Utveksler duodji over grensene
Zoja Galkina og Anna Galkina fra Lujavre/ Lovozero vet at kråkesølv har vært brukt som pynt i deres områder, men har aldri brukt det selv. Nå ønsker de å ta tilbake denne tradisjonen. I forrige uke var en knippe duodjiutøvere samlet i Manndalen for å lære av hverandre.
Tekst: Torun Olsen
Duodjiutøver Zoja Galkina er en mester i tradisjonelt østsamisk perlebroderi, men har aldri jobbet med kråkesølv. Nå ønsker hun å lære teknikken, og ta tilbake en tradisjon som har forsvunnet fra Kola-halvøya. For hverken Zoja eller Anna har sett kråkesølv i bruk, men de har hørt av foreldre og besteforeldre at det har vært brukt, og de har også sett det på museum.
– Jeg håper at vi kan ta det tilbake igjen, fordi det er så vakkert. Jeg ønsker å lære teknikken og bruke det i mine produkter, sier Zoja Galkina.
Det er duojár Jorunn Løkvold som i samarbeid med Norsk håndverksinstitutt har tatt initiativ til disse møtene gjennom prosjektet «Duodji over grenser», med støtte fra Bartenssekretariatet. Målet er å oppnå utveksling, formidling og kunnskapsoverføringer mellom duodjiutøvere.
I mars besøkte Løkvold Lovozero, både for å finne ut om det har vært tradisjon for bruk av kråkesølv her og for å lære om deres duodjitradisjoner.
Løkvold sier hun har lært mye om perlebroderi og deres behandling og bruk av både reinskinn og fiskeskinn.
– Spesielt interessant og spennende har det vært å få innblikk i ornamentikken og betydning av den. Vi bruker ulike ornamenter, men det har vanskelig å finne ut av hvorfor vi bruker nettopp disse. Det er mange likheter, og det kan være at betydningen har vært det samme her, men det er vanskelig å vite, sier Løkvold.
Til tross for ulike bakgrunner og statssystemer som har bidratt til at de samiske samfunnene har utviklet seg forskjellig, så finnes det mange fellestrekk både når det gjelder bruk og behandling av materialer, former og farger.
– Jeg tror alle samer har forhold til de ulike symbolene som for eksempel sola og runebomma. Jeg vet også at mange kunstnere og duodjiutøvere kopierer mye av det de har sett i Norge, sier Zoja Galkina.
Galkina håper at denne påbegynte duodjiutvekslingen vil fortsette og kan utvikle seg til noe enda større.
– Jeg er så glad for få muligheten til å lære noe nytt, utveksle erfaringer og bli kjent med andre utøvere, sier Galkina.
