Torun Olsen

Det spirer og gror i urtehagen Gárdi, og innhøstingen er så smått i gang. De velduftende urteplantene blir blant annet tørket og brukt i te- og krydderblandinger. I vår butikk har vi nå helt fersk urtete og grillkrydder til salgs.

Gárdi urtete består av: peppermynte, eplemynte, grønnmynte, spearmynte, agastache og japansk kattemynte. Kok opp vann, bruk ca. 1 gram per liter vann. Drikk og nyt!

Vårt grillkrydder består av rosmarin, løpstikke, purre, isop, sar, timian, hvitløk, gresk oregano og havsalt.

At krigshelten Jan Baalsrud tilbrakte lang tid i Svartskogen da han flyktet fra tyskerne under andre verdenskrig, er viden kjent. Men Svartskogen inneholder mye mer enn den kjente Baalsrudhula.

Folket i Manndalen har alltid høstet av naturressursene i området, med eller uten statens tillatelse. Svartskogen blir blant annet brukt til beite, slåttemark, vedhogst, og i nyere tid til seterdrift og rekreasjon. Kampen mot staten hadde vart i over hundre år, da manndalingene vant en historisk seier over staten i 2001. Basert på «alders tids bruk» ble de tilkjent både bruks- og eiendomsrett til området. Dommen har blitt beskrevet som en stor seier for samiske rettigheter, og et paradigmeskifte i sameretten, idet Høyesterett vektlegger samisk bruk og samisk sedvane i anvendelsen av norsk rett. I dag er det Čáhput Siida som forvalter eiendomsretten på vegne av befolkningen.

Gjennom så lang tids bruk har selvsagt mange historiske begivenheter funnet sted i Svartskogen. Nå skal en kultursti med blant annet infoskilt og lydbokser formidle hendelser, stedsnavn, kulturminner og fortellinger fra området.

Prosjektet er igangsatt Davvi álbmogiid guovddáš / Senter for nordlige folk i samarbeid med Čáhput Siida, Giellasiida / Samisk språksenter og Nord-Troms museum. Prosjektet er støttet av Samtinget.

En spesiell historie

Prosjektleder Tor Mikalsen har mye erfaring fra arkeologisk arbeid og innsamling av stedsnavn og tradisjonskunnskap.

– For meg er det veldig flott å få jobbe med et prosjekt om historien i hjembygda. Jeg har farta en del i dalen på ski, etter blåbær og på sauleiting. Čáhput har en veldig spesiell historie, som er viktig å formidle. Det har skjedd flere historiske begivenheta innenfor et ganske lite område der oppe, sier Tor Mikalsen.

Prosjektet vil bidra til å gjøre området mer kjent og tilgjengelig for både lokalbefolkningen og tilreisende.

Det er blant annet registrert over 30 samiske stedsnavn i området. Navnene er knyttet til bruk, tradisjon og tro. Svekkelsen av det samiske språket har gjort at mange av navnene er i ferd med å gå i glemmeboka. Gjennom dette prosjektet vil navnene gjøres kjent og videreføres til nye brukere. Prosjektet vil også avdekke og registrere ytterligere stedsnavn og kulturminner i området.

Les mer om Svartskogen på nordligefolk.no

Dom i Høysterett, Lovdata

Med rett til å ta seg til rette, UiT

Seiersfest i Svartskogen, Nordlys

I denne bygda får alle gratis ved, abcnyheter

Svartskogen – saken, Store norske leksikon

Bruksregler for Svartskogen, manndalen.no

Tid: 1. juni kl. 19.00
Sted: Senter for nordlige folk
Inngang: 70,-

Utgangspunktet for filmen er den sveitsiske forfatteren Robert Crottets fascinasjon for et folk, som gjennom historien har blitt fratatt landområder og kulturminner. Etter å ha drømt om dem på et tuberkulosesanatorium på 1930-tallet, reiser han nordover, for å leve sammen med skoltesamene i Nord-Finland. Her utvikler han et nært vennskap med matriarken Kaisa, som blant annet gir ham et innblikk i skoltesamenes rike eventyrtradisjon.

Ved hjelp av Crottets bøker, bilder, videoer og lydopptak, har regissør Katja Gauriloff – Kaisas eget oldebarn – både laget en rik familiekrønike og et magisk tidsbilde av et møte mellom to kulturer. Med poetiske animasjoner som viser skoltesamenes legender, og et rikt lydarkiv av Kaisas underfundige personlighet og fortellerstil, er dette blitt et nært og varmt portrett av en tid, et sted og et folk. Kaisa var regissør Katja Gauriloffs oldemor, og en av skoltesamenes siste kulturminnebærere og historiefortellere.

Katja Gauriloff (f. 1972) er en finsk dokumentarskaper med samiske røtter. Hun studerte filmregi ved TAMK i Tampere, Finland og er medeier av produksjonsselskapet Oktober. Hennes forrige dokumentar Canned Dreams ble vist ved Filmfestivalen i Berlin i 2012.

Filmen er tekstet på engelsk.