Åpning av utstilling: Nettverksbyggeren – Elsa Laula Renberg

Utstilling: Nettverksbyggeren – Elsa Laula Renberg

Bli kjent med pionerkvinnen Elsa Laula Renberg – en nettverksbygger av de sjeldne. 6. februar åpner vi utstillingen som presenterer Elsa Laula og hennes iherdige arbeid for det samiske folk. Under åpningen kjører vi radiokino «I Elsa Laulas fotspor gjennom Sápmi».

Hva: Åpning av utstillingen: Nettverksbyggeren – Elsa Laula Renberg
Når: 6. februar
Hvor: Davvi álbmogiid guovddáš / Senter for nordlige folk, Galleriet
Tid: Kl. 16.00
Utstillingsperiode: 6. februar – 31. mars

Pionerkvinnen Elsa Laula Renberg er en av de viktigste forkjemperne for det samiske folket gjennom tidene, hun var målrettet og særdeles dyktig til å engasjere. Elsa Laula var hovedpersonen bak det første samiske landsmøtet 6. februar 1917. Møtets åpningsdato, 6. februar, feires nå som samenes nasjonaldag i Norge, Sverige, Finland og Russland.

Radiokino

Vi åpner utstillingen med radiokino. «I Elsa Laulas fotspor gjennom Sápmi – 100 år med Samisk rettighetskamp» er en radiodokumentar med samiske kvinnestemmer. Gjennom fire episoder skildres alt fra kampen om naturressurser, kolonisering, fornorskning, rasebiologi til språk, kunst og kultur. Mange av sakene Elsa Laula kjempet for hundre år tilbake, viser seg aktuelle også i dag.

Astrid Fadnes er en av skaperne av dokumentaren. Hun vil introdusere oss for prosessen bak og spille av en episoden: “Et bilde kan forandre».

Elsa Laula Renberg. Illustrasjon: Helene Gedda.

Les mer om radiodokumentaren: I Elsa Laulas fotspor gjennom Sápmi – 100 år med Samisk rettighetskamp

Hør episodene fra I Elsa Laulas fotspor, NRK

Om Elsa Laula Renberg

Elsa Laula Renberg (1877-1931) ble født nær Vilhelmina på svensk side. Foreldrene var nomadiske reindriftssamer mellom Helgeland og Västerbotten len, i en tid da koloniseringen av Skandinavia hadde nådd fram til alle samiske områder. Konflikten mellom reindriftssamene og nybyggerne som trengte seg inn på de beste beitemarkene, preget Elsa Laulas oppvekst.

Elsa Laula forstod tidlig at hun måtte skaffe seg allierte og startet med å bygge opp et nettverk. Da hun utdannet seg til jordmor i Stockholm, ble hun en del av et samisk studentmiljø som arbeidet for samiske rettigheter. Sammen stiftet de den første samiske foreningen: Lapparnas Centralförbund (1904) og Brurskanken samiske forening i Mosjøen i 1907.

Elsa Laula var bare 27 år gammel da hun skrev et eget kampskrift: Indför lif eller død. Her trakk hun fram temaer som eiendomsrett til land, reinbeiterett, drukkenskap og skoleforhold. Hun mente det sto om liv eller død for hennes folk som ble utsatt for så mye urett.

Det fins bare en vei,
og den går via en enhetlig samisk forening
som fungerer i hver livsnerve av
den samiske befolkningen.

Sitater fra Elsa Laulas kampskrift (oversatt fra svensk)

Det var først med Brurskanken samiske kvindeforening som ble stiftet i 1910, at det ble fart i sakene. Med Elsa Laula som formann var de sterke og aktive, og planene for det første samiske landsmøtet i Trondheim 1917 ble lagt. I invitasjonene ble kvinnene spesielt oppfordret til å delta, og kvinneandelen ble formidabel: hele 40 % av de 150 deltakerne var kvinner.

Se filmen: Elsa Laula Renberg, Kvinnen som samlet Sápmi

Utstillingen er laget av Helgeland museum med støtte fra Fritt Ord og av Sametinget. De fleste av bildene i utstillingen er fra Thomas Renbergs fotosamling, gitt til Vefsn Museum på 1990-tallet. Utstillingen var en del av Tråante 2017, hundreårsfeiringen for det aller første samiske landsmøtet som fant sted i Trondheim fra 6. februar 1917.

Lær mer om Elsa Laula Renberg, nordligefolk.no