Torun Olsen

Samtidig som det er sterke normer for taushet i Sápmi lever vi i ei tid der det snakkes mer og mer åpent og offentlig om kropp, kjønn og seksualitet. Riddu Riđđu ønsker å støtte denne utviklinga og bidra til en mer åpen samtale om disse viktige temaene. Hvordan skal vi komme videre som samfunn? Hvilke holdninger vil vi overføre til dagens unge og kommende generasjoner?

For at samtalen skal bli meningsfull må vi ta utgangspunkt i vår egen kultur og ta hensyn til vår historie.

Årets utstilling på Riddu Riđđu undersøker forholdet til kropp, kjønn og seksualitet i et samisk perspektiv. Utstillingen viser verk fra kunstnere som nærmer seg temaene på ulike måter og gjennom ulike medier.

Jaskatvuođa maŋŋá: Sexy Sápmi er et samarbeid mellom Riddu Riđđu og Senter for nordlige folk. Utstillinga produseres av Ellen Berit Dalbakk og er finansiert av Nordisk kulturkontakt og Troms og Finnmark fylkeskommune.

Hva: Konsert PIL & BUE
Hvor: Davvi álbmogiid guovddáš  / Senter for nordlige folk
Når: 3. september, kl. 20.00

Kjøp billetter

– Jeg spilte på Senter for nordlige folk i høst, og hadde en kjempefin opplevelse. Flotte folk og veldig fin konsertsal. Det var et entusiastisk publikum som virket sultne på konsert. Jeg håper vi kan treffe like bra nå, når vi skrur opp energinivået en femten-seksten hakk med Pil & Bue, sier Petter.

– Nå skal vi kjenne at vi lever igjen, lover han.

– Dette blir våre første offentlige konserter sammen som Pil & Bue, og vi gleder oss enormt, sier han.

Ny trommis

For, etter tre års pause returnerer nemlig bandet med store endringer i besetningen. Gitarist og sanger Petter Carlsen får selskap fra trommis Gøran Johansen, etter at bandets opprinnelige trommis Aleksander Kostopoulos har blitt nødt til å prioritere annerledes.

– Aleksander ønsket at jeg skulle fortsette med det vi hadde startet, etter at han dessverre måtte forlate bandet. Jeg har spilt med Gøran i flere år i andre band. Han er en fantastisk trommis og jeg følte det var naturlig at han skulle være med å sette sitt preg på Pil & Bue i bandets neste kapittel, sier Petter.

Pil & Bue ble startet i 2013, og har gitt ut til album. Flere av bandets singler har blitt brukt flittig i Tommy Wirkolas filmunivers, hvor blant annet låta «Fire» fikk æren av å lydsette rulleteksten på Hollywood blockbusteren «What Happened To Monday». Bandet har turnert flittig over hele landet, og har også vært et par runder ute i Europa.

Hva: Utstilling: De språkløse
Hvor: Davvi álbmogiid guovddáš/ Senter for nordlige folk
Utstillingsperiode: 23. april – 30. juni

Hvem bestemmer hvem du er, og hvem du tilhører?
Når er du korrekt og når er du feil?
Hvem stiller kriteriene og hvem godkjenner?

Dette er spørsmålene som startet prosjektet.

De språkløse er et samarbeidsprosjekt mellom billedkunstneren Marte Lill Somby og kunstfotografen Jukke Rosing.

Marte Lill Somby er same, men snakker norsk. Jukke Rosing er grønlender, men snakker dansk. Begge har kjempet hele livet for å tilpasse seg og for å finne aksept. Begge er de etterkommere av reindriftsfamilier, men ingen av dem har fått vokse opp med reindriftskulturen.

Prosjektet handler om identitetskrise, søken etter svar og behov for aksept. Det å mangle sitt mors- og farsmål.

Prosjektet er visualisert gjennom fotografi og her vil de begge komme med deres budskap på hvem de er og hvordan de ser hverandre. Marte og Jukke har jobbet siden 2017 med et samarbeid på tvers av land, kulturer og identitet. Med en sterk fellesnevner – De språkløse og historien om en reindriftskultur i to land.
 
Det er mange mellomrom de har falt inn i. Med billedspråket ønsker de å identifisere språkets makt og verdi. Og samtidig fortelle deler av den lite kjente historien om samisk reindrift på Grønland. En viktig brikke i samarbeidsprosjektet var å øke kunnskapen om Grønland og Sápmi, se på likheter og få en større forståelse av hverandre og igjennom det stadfeste sin egen identitet som same og grønlender og som urfolkskvinner. Identitet gjenspeiler seg gjennom kultur, klær, språk, mat og felles interesser. Og sammen håper de at de blir en stemme for de språkløse og sette et visuelt bilde på sin sårbarhet.

