Ukategorisert

Dette skjer på dagen 7 år etter at samarbeidsavtalen om tilbakeføring av gjenstandene ble undertegnet i Karasjok 19. juni 2012. Avtalen skal undertegnes av Sametingspresident Aili Keskitalo, direktørene fra de to norske museene og representanter for de samiske museene. Daglig leder Terje Ansgar Eriksen underskriver avtalen på vegne av Dálááiggi musea– Samtidsmuseet, ved Davvi álbmogiid guovddáš – Senter for nordlige folk.

Bååstede – tilbakeføring av samisk kuturarv

Tilbakeføringsprosjektet fikk navnet Bååstede- tilbakføring av samisk kulturarv. Et viktig utgangspunkt har vært retten til å forvalte og formidle sin egen kulturarv på egne premisser.

På 1800- 1900-tallet ble det samlet inn 4200 gjenstander fra hele Sápmi til Universitetets Etnografiske museum i Oslo, som senere ble del av Kulturhistorisk Museum. Gjenstandene ble etter hvert deponert til Norsk Folkemuseum. Denne samiske samlingen i Oslo ble i hovedsak innsamlet før man hadde egne samiske institusjoner.

Kommer hjem

Gjenstandene skal nå innlemmes i sine opprinnelige språk- og kulturmiljø, og slik blant annet bidra til revitalisering av duodji og språk. De vil være en viktig kunnskapsbase for det samiske folk, som gjennom tidene har mistet mye som følge av fornorskning og krig. Håpet et at prosjektpartnerne etter endt tilbakeføring kan ha bedre forutsetninger for å arbeide i fellesskap med forskning og formidling.

Når avtalen nå signeres er prosjektets første del gjennomført. Det er fremdeles behov for midler til oppgradering av magasiner og utstillingsrom ved de samiske museene, og også til styrking av kompetanse til å håndtere gjenstandene. Alt dette må på plass før kulturarven kan vende hjem.

Les mer om Bååstede:

Bååstede – tilbakeføring av samisk kulturarv

Fra utstillingen Bååstede ved Senter for nordlige folk

Hva: Seminar
Når: 12.07.2017, kl. 14.00
Hvor: Senter for nordlige folk, kultursalen
Arrangører: Riddu Riđđu Festivála og Senter for nordlige folk

Sannhets- og forsoningskommisjonens leder Dagfinn Høybråten og kommisjonsmedlemmene Liv Inger Somby og Marit Myrvoll kommer til Riddu Riđđu for å informere om kommisjonens arbeid. I tillegg vil kommisjonen ha en egen lávvu på Riddu Siida lørdag 13. juli, der publikum kan møte dem i en mer privat setting.

Om Sannhets- og forsoningskommisjonen

Sannhets- og forsoningskommisjonen har fått i mandat å gjøre en historisk kartlegging over norske myndigheters politikk overfor samer og kvener/norskfinner både lokalt, regionalt og nasjonalt. Kommisjonen skal undersøke virkningene av fornorskningspolitikken, og hvordan politikken har påvirket majoritetsbefolkningens syn på samer, kvener/norskfinner. Videre skal kommisjonen undersøke betydningen av fornorskningen fram til i dag, og foreslå tiltak som bidrar til videre forsoning. Arbeidet skal være ferdig innen 1. september 2022. Rapport skal overlevers Stortinget.

Lær mer om Sannhets- og forsoningskommisjonen:

Sannhets- og forsoningskommisjonen, Stortinget

Sannhets- og forsoningskommisjonens hjemmeside

Vi ønsket å få innblikk i hvordan de jobber med duodji, tilegning av materialer, materialbehandling og bruksområder, om deres rike samiske ornamentikk og hvordan vi kan få til videre samarbeid. Vi var også interesserte i å finne ut om kråkesølv var blitt brukt som dekor i kolasamenes duodjitradisjoner.   

Reisen gikk til Lujavre/ Lovozero. Stedet ligger midt på Kola halvøya, og er det administrative senteret for den samiske urbefolkningen på Kola. Vi startet turen i Murmansk. Planen var å besøke Murmansk regionale museum, et tradisjonelt kultur- og naturhistorisk museum som forteller om områdets historie, natur og kultur, men her var det stengt grunnet restaurering. Vi besøkte Murmansk kunstmuseum, der samlingene representerer utviklingen og de mest typiske tendensene innen russisk kunst i nord, i årene 1960 – 1990. Etter besøket på kunstmuseet tok vi en tur rundt i Murmansk by, og besøkte monumentet «Alyjosja« som ruver over byen. Dette er et over 30 meter høyt minnesmerke over de som falt i  ”Den Store Patriotiske Krigen” (2. verdenskrig).

