Ukategorisert

Av Torun O. Wernberg

Hva: Utstilling: De språkløse
Hvor: Davvi álbmogiid guovddáš/ Senter for nordlige folk
Utstillingsperiode: 23. april – 30. juni

Marte Lill Somby er samisk, men snakker norsk. Jukke Rosing er grønlender, men snakker dansk. Begge er etterkommere av reindriftsfamilier, men ingen av dem har fått ta del i kulturen.

Sammen står de bak utstillingen De språkløse, der de gjennom sine fotografier ønsker å indentifisere de språkløse og gi dem en stemme. Resultatet har blitt en vakker utstilling som utrykker sårbarhet, identitetskrise, søken etter svar og behov for aksept. Fra 23. april til 30. juni kan du oppleve utstillingen på Davvi álbmogiid guovddáš / Senter for nordlige folk.

– For oss har det vært viktig å fortelle deler av vår felles historie på tvers av land og kultur. Vi er begge urfolkskvinner og er etterkommere av reindriftsfamilier, sier billedkunstner Marte Lill Somby.

Marte og Jukke møtte hverandre tilfeldig under Nuuk Nordiske 2017, der de begge var invitert til å delta. De beskriver at de ble dratt mot hverandre.

– Vi fant flere fellesnevnere, blant annet at vi begge hadde mistet et språk og historien om reindrift på Grønland, som også er veldig lite kjent. Det ble naturlig for oss å starte et samarbeid som handler om identitet, om hvem vi er og hvor vi kommer i fra, forteller Marte. 

I prosjektet ønsket de å undersøke stedet hvor deres forfedre holdt til i forskjellige perioder av sine liv. I Itennera, langt inne i Nuukfjorden på Grønland, fant de en felles link.

Martes oldefar Ole Nils Ravna, gikk med Fridtjof Nansen over Grønlands innlands-is i 1888. I 1905 reiste han tilbake til Intennera for videre undersøkelser om egnede reinbeiteområder. 50 år senere valgte Jukkes bestefar Jens Rosing, som også er en kjent multikunstner, å reise til Norge og Finland for å lære seg den samiske levemåten med reindrift. Formålet med reindrift på Grønland var å øke kjøttproduksjonen for innlandsmarkedet. Rosing startet prosjektet med å få de norske/samiske reinene til landet. Han avsluttet sitt bidrag i overgangen 1960. Samme år kom Martes onkel Anders/Ande Somby til Grønland for å gjete rein i to år Itinnera. 

Marte og Jukkes felles historier, sårbarhet for manglende språk og søken etter svar og aksept blir i utstillingen visualisert gjennom fotografier. Begge kommer med sitt budskap om hvem de er, og også hvordan de ser hverandre. 

– Vi håper at bildene kan være en tankevekker på hva som har skjedd gjennom generasjoner, og vi håper at historien om reindrifta på Grønland blir mer kjent. Det ble viktig å sette et bilde på fornorskningen og fordanskningen. Hva som er blitt borte underveis av levemåte og språk. Og samtidig vise vår sårbarhet, avslutter Marte Lille Somby.

Utstillingen står på Davvi álbmogiid guovddáš / Senter for nordlige folk fram til 30. juni 2021.

Foto: Torun O. Werneberg

Arbeidsgruppen har bestått av representanter for samiske institusjoner som arbeider med árbediehtu.

– Tradisjonell kunnskap er grunnlaget for vår kultur, og nå er det på tide at Sametinget setter inn ressurser på å videreføre denne kunnskapen. I vår rapport “Máttuid árbi boahtteáigái” kommer vi med konkrete forslag for hvordan det samiske samfunnet og Sametinget skal løse dagens utfordringer med å bevare tradisjonell kunnskap for fremtidige generasjoner, sier leder i arbeidsgruppen Anne May Olli.

Arbeidsgruppen har i forbindelse med sitt arbeid hatt møter med institusjoner og aktører i hele det samiske området og kommet til konklusjonen at tradisjonell kunnskap er viktig for lokal identitet og at forankringen av kunnskapen lokalt er svært viktig både for følelser og tilhørighet.

– Vi ønsker å understreke at tradisjonell kunnskap er lokal kunnskap som hører til i områdene den utøves. Vi har i vårt forslag tatt hensyn til dette når vi foreslår at nåværende lokale institusjoner og andre aktører som arbeider med tradisjonell kunnskap, skal gis mulighet til å samarbeide mer for å utvikle seg faglig i ulike nettverk. I tillegg foreslår vi etableringen av ett eget fagorgan, Sámi árbemáhttogáldu som blant annet skal være et bindeledd og ressurssenter for samarbeidet mellom lokale aktører, sier Olli.

Arbeidsgruppen foreslår i sin rapport at Sametinget i årene som kommer må prioritere samisk tradisjonell kunnskap i betydelig større grad enn tilfelle er i dag.