Denne vandreutstillingen reiser på tvers av 3 land. De håper på en økt forståelse av det å være språkløs, det å være en del av noe, men samtidig ved siden av. 

På grunn av koronarestriksjonene blir det ingen arrangement rundt åpningen. Vi håper å få til arrangement med begge de to kunstnerne til stede i løpet av juni måned.

Les også:

Vil gi en stemme til de språkløse

Av Torun O. Wernberg

Hva: Utstilling: De språkløse
Hvor: Davvi álbmogiid guovddáš/ Senter for nordlige folk
Utstillingsperiode: 23. april – 30. juni

Marte Lill Somby er samisk, men snakker norsk. Jukke Rosing er grønlender, men snakker dansk. Begge er etterkommere av reindriftsfamilier, men ingen av dem har fått ta del i kulturen.

Sammen står de bak utstillingen De språkløse, der de gjennom sine fotografier ønsker å indentifisere de språkløse og gi dem en stemme. Resultatet har blitt en vakker utstilling som utrykker sårbarhet, identitetskrise, søken etter svar og behov for aksept. Fra 23. april til 30. juni kan du oppleve utstillingen på Davvi álbmogiid guovddáš / Senter for nordlige folk.

– For oss har det vært viktig å fortelle deler av vår felles historie på tvers av land og kultur. Vi er begge urfolkskvinner og er etterkommere av reindriftsfamilier, sier billedkunstner Marte Lill Somby.

Marte og Jukke møtte hverandre tilfeldig under Nuuk Nordiske 2017, der de begge var invitert til å delta. De beskriver at de ble dratt mot hverandre.

– Vi fant flere fellesnevnere, blant annet at vi begge hadde mistet et språk og historien om reindrift på Grønland, som også er veldig lite kjent. Det ble naturlig for oss å starte et samarbeid som handler om identitet, om hvem vi er og hvor vi kommer i fra, forteller Marte. 

I prosjektet ønsket de å undersøke stedet hvor deres forfedre holdt til i forskjellige perioder av sine liv. I Itennera, langt inne i Nuukfjorden på Grønland, fant de en felles link.

Martes oldefar Ole Nils Ravna, gikk med Fridtjof Nansen over Grønlands innlands-is i 1888. I 1905 reiste han tilbake til Intennera for videre undersøkelser om egnede reinbeiteområder. 50 år senere valgte Jukkes bestefar Jens Rosing, som også er en kjent multikunstner, å reise til Norge og Finland for å lære seg den samiske levemåten med reindrift. Formålet med reindrift på Grønland var å øke kjøttproduksjonen for innlandsmarkedet. Rosing startet prosjektet med å få de norske/samiske reinene til landet. Han avsluttet sitt bidrag i overgangen 1960. Samme år kom Martes onkel Anders/Ande Somby til Grønland for å gjete rein i to år Itinnera. 

Marte og Jukkes felles historier, sårbarhet for manglende språk og søken etter svar og aksept blir i utstillingen visualisert gjennom fotografier. Begge kommer med sitt budskap om hvem de er, og også hvordan de ser hverandre. 

– Vi håper at bildene kan være en tankevekker på hva som har skjedd gjennom generasjoner, og vi håper at historien om reindrifta på Grønland blir mer kjent. Det ble viktig å sette et bilde på fornorskningen og fordanskningen. Hva som er blitt borte underveis av levemåte og språk. Og samtidig vise vår sårbarhet, avslutter Marte Lille Somby.

Utstillingen står på Davvi álbmogiid guovddáš / Senter for nordlige folk fram til 30. juni 2021.

Foto: Torun O. Werneberg

Arbeidsgruppen har bestått av representanter for samiske institusjoner som arbeider med árbediehtu.

– Tradisjonell kunnskap er grunnlaget for vår kultur, og nå er det på tide at Sametinget setter inn ressurser på å videreføre denne kunnskapen. I vår rapport “Máttuid árbi boahtteáigái” kommer vi med konkrete forslag for hvordan det samiske samfunnet og Sametinget skal løse dagens utfordringer med å bevare tradisjonell kunnskap for fremtidige generasjoner, sier leder i arbeidsgruppen Anne May Olli.

