksling, formidling og kunnskapsoverføringer mellom duodjiutøvere.

I mars besøkte Løkvold Lovozero, både for å finne ut om det har vært tradisjon for bruk av kråkesølv her og for å lære om deres duodjitradisjoner.

Løkvold sier hun har lært mye om perlebroderi og deres behandling og bruk av både reinskinn og fiskeskinn.

– Spesielt interessant og spennende har det vært å få innblikk i ornamentikken og betydning av den. Vi bruker ulike ornamenter, men det har vanskelig å finne ut av hvorfor vi bruker nettopp disse. Det er mange likheter, og det kan være at betydningen har vært det samme her, men det er vanskelig å vite, sier Løkvold.

Til tross for ulike bakgrunner og statssystemer som har bidratt til at de samiske samfunnene har utviklet seg forskjellig, så finnes det mange fellestrekk både når det gjelder bruk og behandling av materialer, former og farger.

– Jeg tror alle samer har forhold til de ulike symbolene som for eksempel sola og runebomma. Jeg vet også at mange kunstnere og duodjiutøvere kopierer mye av det de har sett i Norge, sier Zoja Galkina.

Galkina håper at denne påbegynte duodjiutvekslingen vil fortsette og kan utvikle seg til noe enda større.

– Jeg er så glad for få muligheten til å lære noe nytt, utveksle erfaringer og bli kjent med andre utøvere, sier Galkina.

Se utdrag fra forestillingen Mitt nabolag

Når: 4. september
Hvor: Davvi álbmogiid guovddáš / Senter for nordlige folk, Galleriet
Tid: kl. 18.00
Utstillingsperiode: 4. – 18. september

– Riebangolli er det samiske navnet som jeg kjenner fra min barndom for kråkesølv. Min mor viste meg dette når vi gikk tur i fjellet der vi bor. Det var en nydelig ”stein” som glitret og skinte, det lignet på sølv, så vi plukket det og beholdt som vår skatt, forteller Løkvold.

Ikke så rart at det var nettopp kråkesølvet hun valgte å ha et spesielt blikk på, da hun ble valgt ut som stipendiat ved Norsk Håndverksinstitutt.

Nå er Løkvold klar for å vise fram sitt arbeid og sine funn gjennom utstillingen: Riebangolli / kråkesølv i samisk klestradisjon.

Samene har brukt kråkesølv som dekor langt tilbake i tid. I sollys glitrer kråkesølvet som nypusset sølv, og har derfor kanskje blitt brukt som erstatning for nettopp sølv. Vi finner beskrivelser av bruk av kråkesølv i samenes drakter og tilbehør helt tilbake til 1700-tallet. Belter, koftekrager, dorkekantinger, vesker og skrin med mer, ble dekorert med kråkesølv. I lang tid var teknikken forsvunnet fra vårt område, men på 80-tallet ble den tatt i bruk igjen i forbindelse med revitalisering av kystsamisk klestradisjon.

Laget kopi av gammelt belte

Løkvold har tilbrakt timer på museer, der hun blant annet har studert bruken av kråkesølv i gamle belter. Dokumentasjonen om bruk, sted og teknikk er svært sparsommelig, og dette har til tider vært utfordrende.

– Jeg har målt og tegnet av mønstrene, og jeg har også sydd kopi av et gammelt belte. Under arbeidet tenkte jeg mye på arbeidsforholdene til de som sydde beltene. På hvilke redskaper og lysforhold de hadde når de klippet og skjærte de bitte de små bitene og sydde de bitte små stingene.

I mars i år var Løkvoldi Lovozero, eller Lujávri, for å finne ut mer om Kola-samenes duodjetradisjoner. Hun fikk bekreftet at også de har tradisjon med bruk av kråkesølv som dekor.

– Dette har vært tre spennende og lærerike år, der jeg har fått anledning til å fordype meg grundig i ulike tradisjonelle teknikker og materialer. Den kunnskapen og kompetansen jeg har fått har gjort meg tryggere i mitt fag, sier Løkvold.