• Arbeidsgruppen foreslår at det opprettes et nytt organ, Sámi árbemáhttogáldu, som skal bidra til at arbeidet med samisk tradisjonell kunnskap styrkes lokalt. Sámi árbemáhttogáldu skal være det stedet der andre institusjoner som kommuner og skoler, kan ta kontakt for å få opplysninger og informasjon om samisk tradisjonell kunnskap. Det foreslås at det avsettes 2.6 millioner kroner til opprettelsen av Sámi árbemáhttogáldu.
• Arbeidsgruppen foreslår at det opprettes nettverk for árbediehtu som tildeles aktivitetstilskudd. Nettverkene kan bestå av ulike árbediehtu-aktører lokalt eller regionalt, eller være faglige nettverk av aktører f.eks. et sjøsamisk nettverk eller nettverk for árbediehtu innen feltet for bygningsfag eller båtbygging. Til oppstart av nettverkene foreslås 1,5 millioner kroner.
• Arbeidsgruppen foreslår at Sametinget finansierer duodjisentre på samme måte som lokale språksentre i dag finansieres. Duodjisentrene skal være åpne og til nytte for alle i sitt lokalsamfunn. Arbeidsgruppen mener det er viktig å legge til rette for at duodji som árbemáhtto sikres, beskyttes og vitaliseres i de ulike samiske lokalsamfunn. Til nå har Sametinget kun prioritert duodji som næring. Mange driver med duodji og duodji er viktig for hele den samiske befolkningen. Det er derfor på tide at alle nå kan få tilgang til ressurssentre for duodji. Det foreslås 3 millioner kroner til oppstart av lokale duodjisentre.
• Arbeidsgruppen foreslår også at Sametinget oppretter en tilskuddsordning for ulike árbemáhttu-prosjekter. Det foreslås at det settes av minst 1 million kroner til tilskuddsordningen.
• Arbeidsgruppen mener i tillegg at Sametinget må vurdere hvordan Sámi árbemáhttu ivaretas av Sametinget selv, og utfordrer Sametinget til å bedre sitt arbeid internt.

Sametingsråd Hans Ole Eira som har mottatt rapporten fra arbeidsgruppen, sier at forslagene i rapporten ser spennende ut.

– Sametingsrådet har bestilt denne rapporten fra fagpersoner med mye kunnskap innen feltet, og ser frem til å lese de faglig begrunnede forslagene arbeidsgruppen har kommet med. Arbeidsgruppen har jobbet utfra mandatet vi har gitt dem og svart på våre utfordringer. Tradisjonell kunnskap er veldig viktig for samisk kultur og dette arbeidet peker på hvordan vi skal ta denne kunnskapen med oss inn i fremtiden. Det neste steget fra sametingsrådets side er nå vurdere om vi skal bringer hele dette forslaget eller deler av forslaget som en egen sak til Sametingets plenum, sier Eira.

Les rapporten Máttuid árbi boahtteáigái

Arbeidsgruppen for árbediehtu:

Leder: Anne-May Olli, RiddoDuottarMuseat, amo@rdm.no, 40601986
Nestleder: Harrieth Aira, Árran, harrieth.aira@arran.no, 99047356
Kjellaug Isaksen, Senter for Nordlige folk, kjellaug@nordligefolk.no, 47370934
Solveig Joks, Sámi allaskuvla, solveig.joks@samiskhs.no, 90724669
Svanhild Andersen, Mearrasiida, svanhild.andersen@mearrasapmi.no, 95791356

 

Den ordinære generalforsamling skal behandle:

1. Godkjenne årsregnskap og årsberetning
2. Anvendelse av overskudd eller dekning av underskudd i henhold til fastsatt balanse.
3. Valg av styre, styrets leder og styrets nestleder.
4. Fastsettelse av godtgjørelse til styret og revisor.
5. Vedtektsendring pgf. 6 i selskapets vedtekter (legges ut på hjemmesiden)
6. Andre saker som i henhold til lover hører inn under generalforsamlingen.

 

Aksjonærer som representeres ved fullmektig må fremlegge skriftlig fullmakt.

De private andelshaverne inviteres til forberedende møte kl. 11.00 samme dag på senteret.

Se innkalling og sakspapirer til årsmøtet 

Saker som ønskes innmeldt til generalforsamlingen bes sendt til daglig leder Svein O. Leiros (svein@nordligefolk.no) eller styreleder Torjer Olsen (torjer.olsen@uit.no) innen 30.04.2021.

Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen

Hva: Konsert med SlinCraze
Hvor: Davvi álbmogiid guovddáš / Senter for nordlige folk, kultursalen
Når: 16. april
Tid: Konserten strater kl. 21.00. Kafeen er åpen fra 19.30.
Arrangører: Davvi álbmogiid guovddáš og Riddu Riđđu
Billettpris: 160,-

Kjøp billett

Rapperen SlinCraze er kjent for å sine tankevekkende tekster og hardtslående rap stil. Uredd og ufiltrert tar han opp temaer som mange opplever som tabu og kontroversielle. Både i og utenfor de samiske miljøene har han blitt betegnet som et troll, når han gjennom musikken tar oppgjør med alle former for mobbing, fordommer og rasisme.

