Studietur til Kola

Vi ønsket å få innblikk i hvordan de jobber med duodji, tilegning av materialer, materialbehandling og bruksområder, om deres rike samiske ornamentikk og hvordan vi kan få til videre samarbeid. Vi var også interesserte i å finne ut om kråkesølv var blitt brukt som dekor i kolasamenes duodjitradisjoner.   

Reisen gikk til Lujavre/ Lovozero. Stedet ligger midt på Kola halvøya, og er det administrative senteret for den samiske urbefolkningen på Kola. Vi startet turen i Murmansk. Planen var å besøke Murmansk regionale museum, et tradisjonelt kultur- og naturhistorisk museum som forteller om områdets historie, natur og kultur, men her var det stengt grunnet restaurering. Vi besøkte Murmansk kunstmuseum, der samlingene representerer utviklingen og de mest typiske tendensene innen russisk kunst i nord, i årene 1960 – 1990. Etter besøket på kunstmuseet tok vi en tur rundt i Murmansk by, og besøkte monumentet «Alyjosja« som ruver over byen. Dette er et over 30 meter høyt minnesmerke over de som falt i  ”Den Store Patriotiske Krigen” (2. verdenskrig).

Loparskaja  

På tur fra Murmansk til Lujavre tok vi turen innom landsbyen Loparskaja, disse to stedene er også blitt benevnt som «samebyene» på Kolahalvøya. Her fikk vi møte to dyktige duodjiutøvere, Lidia Bolsjonova og hennes søster Lena. De gav oss en god innføring i hvordan de jobber med duodji, et arbeide som er av stor betydning for den lokale samiske befolkningen, både økonomisk og for å opprettholde kulturen. Reindrift representerer en samisk tradisjonell livstil som for samer på Kola. Dette kommer til uttrykk i deres jobb med å gjenskape tradisjonelle samiske kunst- og kulturuttrykk og klestradisjoner som er blitt borte.  

Lidia og Lena ga oss også en god forklaring omkring behandling og garving av fiskeskinn. Skinn av forskjellig fiskeslag som gjedde, lake og laks blir bearbeidet på tradisjonell måte. Vi lærte først hvordan skinnet flåes av fisken på en forsiktig måte, slik at hele skinnet blir bevart. Etterpå vaskes skinnet godt, og garves med barkvann kokt av selje eller vidje, før det gnies og strekkes tørt.  

Å få komme inn i Lidias arbeidsrom og se både nyere- og eldre tradisjonelle duodjigjenstander, lytte til hennes og hennes søster Lenas fortellinger og føre samtaler om duodji, ga oss mye informasjon, og deres engasjement ga oss inspirasjon til å føre vårt eget duodjiarbeide videre.     

Lujavre  

En stor del av Russlands samiske befolkning bor i Lujavre/ Lovozero som iblant kalles «samenes hovedstad» i Russland. Lujavre var opprinnelig en samisk vinterby, et område reindriftsutøvere oppholdt seg på i den årstiden. Stedet var ikke en permanent boplass, men i løpet av Sovjettiden ble samene tvangsflyttet inn i større bosetninger, deriblant til Lujavre.  

Lujavre/ Lovozero museum forteller historien om Kola samenes historie og utvikling, kultur og liv fra flere epoker og tider, frem til i dag. Utstillingene presenterer omfattende arkeologiske funn fra flere tidsperioder, og etnografiske utstillinger som inneholder hverdagsgjenstander, modeller av eldre boformer, klestradisjoner, duodji og kunst.  

Fotografier, dokument, gjenstander, modeller av boformer og diorama med reinsdyr med tradisjonelle kjøreseler rikt dekorerte med perlebroderi, gir en tradisjonell og lærerik innføring i den historiske utviklingen til samene og deres kulturelle liv. 

Det nasjonale kulturhus i Lujavre/ Lovozero er en bygning med et tak i en form for lavvu– konstruksjon, som innvendig er dekorert med symboler fra samisk mytologi.   