Loparskaja  

På tur fra Murmansk til Lujavre tok vi turen innom landsbyen Loparskaja, disse to stedene er også blitt benevnt som «samebyene» på Kolahalvøya. Her fikk vi møte to dyktige duodjiutøvere, Lidia Bolsjonova og hennes søster Lena. De gav oss en god innføring i hvordan de jobber med duodji, et arbeide som er av stor betydning for den lokale samiske befolkningen, både økonomisk og for å opprettholde kulturen. Reindrift representerer en samisk tradisjonell livstil som for samer på Kola. Dette kommer til uttrykk i deres jobb med å gjenskape tradisjonelle samiske kunst- og kulturuttrykk og klestradisjoner som er blitt borte.  

Lidia og Lena ga oss også en god forklaring omkring behandling og garving av fiskeskinn. Skinn av forskjellig fiskeslag som gjedde, lake og laks blir bearbeidet på tradisjonell måte. Vi lærte først hvordan skinnet flåes av fisken på en forsiktig måte, slik at hele skinnet blir bevart. Etterpå vaskes skinnet godt, og garves med barkvann kokt av selje eller vidje, før det gnies og strekkes tørt.  

Å få komme inn i Lidias arbeidsrom og se både nyere- og eldre tradisjonelle duodjigjenstander, lytte til hennes og hennes søster Lenas fortellinger og føre samtaler om duodji, ga oss mye informasjon, og deres engasjement ga oss inspirasjon til å føre vårt eget duodjiarbeide videre.     

Lujavre  

En stor del av Russlands samiske befolkning bor i Lujavre/ Lovozero som iblant kalles «samenes hovedstad» i Russland. Lujavre var opprinnelig en samisk vinterby, et område reindriftsutøvere oppholdt seg på i den årstiden. Stedet var ikke en permanent boplass, men i løpet av Sovjettiden ble samene tvangsflyttet inn i større bosetninger, deriblant til Lujavre.  

Lujavre/ Lovozero museum forteller historien om Kola samenes historie og utvikling, kultur og liv fra flere epoker og tider, frem til i dag. Utstillingene presenterer omfattende arkeologiske funn fra flere tidsperioder, og etnografiske utstillinger som inneholder hverdagsgjenstander, modeller av eldre boformer, klestradisjoner, duodji og kunst.  

Fotografier, dokument, gjenstander, modeller av boformer og diorama med reinsdyr med tradisjonelle kjøreseler rikt dekorerte med perlebroderi, gir en tradisjonell og lærerik innføring i den historiske utviklingen til samene og deres kulturelle liv. 

Det nasjonale kulturhus i Lujavre/ Lovozero er en bygning med et tak i en form for lavvu– konstruksjon, som innvendig er dekorert med symboler fra samisk mytologi.   

Nasjonalt kulturhus er for alle stedets innbyggere, fra forskjellige folkegrupper, og her arrangeres blant annet konserter og danse- og musikk forestillinger. Inne i kulturhusets sal er det interessante utsmykninger, ornamenterte reinlenker sydd opp i store format.  

Nordfestivalen  

Under vårt opphold i Lujavre fikk vi oppleve et stort folkeliv i den tradisjonelle, årlige vinterfestivalen, Nordfestivalen. Festivalen går over flere dager, med en områdefinale i Lujavre og den endelige finalen for reinkappkjørerne, i Murmansk. Nordfestivalen/ vinterfestivalen ble etablert av statsmakten i Sovjet i 1930-årene, som et ledd i kollektiviseringen. Den ble kalt en hyllest til reingjeteren, og gjennom konkurranser skulle dyktigheten i arbeidet med rein vises fram. Konkurransekjøringen med rein er det store høydepunktet den dag i dag. Reinkjørerne kom med rein og sleder, og konkurransereinene var pyntet med tradisjonelle, rikt dekorerte og fargerike seletøy. For oss ble det en  opplevelse å se dyktige reinkappkjørere som kjørte en og en i stor fart ut av arenaen, og kom i stort driv tilbake igjen. 

