Ny utstilling: Gođđin: hearvás árbi / Veving: fargerik og mangfoldig kulturarv
Utstillingen Gođđin: hearvás árbi/ Veving: fargerik og mangfoldig kulturarv viser veving som en levende kulturarv i vårt område, gjennom et utvalg som omfatter vevteknikker, materialer, mønsterbruk og fargerikdom. Utstillingen synliggjør mangfoldet innenfor tradisjonelle vevteknikker og videreføring av vevingen som alltid har hatt en sentral plass i våre duodjetradisjoner. I dag er det stor variasjon i mønstre og farger som benyttes i veven, men de gamle teknikkene er de samme.
Hva: Utstilling: Gođđin: hearvás árbi / Veving: fargerik og mangfoldig kulturarv
Hvor: Davvi álbmogiid guovddáš / Senter for nordlige folk, Galleriet
Når: Fredag 4. februar, kl. 19.00
Utstillingsperiode: 04.02.2022 – 30.06.2022
Kurator: Ramona Salo Myrseth
Tilgang på ull har vært vesentlig for veving, og vevde bruksgjenstander har vært av stor betydning både i våre klestradisjoner, som tepper i hjem og på reiser og økonomisk i naturalhusholdningene. Tradisjonelle veveteknikker krever enkle redskaper, den enkleste vevteknikken er luohttat – en fletteteknikk som ikke krever spesielle redskaper. Niikun/ bandgrinda er et enkelt vevredskap som har vært i bruk i århundreder, og er tradisjonelt blitt tilvirket av flinke håndverkere i bygdene. Komagband, gehcanbáddi/ belteband og andre band, både enkle og med mønstre, ble vevd på niikun, det er også brukt flettede komagband og gehcanbáddi/ belteband i kvinnenes klestradisjoner. Man kunne pynte seg med pene band, og særlig utslitte komagband kunne bli gjenbrukt som f.eksempel bindingstau.
Rátnu/ grener vevd på oppstadvev er en av våre eldste og viktigste kulturuttrykk. Disse tykke teppene var etterspurte og har alltid vært en viktig handelsvare som ga betydelige bidrag til husholdsøkonomien i sjøsamiske områder. Veving på den mer avanserte flatveven ble etterhvert endel av hjemmeproduksjonen, og klær av hjemmevevet vadmel ble brukt både til arbeid og mer høytidelige anledninger, også tradisjonelle ullsjal ble vevd på flatvev.
På utstillingsåpningen Gođđin: hearvás árbi/ Veving: fargerik og mangfoldig kulturarv, 04.02.2022, holdt Ruth Larsen et foredrag om sjøsamekvinnens duodji år. I fortellingen tok Ruth utgangspunkt i sin áhkku, bestemors, Ellen Katrine Birgitte Henriksen, sitt duodji år, i Skardalen. Kvinnene visste nøyaktig når ting skulle gjøres. De brukte almanakken og merkedagene var viktige. Når Mikkelsmesse kom skulle det og det være gjort. Det samme med f. Eks. Márjjabeaivvi, da skulle ting skulle være ferdig eller starte opp. Duodjiåret begynte i september og ble fulgt nøyaktig år etter år, forskjellig arbeid startet på samme dag og skulle vare til samme tidspunkt. Alle årstider hadde sine spesifikke gjøremål, der den ferdige duodjien var helt nødvendig for hele familien. Foredraget ga oss et viktig innblikk i sjøsamekvinners liv og virke. Mye av den tradisjonelle kunnskapen kvinnene innehadde er i dag borte. Innblikket i både den materielle og den immaterielle kulturarven vi fikk av Ruth Larsen er av stor verdi for oss i dag, og bidrar til at vi verdsetter viktigheten av vår egen kultur.
Takk til Ruth Larsen og til de hun hadde med seg, Per Larsen, Vigdis Sakshaug og Idar Pedersen, som bidro med noen samiske sanger fra Skardalen. Denne gamle sangtradisjonen som også er i ferd med å forsvinne.
Takk til:
Duojárat – Vevere: Jorunn Løkvold, Ramona Salo, Asle Tveitnes, Edel Olsen, Inga P Buljo, Olaug Isaksen, Eva Solhaug, Astrid Solhaug, Oliva Nilsen, Elle R. Varsi, Hege Nilsen, Kjellaug Isaksen, Catharina Fossli, Torun Olsen Wernberg, Isabelle Lyshaug. Og til andre bidragsytere: Eirin Roseneng, Janne Steinlien, Henrik Olsen, Hans Erik Olsen
Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen