Buorit juovllat! / God jul!
Buorit juovllat ja buorre ođđajahki buohkaide!
Vi ønsker alle en riktig god jul og et godt nytt år!
Museet og butikken er stengt i romjula.
by Torun Olsen
Buorit juovllat ja buorre ođđajahki buohkaide!
Vi ønsker alle en riktig god jul og et godt nytt år!
Museet og butikken er stengt i romjula.
by Torun Olsen
I helga samles Nunavut International Seal Skin network til workshop i Manndalen for dele sin kunnskap, sine historier og sitt håndverk. På søndag får du anledning til å bli kjent med håndverkerne og deres produkter. Mandag viser vi den prisbelønte filmen Angry Inuk, som viser selfangstens sentrale rolle i inuittenes liv. Selfangst har også vært en del av sjøsamiske kulturen.
Hva: Workshop, salg av produkter og møte med håndverkere fra Nunavut International Seal Skin workshop.
Når: 25. november kl. 13.00-15.00
Hvor: Manndalen Husflidslag
Hva: Visning av filmen Angry Inuk
Hvor: Senter for nordlige folk, Kultursalen
Når: 26. november kl. 13.00
Arrangør: Government of Canada, Territory of Nunavut og Davvi álbmugiid guovddaš/ Senter for nordlige folk i samarbeid med Manndalen Husflidslag
Nunavut International Seal Skin workshop er et nettverk med håndverkere fra Nunavut, Canada, Finland, Estland, Skottland, Sverige og Norge. I helga samles de i Manndalen for dele sin kunnskap, sine historier og håndverk.
Selfangst har til alle tider hatt en sentral rolle i inuittenes liv, deres hverdag og kultur, og som en viktig inntektskilde i små, ofte avsidesliggende samfunn. I dag har internasjonale kampanjer og forbud mot selfangst rammet inuittsamfunnene hardt, og truer både tradisjonelle levemåter og kulturer.
Nunavut International Seal Skin workshop formidler kulturkompetanser gjennom undersøkelse og deling av tradisjonelle metoder for bruk av selskinn. Garveteknikker, sømteknikker, sammenligning av verktøy og design, og deling av historier.
Selfangst har også vært en del av vår sjøsamiske kultur langs hele Nord-Norge. Sjøsamenes betegnelser på dyret viser at sel hadde
stor betydning for kystsamfunnene. Mer enn 50 samiske betegnelser fordeles etter sort, alder, kjønn og ellers etter form og farge selen har og den store mengden av seltermer forteller oss at sjøsamene har drevet lenge med selfangst. I dag er selen er en mer eller mindre glemt maritim og kulturell ressurs. Forståelsen for selfangstens historiske forankring og rolle i forvaltning av økosystemene er nesten borte. Selfangst og seljakt er blitt et betent nasjonalt og internasjonalt politisk tema som påvirker livet i nordområdene, og der lokale stemmer ikke blir hørte.
by Torun Olsen
Filmpremiere og bokpresentasjon stod på programmet da det ble arrangert kulturkveld på Senter for Nordlige folk i Manndalen i helga. Over 100 publikummere møtte fram.
Kulturkvelden var et samarbeid mellom senteret og Samepolitisk utvalg i Kåfjord kommune, og arrangementet er et av flere arrangement med fornorskningen som tema. Sannhetskommisjonen har i disse dager startet opp sitt virke, og ved senteret vil det de kommende årene være en rekke seminarer og aktiviteter som knyttes opp mot sannhetskommisjonens arbeid.
Filmskaper Roger Manndal vokste opp i en bygd som tilsynelatende var norsk. I filmen «Manndalen fra samisk til norsk» formidler han gjennom en rekke intervjuer hva som skjedde da det samiske språket og kulturen forsvant fra bygda.
– Jeg har selv vokst opp i Manndalen, og kjenner til følelsen av å verken være fullgod nordmann eller fullgod same, fortalte filmskaperen.
Filmen, som er laget i samarbeid med Senter for nordlige folk, ble godt mottatt av publikum, og flere av scenene lokket fram latter – og ikke minst undring. Intervjuene som er gjort i filmen gir gode tidsvitner på hvordan fornorskingsprosessen har virket inn, og hvordan den fortsatt påvirker folket i bygda.
Forfatteren Ellen Thorsdalen, opprinnelig fra Skibotn, presenterte sin nye bok «Mors døtre». Denne kvelden gikk forfatteren igjennom sin bakgrunn med en kvensk far og en samisk mor, og beskrev hvordan hun hadde arbeidet med boka. Hun leste også utdrag fra boka. Tema for boka er fornorsking og ensretting som møter samiske og kvenske barn i Nord-Norge når de begynner på skolen på 1930-tallet. I denne romanen møter døtrene to språkverdener. I hjemmet foregår all samtale på samisk. På skolen møter de kun norsk fordi lærerne har sine retningslinjer å følge. Enkelte av lærerne viser ingen pedagogisk innsikt, ikke en gang når små sjuåringer møter opp til første skoledag. Noen trosset likevel taperstempelet som skolen hadde gitt dem. I romanen følger vi fem søsken fra barn til voksenlivet.