Allerede som 14 åring fortalte rapperen Nils-Rune Utsi fra Mazé i Finnmark, om sine egne opplevelser med mobbing, og løftet dermed dette temaet opp på nasjonalt nivå. Han har siden den gang etablert seg som en av Sápmis viktigste unge stemmer, og hans samiskspråklige rap har blitt lagt merke til langt utenfor landegrensene. For dette har han mottatt flere priser og utmerkelser. Han har spilt for Kong Harald og avholdt konsert i FN-bygningen i New York. For sin deltakelse i stykket Vidas Extremas satt opp av det samiske nasjonalteateret – Beaivváš, vant han både Heddaprisen og Kritikerprisen. I 2020 ble han tildelt Áillohaš musikkpris.

SlinCraze har gitt ut fem album. Den siste «Jesus Kristus», inneholder også flere spor på norsk. Låta «Krigstrommer» er dedikert til reindriftssamen Jovsset Ante Sara, som i flere år har hatt en pågående sak mot staten.

– Hver gang jeg gjør noe kontroversielt, blir det hata på og debattert og diskutert, mens når andre samiske kunstnere fronter de fine og stereotypiske tingene om samer, blir de enten hyllet eller ignorert. Selv om man i prinsippet gjør helt samme ting. Uttrykker seg.

SlinCraze i intervju med Subjekt 2019

Vi lover en konsert som både engasjerer, motiverer og inspirerer, når raptrollet inntar scenen vår 26. mars.

Vi gleder oss!

Hva: Åpning av utstilling: Buot iežan bohccuid dovddan – Karen Anna ja su siida / Alle mine rein kjenner jeg – Karen Anna og hennes
Hvor: Davvi álbmogiid guovddáš / Senter for nordlige folk, Galleriet
Når: 1. februar
Utstillingsperiode: 1. februar – 16. april

«Verden forandrer seg stadig, og slike bilder blir viktige for ettertida».

Karen Anna Nilsdatter Logje Gaup, 1986

Slik ordla reindriftsutøver Inga Karen Anna Nilsdatter Logje Gaup seg til fotograf Grete Andrea Kvaal, da de første bildene av henne ble tatt i 1986.

Dette var begynnelsen på utstillingen som dokumenterer Karen Annas daglige liv som reindriftsutøver. Utstillingen består av svart-hvitt fotografier tatt i perioden 1986-1993, og kortfilmen «Alle mine rein kjenner jeg» fra 2020, der Grete Andrea Kvaal har regien og Karen Annas barnebarn, Ànne Katjá Nilsdatter Gaup, er filmfotograf.

Karen Anna, født i 1938, lever sitt liv på flytting etter reinen, om våren på vinterbeite i Kautokeino til sommerbeitet på Arnøya, om høsten tilbake til vinterbeitet. I 1989 ble hun enke, men dette stoppet henne ikke fra å drive reindrift.  

I filmen møter vi Karen Anna som reflekterer over sitt lange og begivenhetsrike liv, vel 30 år etter at fotografiene ble tatt. Hun er 81 år og fremdeles aktiv i reindrifta.

«Det er alltid så artig å stå opp tidlig og jobbe med reinen, uansett årstid. Det er det største».

Karen Anna Nilsdatter Logje Gaup, 2020

Ville synliggjøre kvinner i reindrifta

Kunstner Grete Andrea Kvaal er født og oppvokst i Tromsø. Hennes målsetting med prosjektet har blant annet vært å synliggjøre og løfte frem kvinnenes viktige stilling i reindrifta. 

– Da jeg vokste opp så jeg mange bilder av menn med rein, men ingen av kvinner Jeg visste at reindriften og kvinnenes stilling var i sterk endring, og ønska å feste på film motiver som ville forsvinne, sier Kvaal, om bakgrunnen for prosjektet.

Fotografi er Kvaals kunstneriske uttrykk. Hun arbeider for det meste med analog sort-hvitt, men har i de senere år også tatt i bruk farger og digital fotografering. Prosjektene varer ofte over flere år. 

Utstillingen gir et tidsbilde av kvinner i reindrifta, og Kvaal håper at spesielt unge vil lære noe av utstillingen. 

– Ved å synliggjøre den nære fortid, vil de kunne knytte bånd tilbake til sine formødre og forfedre, og få ta del i deres erfaring og kunnskap, sier Kvaal.

Prosjektet «Karen Anna og hennes siida» resulterte også med bokutgivelse i 2001.

Utstillingen er Sametinget, Samfunnsløftet, Norsk Kulturråd og Fritt Ord.

 Andre prosjekt av kunstneren er den prisbelønte stillbildefilmen «Dagbok fra en avskjed» (2003) om kusinens død. For tiden arbeider hun med serien «Et forunderlig liv», bilder som tar for seg blomstens korte liv og forvandling. I tillegg til bok, film, innkjøp og offentlige utsmykninger, er Kvaals prosjekt formidlet ved multimedia, undervisning og utstillinger i inn- og utland.

 

På grunn av situasjonen rundt covid-19 blir det ingen arrangement rundt åpningen.