Nasjonalt kulturhus er for alle stedets innbyggere, fra forskjellige folkegrupper, og her arrangeres blant annet konserter og danse- og musikk forestillinger. Inne i kulturhusets sal er det interessante utsmykninger, ornamenterte reinlenker sydd opp i store format.  

Nordfestivalen  

Under vårt opphold i Lujavre fikk vi oppleve et stort folkeliv i den tradisjonelle, årlige vinterfestivalen, Nordfestivalen. Festivalen går over flere dager, med en områdefinale i Lujavre og den endelige finalen for reinkappkjørerne, i Murmansk. Nordfestivalen/ vinterfestivalen ble etablert av statsmakten i Sovjet i 1930-årene, som et ledd i kollektiviseringen. Den ble kalt en hyllest til reingjeteren, og gjennom konkurranser skulle dyktigheten i arbeidet med rein vises fram. Konkurransekjøringen med rein er det store høydepunktet den dag i dag. Reinkjørerne kom med rein og sleder, og konkurransereinene var pyntet med tradisjonelle, rikt dekorerte og fargerike seletøy. For oss ble det en  opplevelse å se dyktige reinkappkjørere som kjørte en og en i stor fart ut av arenaen, og kom i stort driv tilbake igjen. 

På vinterfestivalen var det et stort ute–marked, med salg av håndverk, mat og andre tradisjonelle og nyere salgsgjenstander fra forskjellige folkeslag på Kola. Det var satt opp en scene der vi fikk oppleve både tradisjonelle og moderne uttrykksformer og opptredener av forskjellige musikere og dansegrupper. Besøkende på festivalen fikk også muligheter til å delta i idretts konkurranser som bl.a. lassokasting.   

Kunstkolen i Lujavre

Kunstskolen for barn, 6-14 år, i Lujavre har klasser i musikk, maleri og tradisjonell samisk duodji, med profesjonelle, dyktige lærere. Elevene og deres lærer Anna Sakmarkina i duodjiklassen tok godt imot oss og fortalte om deres arbeider. Anna forklarte oss om hvordan de jobber med tradisjonelle og nyere teknikker, materialer og samisk ornamentikk på forskjellige måter. Vi ble imponerte over det høye kvalitetsnivået både i opplæring og talentfulle barns flotte duodjiuttrykk.   

Duodjiutøver Zoja Galkina er en mester i tradisjonelt østsamisk perlebroderi. Hos Zoja fikk vi lære denne teknikken i praksis. De tradisjonelle samiske fargene gule, blåe og hvite perler, syes på rødt underlag. Perlebroderi er i seg selv en tidkrevende teknikk, som krever nøyaktighet – man trer perler på en tråd og syr tråden og perlene fast underlaget, med et sting mellom hver perle. Ved å ved bruke tid til praktisk duodjiutøvelse, ga det oss nærmere kjennskap til og kunnskap om duodji blant samer på Kola. Vi fikk tid til å lære perlebroderi, og å snakke om forskjellige duodjiteknikker og bruk av perler både i tradisjonell og samtidssammenheng. Ikke minst ga det oss mulighet til å lære om kolasamenes ornamentikk, der de forskjellige ornamentene har sin betydning. Gjennom ornamentenes sammensetning fortelles historier nedarvet gjennom generasjoner.   

Vi besøkte Anna Galkina i hennes systue og et lite utsalg hun delte med to komi kvinner. Anna jobber mye med skinn, både reinskinn og fiskeskinn, og produserer blant annet tradisjonelt skotøy av reinskinn, de har høye skaft og mange er dekorert med perlebroderier. Perlebroderiteknikker og ornamentikk viser etnisk tilhørighet. Hun lærte oss mer om betydningen til de forskjellige elementene som utgjør ornamentikkens mønstre, slik som hus, sol, fugler, jente- og guttedans. Annas mor lagde mønster etter den personen hun sydde til, hun tenkte på og snakket om personen mens hun sydde og utformet border og mønstre.  