På vinterfestivalen var det et stort ute–marked, med salg av håndverk, mat og andre tradisjonelle og nyere salgsgjenstander fra forskjellige folkeslag på Kola. Det var satt opp en scene der vi fikk oppleve både tradisjonelle og moderne uttrykksformer og opptredener av forskjellige musikere og dansegrupper. Besøkende på festivalen fikk også muligheter til å delta i idretts konkurranser som bl.a. lassokasting.   

Kunstkolen i Lujavre

Kunstskolen for barn, 6-14 år, i Lujavre har klasser i musikk, maleri og tradisjonell samisk duodji, med profesjonelle, dyktige lærere. Elevene og deres lærer Anna Sakmarkina i duodjiklassen tok godt imot oss og fortalte om deres arbeider. Anna forklarte oss om hvordan de jobber med tradisjonelle og nyere teknikker, materialer og samisk ornamentikk på forskjellige måter. Vi ble imponerte over det høye kvalitetsnivået både i opplæring og talentfulle barns flotte duodjiuttrykk.   

Duodjiutøver Zoja Galkina er en mester i tradisjonelt østsamisk perlebroderi. Hos Zoja fikk vi lære denne teknikken i praksis. De tradisjonelle samiske fargene gule, blåe og hvite perler, syes på rødt underlag. Perlebroderi er i seg selv en tidkrevende teknikk, som krever nøyaktighet – man trer perler på en tråd og syr tråden og perlene fast underlaget, med et sting mellom hver perle. Ved å ved bruke tid til praktisk duodjiutøvelse, ga det oss nærmere kjennskap til og kunnskap om duodji blant samer på Kola. Vi fikk tid til å lære perlebroderi, og å snakke om forskjellige duodjiteknikker og bruk av perler både i tradisjonell og samtidssammenheng. Ikke minst ga det oss mulighet til å lære om kolasamenes ornamentikk, der de forskjellige ornamentene har sin betydning. Gjennom ornamentenes sammensetning fortelles historier nedarvet gjennom generasjoner.   

Vi besøkte Anna Galkina i hennes systue og et lite utsalg hun delte med to komi kvinner. Anna jobber mye med skinn, både reinskinn og fiskeskinn, og produserer blant annet tradisjonelt skotøy av reinskinn, de har høye skaft og mange er dekorert med perlebroderier. Perlebroderiteknikker og ornamentikk viser etnisk tilhørighet. Hun lærte oss mer om betydningen til de forskjellige elementene som utgjør ornamentikkens mønstre, slik som hus, sol, fugler, jente- og guttedans. Annas mor lagde mønster etter den personen hun sydde til, hun tenkte på og snakket om personen mens hun sydde og utformet border og mønstre.  

Anna garver selv skinn, og perioden april til september går til materialsamling og skinngarving, mens vinterhalvåret går til søm. Garving av reinskinn foregår på tilnærmet lik måte som hos samer i de nordiske land, med bruk av selje- og vidjebark. Hun jobber også med reinskinnsmosaikk, små biter reinskinn i forskjellig farger syes sammen i fine mønstre. 

Duodjisamarbeid

Et av målene med turen var å se på muligheter for duodjisamarbeid med utøvere på Kola. Anna Galkina har hatt samarbeide med andre duojarát på finsk og norsk side, og vi diskuterte muligheter for samarbeid over landegrensene og utvekslet ideer og erfaringer omkring dette. Jorunn hadde med seg kråkesølvarbeider, og for oss var det å veldig interessant høre at bruk kråkesølv ikke var ukjent for samene i Lujavre. Anna husket at hennes mor og bestemor snakket om bruk av kråkesølv og perler, men hun har ikke sett det selv. Teknikken med dekorering med kråkesølv og ornamentikkelementer innenfor dette er et duodjiområde vi ønsker å videreutvikle et samarbeid omkring. Samer på Kola, i likhet med oss, arbeider med å forske videre i sin kulturbakgrunn og duodji, og det var interessant å høre om deres arbeide og funn.  