Om duojár Jorunn Løkvoll

• fra Manndalen i Kåfjord
• driver syverkstedet Sáve design, lokalisert i Manndalen
• tok svennebrev som Tekstil duojár i 2014
• har holdt en rekke kurs i duodjifaget
• stipendiat ved Norsk Håndverksinstitutt i 2016-2019

Mer om Jorunn Løkvold

Duojárens blogg, Norsk Håndverksinstitutt

Hun fordyper seg i kråkesølv, Framtid i nord (for abonnenter)

Fokus på kofter, Framtid i nord

Tar koftekulturen videre, Framtid i nord

 

Lær mer om kråkesølv på nordligefolk.no

Dette skjer på dagen 7 år etter at samarbeidsavtalen om tilbakeføring av gjenstandene ble undertegnet i Karasjok 19. juni 2012. Avtalen skal undertegnes av Sametingspresident Aili Keskitalo, direktørene fra de to norske museene og representanter for de samiske museene. Daglig leder Terje Ansgar Eriksen underskriver avtalen på vegne av Dálááiggi musea– Samtidsmuseet, ved Davvi álbmogiid guovddáš – Senter for nordlige folk.

Bååstede – tilbakeføring av samisk kuturarv

Tilbakeføringsprosjektet fikk navnet Bååstede- tilbakføring av samisk kulturarv. Et viktig utgangspunkt har vært retten til å forvalte og formidle sin egen kulturarv på egne premisser.

På 1800- 1900-tallet ble det samlet inn 4200 gjenstander fra hele Sápmi til Universitetets Etnografiske museum i Oslo, som senere ble del av Kulturhistorisk Museum. Gjenstandene ble etter hvert deponert til Norsk Folkemuseum. Denne samiske samlingen i Oslo ble i hovedsak innsamlet før man hadde egne samiske institusjoner.

Kommer hjem

Gjenstandene skal nå innlemmes i sine opprinnelige språk- og kulturmiljø, og slik blant annet bidra til revitalisering av duodji og språk. De vil være en viktig kunnskapsbase for det samiske folk, som gjennom tidene har mistet mye som følge av fornorskning og krig. Håpet et at prosjektpartnerne etter endt tilbakeføring kan ha bedre forutsetninger for å arbeide i fellesskap med forskning og formidling.

Når avtalen nå signeres er prosjektets første del gjennomført. Det er fremdeles behov for midler til oppgradering av magasiner og utstillingsrom ved de samiske museene, og også til styrking av kompetanse til å håndtere gjenstandene. Alt dette må på plass før kulturarven kan vende hjem.

Les mer om Bååstede:

Bååstede – tilbakeføring av samisk kulturarv

Fra utstillingen Bååstede ved Senter for nordlige folk

Hva: Seminar
Når: 12.07.2017, kl. 14.00
Hvor: Senter for nordlige folk, kultursalen
Arrangører: Riddu Riđđu Festivála og Senter for nordlige folk

Sannhets- og forsoningskommisjonens leder Dagfinn Høybråten og kommisjonsmedlemmene Liv Inger Somby og Marit Myrvoll kommer til Riddu Riđđu for å informere om kommisjonens arbeid. I tillegg vil kommisjonen ha en egen lávvu på Riddu Siida lørdag 13. juli, der publikum kan møte dem i en mer privat setting.

Om Sannhets- og forsoningskommisjonen

Sannhets- og forsoningskommisjonen har fått i mandat å gjøre en historisk kartlegging over norske myndigheters politikk overfor samer og kvener/norskfinner både lokalt, regionalt og nasjonalt. Kommisjonen skal undersøke virkningene av fornorskningspolitikken, og hvordan politikken har påvirket majoritetsbefolkningens syn på samer, kvener/norskfinner. Videre skal kommisjonen undersøke betydningen av fornorskningen fram til i dag, og foreslå tiltak som bidrar til videre forsoning. Arbeidet skal være ferdig innen 1. september 2022. Rapport skal overlevers Stortinget.

Lær mer om Sannhets- og forsoningskommisjonen:

Sannhets- og forsoningskommisjonen, Stortinget

Sannhets- og forsoningskommisjonens hjemmeside