Anna garver selv skinn, og perioden april til september går til materialsamling og skinngarving, mens vinterhalvåret går til søm. Garving av reinskinn foregår på tilnærmet lik måte som hos samer i de nordiske land, med bruk av selje- og vidjebark. Hun jobber også med reinskinnsmosaikk, små biter reinskinn i forskjellig farger syes sammen i fine mønstre. 

Duodjisamarbeid

Et av målene med turen var å se på muligheter for duodjisamarbeid med utøvere på Kola. Anna Galkina har hatt samarbeide med andre duojarát på finsk og norsk side, og vi diskuterte muligheter for samarbeid over landegrensene og utvekslet ideer og erfaringer omkring dette. Jorunn hadde med seg kråkesølvarbeider, og for oss var det å veldig interessant høre at bruk kråkesølv ikke var ukjent for samene i Lujavre. Anna husket at hennes mor og bestemor snakket om bruk av kråkesølv og perler, men hun har ikke sett det selv. Teknikken med dekorering med kråkesølv og ornamentikkelementer innenfor dette er et duodjiområde vi ønsker å videreutvikle et samarbeid omkring. Samer på Kola, i likhet med oss, arbeider med å forske videre i sin kulturbakgrunn og duodji, og det var interessant å høre om deres arbeide og funn.  

Besøket hos Valentina Sovkina, en engasjert kulturarbeider og samepolitiker ga oss mer informasjon om blant annet bruk av kråkesølv. Valentina har ikke selv jobbet mye med duodji, men har fått mye kunnskap om dette fra Anastasia Mozolevskaia, (1935-2015), en anerkjent duodjiutøver og ildsjel innenfor revitalisering av samisk kultur og duodjitradisjoner på Kola. Mozolevskaia hadde fortalt at hun husket at hennes mor og bestemor hadde snakket om bruk av kråkesølv sammen med perler på 30-tallet. De snakket om at dette ble brukt i dekor på belter og rundt krage-/halsåpningen fremme på kofta, men hun hadde aldri sett dette selv. Anastasia hadde sett kråkesølv i bruk på et besøk i Sverige, og det vakte minnet om dette hos henne, og hun ønsket å jobbe med å ta tilbake bruken av kråkesølv, og å finne frem til teknikker om hvordan kråkesølvet ble montert i dekoren.  

Valentina Sovkina jobber med flere prosjekt innenfor politikk, litteratur og kunst. Hun har en samling billedkunst av samiske kunstnere fra Kola, og planlegger et galleri, Art Gallery Sápmi, der kunsten kan stilles ut. Samiske billedkunsttradisjoner og kunstnere på russisk side er et ganske ukjent område for oss, og har fått liten oppmerksomhet på norsk side. Kunsten forteller mye om samfunnsendringer og leveforhold, og dette et område vi ønsker å tematisere og få til et prosjekt/ samarbeide omkring, blant annet ved å se på muligheter for å skape møter og utstillinger.   

Felles historie

Vi hadde et lærerikt og interessant besøk hos samene på Kola. I tillegg til nye bekjentskaper og kunnskaper ser vi at arbeidet med å forske i tradisjoner, videreutvikle vår kultur og fortelle våre egne historier, er det samme over hele Sápmi. På tross av forskjellige nasjonalstater og statssystem som har bidratt til at de samiske samfunnene og kulturene har utviklet seg forskjellig, og mange kulturtrekk er borte, har vi mye felles som binder oss sammen. Innenfor duodji fant vi fellestrekk både innenfor materialitet, materialbehandling, former, farger og ornamentikk. Uansett hvor man kommer fra i Sápmi, jobber man med duodji på like måter, man benytter materiale utfra det naturen på stedet kan tilby og opprettholder egne tradisjonelle særtrekk, samtidig som det er berikende å utveksle erfaringer og å lære av hverandre. Fornemmelse av å være et folk kommer til syne gjennom materielle, åndelige og sosiale kulturelementer, og immaterialle kulturelementer bidrar til gjensidig forståelse for samisk kunst- og kulturuttrykk. Med utgangspunkt i tradisjonelle samiske leveformer og kultur har det alltid vært viktig med et utvidet samarbeide mellom samer fra alle fire nasjonene.