Besøket hos Valentina Sovkina, en engasjert kulturarbeider og samepolitiker ga oss mer informasjon om blant annet bruk av kråkesølv. Valentina har ikke selv jobbet mye med duodji, men har fått mye kunnskap om dette fra Anastasia Mozolevskaia, (1935-2015), en anerkjent duodjiutøver og ildsjel innenfor revitalisering av samisk kultur og duodjitradisjoner på Kola. Mozolevskaia hadde fortalt at hun husket at hennes mor og bestemor hadde snakket om bruk av kråkesølv sammen med perler på 30-tallet. De snakket om at dette ble brukt i dekor på belter og rundt krage-/halsåpningen fremme på kofta, men hun hadde aldri sett dette selv. Anastasia hadde sett kråkesølv i bruk på et besøk i Sverige, og det vakte minnet om dette hos henne, og hun ønsket å jobbe med å ta tilbake bruken av kråkesølv, og å finne frem til teknikker om hvordan kråkesølvet ble montert i dekoren.  

Valentina Sovkina jobber med flere prosjekt innenfor politikk, litteratur og kunst. Hun har en samling billedkunst av samiske kunstnere fra Kola, og planlegger et galleri, Art Gallery Sápmi, der kunsten kan stilles ut. Samiske billedkunsttradisjoner og kunstnere på russisk side er et ganske ukjent område for oss, og har fått liten oppmerksomhet på norsk side. Kunsten forteller mye om samfunnsendringer og leveforhold, og dette et område vi ønsker å tematisere og få til et prosjekt/ samarbeide omkring, blant annet ved å se på muligheter for å skape møter og utstillinger.   

Felles historie

Vi hadde et lærerikt og interessant besøk hos samene på Kola. I tillegg til nye bekjentskaper og kunnskaper ser vi at arbeidet med å forske i tradisjoner, videreutvikle vår kultur og fortelle våre egne historier, er det samme over hele Sápmi. På tross av forskjellige nasjonalstater og statssystem som har bidratt til at de samiske samfunnene og kulturene har utviklet seg forskjellig, og mange kulturtrekk er borte, har vi mye felles som binder oss sammen. Innenfor duodji fant vi fellestrekk både innenfor materialitet, materialbehandling, former, farger og ornamentikk. Uansett hvor man kommer fra i Sápmi, jobber man med duodji på like måter, man benytter materiale utfra det naturen på stedet kan tilby og opprettholder egne tradisjonelle særtrekk, samtidig som det er berikende å utveksle erfaringer og å lære av hverandre. Fornemmelse av å være et folk kommer til syne gjennom materielle, åndelige og sosiale kulturelementer, og immaterialle kulturelementer bidrar til gjensidig forståelse for samisk kunst- og kulturuttrykk. Med utgangspunkt i tradisjonelle samiske leveformer og kultur har det alltid vært viktig med et utvidet samarbeide mellom samer fra alle fire nasjonene.   

 

Hva: Åpning av utstillingen: En usunget sang / Lávllukeahtes lávlla
Når: 4. mai, kl. 19.00
Hvor: Davvi álbmogiid guovddáš/ Senter for nordlige folk, galleriet
Utstillingsperiode: 4. mai – 28. august 2019

I samarbeid med Davvi álbmogiid guovddáš/ Senter for nordlige folk presenterer kunstner Marita lsobel Solberg fra Manndalen i Kåfjord, utstillingen En usunget sang / Lávllukeahtes lávlla. Utstillingen er basert på Solbergs første separatutstilling med sammen navn som ble satt på NNKS – Nordnorsk kunstnersenter i 2018.

Utstillingen En usunget sang / Lávllukeahtes lávlla består av en frodig sammensetning av ulike objekter. Alle er knyttet til Solbergs egen nordnorske og samiske bakgrunn og historie. Den sterke fortellertradisjonen i nord er utgangspunktet for utstillingsprosjektet. Opptak av historier fra hennes egen krets har dannet råmateriale for komposisjoner og improvisasjoner. Som publikummer blir du invitert til å dele, enten ved å la deg inspirere av klangene rundt deg og slå deg løs med mikrofonen, eller ved å spille inn din egen historie på en opptaksspiller.

Solberg har en sterk materialfølsomhet, og en praksis som gjør det mulig å bre seg utover visningsrommet med en rekke elementer, og hun bruker i tillegg sin egen tilstedeværelse gjennom performancekunst og musikk.