Arbeidsgruppen har i forbindelse med sitt arbeid hatt møter med institusjoner og aktører i hele det samiske området og kommet til konklusjonen at tradisjonell kunnskap er viktig for lokal identitet og at forankringen av kunnskapen lokalt er svært viktig både for følelser og tilhørighet.

– Vi ønsker å understreke at tradisjonell kunnskap er lokal kunnskap som hører til i områdene den utøves. Vi har i vårt forslag tatt hensyn til dette når vi foreslår at nåværende lokale institusjoner og andre aktører som arbeider med tradisjonell kunnskap, skal gis mulighet til å samarbeide mer for å utvikle seg faglig i ulike nettverk. I tillegg foreslår vi etableringen av ett eget fagorgan, Sámi árbemáhttogáldu som blant annet skal være et bindeledd og ressurssenter for samarbeidet mellom lokale aktører, sier Olli.

Arbeidsgruppen foreslår i sin rapport at Sametinget i årene som kommer må prioritere samisk tradisjonell kunnskap i betydelig større grad enn tilfelle er i dag.

• Arbeidsgruppen foreslår at det opprettes et nytt organ, Sámi árbemáhttogáldu, som skal bidra til at arbeidet med samisk tradisjonell kunnskap styrkes lokalt. Sámi árbemáhttogáldu skal være det stedet der andre institusjoner som kommuner og skoler, kan ta kontakt for å få opplysninger og informasjon om samisk tradisjonell kunnskap. Det foreslås at det avsettes 2.6 millioner kroner til opprettelsen av Sámi árbemáhttogáldu.
• Arbeidsgruppen foreslår at det opprettes nettverk for árbediehtu som tildeles aktivitetstilskudd. Nettverkene kan bestå av ulike árbediehtu-aktører lokalt eller regionalt, eller være faglige nettverk av aktører f.eks. et sjøsamisk nettverk eller nettverk for árbediehtu innen feltet for bygningsfag eller båtbygging. Til oppstart av nettverkene foreslås 1,5 millioner kroner.
• Arbeidsgruppen foreslår at Sametinget finansierer duodjisentre på samme måte som lokale språksentre i dag finansieres. Duodjisentrene skal være åpne og til nytte for alle i sitt lokalsamfunn. Arbeidsgruppen mener det er viktig å legge til rette for at duodji som árbemáhtto sikres, beskyttes og vitaliseres i de ulike samiske lokalsamfunn. Til nå har Sametinget kun prioritert duodji som næring. Mange driver med duodji og duodji er viktig for hele den samiske befolkningen. Det er derfor på tide at alle nå kan få tilgang til ressurssentre for duodji. Det foreslås 3 millioner kroner til oppstart av lokale duodjisentre.
• Arbeidsgruppen foreslår også at Sametinget oppretter en tilskuddsordning for ulike árbemáhttu-prosjekter. Det foreslås at det settes av minst 1 million kroner til tilskuddsordningen.
• Arbeidsgruppen mener i tillegg at Sametinget må vurdere hvordan Sámi árbemáhttu ivaretas av Sametinget selv, og utfordrer Sametinget til å bedre sitt arbeid internt.

Sametingsråd Hans Ole Eira som har mottatt rapporten fra arbeidsgruppen, sier at forslagene i rapporten ser spennende ut.

– Sametingsrådet har bestilt denne rapporten fra fagpersoner med mye kunnskap innen feltet, og ser frem til å lese de faglig begrunnede forslagene arbeidsgruppen har kommet med. Arbeidsgruppen har jobbet utfra mandatet vi har gitt dem og svart på våre utfordringer. Tradisjonell kunnskap er veldig viktig for samisk kultur og dette arbeidet peker på hvordan vi skal ta denne kunnskapen med oss inn i fremtiden. Det neste steget fra sametingsrådets side er nå vurdere om vi skal bringer hele dette forslaget eller deler av forslaget som en egen sak til Sametingets plenum, sier Eira.

Les rapporten Máttuid árbi boahtteáigái

Arbeidsgruppen for árbediehtu:

Leder: Anne-May Olli, RiddoDuottarMuseat, amo@rdm.no, 40601986
Nestleder: Harrieth Aira, Árran, harrieth.aira@arran.no, 99047356
Kjellaug Isaksen, Senter for Nordlige folk, kjellaug@nordligefolk.no, 47370934
Solveig Joks, Sámi allaskuvla, solveig.joks@samiskhs.no, 90724669
Svanhild Andersen, Mearrasiida, svanhild.andersen@mearrasapmi.no, 95791356