Sametinget følger naturligvis tett på sannhetskommisjonens arbeid, og rådsmedlem Henrik Olsen holdt et innlegg der han beskrev Sametingets forventninger til utvalget, men også hvordan de samiske sentrene kan ha en rolle å spille i forhold til dette. For å illustrere sitt poeng tok Henrik Olsen i bruk debattinnlegg fra Nordlys fra tidlig 1900-tall hvor en lærer i Olderdalen hadde satt sinnene i kok.
by Torun Olsen
Mandag 26. november viser vi filmen Angry Inuk. I denne filmen tar regissør Alethea Arnaquq-Baril et nærmere blikk på seljaktens sentrale rolle i Inuittenes liv, og den negative effekten som internasjonale kampanjer mot selfangstjakt har hatt på deres liv.
Film: Angry Inuk av Alethea Arnaquq-Barils
Hvor: Senter for nordlige folk, Kultursalen
Når: 26. november kl. 13.00
Arrangører: Government of Canada, Territory of Nunavut og Senter for nordlige folk
Regissør Alethea Arnaquq-Barils Angry Inuk undersøker, med en hjerteskjærende effekt, hva selfangstmotstanden gjør med inuitsamfunn i Canada og resten av verden.
Filmen fungerer delvis som personlig dokumentar og delvis som et portrett av et samfunn (Arnaquq-Barils familie bor på Baffin Island, en av de regionene som er hardest rammet økonomisk av ulike protester og forbud), samtidig som den kartlegger historien til antiselfangstbevegelsen med presisjon og klarhet.
Se trailer fra filmen:
by Torun Olsen
Velkommen til kulturkveld på Davvi álbmogiid guovddáš / Senter for nordlige folk. Arrangementet har fått tittelen Mii leat dás – Vi er her. Fortellinger om fornorskningen. Få med deg filmpremiere og bokpresentasjon der for fornorskningen er temaet.
Hvor: Davvi álbmogiid guovddáš / Senter for nordlige folk, Kultursalen
Når: Fredag 16. november kl. 17.00
17:00 – 18:00
Henrik Olsen (Sametinget):
Sametingets forventninger til sannhetskommisjonens arbeide. Hva forventer sametinget at sentrene i Sapmi gjør i forhold til kommisjonens arbeid?
Forfatter Ellen Thorsdalen presenterer sin nye bok Mors Døtre.
Fornorsking og ensretting møter samiske og kvenske barn i Nord-Norge når de begynner på skolen på 1930-tallet. I denne romanen møter døtrene to språkverdener. I hjemmet foregår all samtale på samisk. På skolen møter de kun norsk fordi lærerne har sine retningslinjer å følge. Enkelte av lærerne viser ingen pedagogisk innsikt, ikke en gang når små sjuåringer møter opp til første skoledag.
18:00
Filmpremiere – Portretter fra Kåfjord. Historier om fornorskningen.
Filmskaper Roger Mandal fra Manndalen, har i samarbeid med Senter for nordlige folk laget en dokumentarfilm om konsekvensene av fornorskningen.
I filmen møter vi både eldre og yngre generasjoner som har erfart, og fortsatt er preget av fornorskningsprosessen, både og åndelig og mentalt.
Samtale med publikum
Filmskaper Roger Manndal er fra Manndalen, og er også mannen bak dokumentaren 9175 Sveagruva fra 2007 og Viddas Voktere fra 2014.
9175 Sveagruva vant publikumsprisen på Riddu samme år. Den ble også vist på Eurodok og Skabmagovat.
– Jeg har selv vokst opp i Manndalen, og kjenner til følelsen av å verken være fullgod nordmann eller fullgod same. Jeg ble født i 1976, mine første femten leveår var jeg norsk nordmann. I 1991 sto jeg i dress med magebelte og tversoversløyfe til konfirmasjonen. Men da hadde tvilen over identiteten for alvor begynt å melde seg. Ting var i endring. Da jeg fylte 30 år, tok jeg på kofta for aller første gang, forteller Mandal.
Filmskaperen har besøkt folk hjemme og samlet deres fortellinger, også hverdagshistoriene med sine åndelige aspekter. Disse hverdagshistoriene er satt sammen til en helhet, med fornorskingspolitikkens virkninger som en rød tydelig tråd.
by Torun Olsen
Magyar Hot Club er blant de mest spenstige gjengene du noen gang har hørt; dette er et ensemble som kan høste trampeklapp fra første nummer! De har allerede gledet et stort publikum i Nord-Norge og Russland med sin elleville fremføring av ungarske- og sigøynerfavoritter.
Hvor: Senter for nordlige folk
, Kultursalen
Når: 9. november
Tid: 20.00. Dørene åpnes kl. 19.00
Pris: 200,-
Billetter kjøpes i døra.
Om fiolin, saxofon, kontrabass og akkordeon er en nokså utradisjonell sammensetning av instrumenter, vil utvilsomt gjesteartisten på disse festkonsertene tilføre forestillingen et karakteristisk ungarsk preg. Vi snakker om sigøynermusikeren Giani Lincan, en ekte virtuos på cimbalom. Vet du ikke hvordan en cimbalom låter, må du bare komme på konserten og høre selv.
Erika Toth, fiolin
Rune Larsen, akkordeon
Ola Rokkones, saxofon
Pål Thorstensen, kontrabass
Giani Lincan, cimbalom
Åpningstider
Mandag – fredag: 10.00-15.00
Følg oss / Follow us
FACEBOOK
INSTAGRAM
YOUTUBE
Ressurser
NORDLIGEFOLK.NO
GAISI.NO
Denne siden bruker informasjonskapsler