Kunstneren uttaler at hun med utstillingen En usunget sang / Lávllukeahtes lávlla ønsker å ta oss med på en reise:

En reise med sansene inn i det innerste, i det som er rundt deg, i kommunikasjons uendelighet og i tilstedeværelsens symfoni. Utgangspunktet har vært klanger og melodier i de språk og dialekter som har omgitt meg gjennom mitt liv, satt opp mot sted og temaer som form, naturmaterialer, farge, lys og lyd, vevd sammen med tynne hvite tråder.

Marita Isobel Solberg er musiker og billedkunstner, og arbeider med lyd, performance og installasjoner. Hun har mastergrad fra Kunsthøyskolen i Oslo (2007), i tillegg har hun helt siden barndommen tatt sangundervisning og utforsket ulike musikalske sjangre. Med base i Tromsø, lever Solberg et nomadisk liv på den norske og internasjonale kunstscenen.

Solberg er opprinnelig fra Manndalen i Troms, og historier fra det sjøsamiske miljøet hun vokste opp i danner grunnstammen i prosjektet. Samtidig er det viktig for henne å peke på det faktum at hun, som oss alle, har røtter fra hele verden.

Om utstillinga En usunget sang / Lávllukeahtes lávlla / A song unsung, NNKS

 Det som finnes i minnet, sekunst.no

Marita Isobel Solbergs hjemmeside

Om Marita Isobel Solbergs opptreden i Mexico City 2018, Frieze

Hva: Pelle Njoammil ja Sáttomielli searat / Pelle Hare og heltene i Sáttomielli
Når: 19. mai, kl. 17.00
Hvor: Davvi álbmogiid guovddáš  / Senter for nordlige folk, kultursalen
Scenespråk: nordsamisk

Kjøp billetter

Pelle Hare har lenge hoppet rundt om kring i Sápmi. Når barna er lei seg så joiker de Pelle Hares joik, og da dukker han opp! Men de voksne tror ikke at dette er sant, de tror nesten ikke på noe av det Risten Iŋgá ser i Sáttomielli. Livet i Sáttomielli er fargerikt. Og nå har Pelle Hare dukket opp i Sáttomielli igjen, nettopp fordi noen joiket han. Mon tro hva som er grunnen til at Risten Iŋgá nå har joiket Pelle Hare?

 

Forfatter: Karen Anne Buljo
Dramaturg og konsept: Anitta Suikkari
Regissører: Lars Göran Petterson og Anitta Suikkari
Inspisient: Rawdna Carita Eira
Scenograf: Ole Thomas D. Nilut
Lysdesigner: Olav Johan Eira
Kostymedesigner: Ann Majbritt Eriksen
Komponist: Roger Ludvgisen
Joikene: Karen Anne Buljo, Roger Ludvigsen, Trad.
Regiassistent og Koreografi: Marte Fjellheim Sarre

Skuespillere: Anja Bongo Bjørnstad, Sarakka Gaup, Mary Sarre, Egil Keskitalo, Iŋgor Ántte Áilu Gaup, Nils Henrik Buljo

Produksjonsteknikere: Jan Cato D. Nilut, Bernt Roger Somby, Ole Thomas D. Nilut, Olav Johan Eira.

Systua: Ann Majbritt Eriksen, Sara Ellen Anne Buljo Eira, Susanne Bæhr, Gerlinde Thiessen

T-Rex kostymet: Ole Thomas D. Nilut

Rekvisittmaker: Gerlinde Thiessen

Fotograf: Aslak Mikal Mienna

Grafisk designer: Kerstin Andersson

 

Gleder seg til sceneversjonen av Pelle Hare

Til behandling foreligger:

1. Godkjenning av innkalling og fullmakter
2. Valg av møteleder, protokollfører og underskriver av protokollen
3. Godkjenning av årsregnskap 2018
4. Godkjenning av årsberetning 2018
5. Fastsetting av godtgjørelse til styret og revisor
6. Valg

Aksjonærer som representeres ved fullmektig må fremlegge skriftlig fullmakt. De private andelshaverne inviteres til forberedende møte kl. 11.00 samme dag.

Sakspapirer

Innkalling til generalforsamling 2019, pdf

Årsmelding 2018. pdf

Årsregnskap 2018, pdf

Revisjonsberetning 2018, pdf

Uttalelse fra ledelsen, pdf

 

 

Foto: Ørjan Bertelsen