Ukategorisert

Velkommen til spørreundersøkelsen om Etegildet 2024 og sjøsamiske mattradisjone

Sofie Scheen Jahnsen har i samarbeid med Senter for nordlige folk laget denne spørreundersøkelsen. Dette er en  del av Sofie Scheen Jahnsen pågående PhD-prosjekt ‘Tell me what you eat, and I will tell you who you are’. The role of food and foodways as cultural heritage in museums in Norway ved Universitetet I Oslo.

Formålet med undersøkelsen er å innhente informasjon om betydningen av Etegildet ved Senter for nordlige folk, og forholdet du som deltar har til maten og mattradisjonene som serveres og presenteres.

Svarene vil brukes i en artikkel omhandlende de sjøsamiske mattradisjonene som formidles ved Senter for nordlige folk, og senterets rolle i ivaretagelsen av disse. Svarene vil også deles med Senter for nordlige folk.

Jeg håper du tar deg tid til å svare på undersøkelsen. Svarene dine vil være svært verdifulle for mitt videre arbeid med PhD-prosjektet.

Klikk på linken for å delta:https://nettskjema.no/a/404672

De čalbmi ii olat guhkibuidda / Så når ikke øyet lengre – Ny fast utstilling åpnet

Den nye faste utstillingen på Senter for nordlige folk er åpnet. Utstillingen tar utgangspunkt i de tilbakeførte samiske kulturhistoriske gjenstandene fra Norsk folkemuseum og Kulturhistorisk museum til de samiske museene, gjennom Bååstade prosjektet.

Utstillingens tittel er hentet fra Anders Larsens roman Bæivve-Algo fra 1912. Den forteller om alt som omfavner vår kulturarv, også alte det øyet ikke kan se.

De kulturhistoriske gjenstandene er bærende for fortellingene, der vi kan følge sporene til samiske bosettinger i Nord-Troms regionen, og forstå at alt dette også er til stede i tiden vi lever i nå.

Selv om mye er ukjent omkring gjenstandene i dag, er de bærere av tradisjonelle former, symbolikk og ornamentikk, og viderefører stille visdom og tradisjonelle kunnskaper som finnes i språket, duodjien, levekår og åndelighet. Historien begynner med alt dette.

Utstillingsdesignere er Joar Nango, Eystein Talleraas og Martijn in’t Veldt. Kjellaug Isaksen har vært faglig ansvarlig.

Utstillinga er åpen mandag-fredag kl 10-15.

De čalbmi ii olat guhkibuidda – Ođđa bissovaš vuosehus lea rahppojuvvon

Davvi álbmogiid guovddáža ođđa bissovaš vuosehus lea rahppojuvvon. Vuosehusa vuolggasadji leat sámi kulturhistorjjálaš dávvirat maid leat máhcahan Norgga álbmotmuseas ja Kulturhistorjjálaš museas sámi museaide, Bååstade prošeavttas.

Čájáhusa bajilčála lea vižžojuvvon Anders Larsena čállin románas mii bođii jagi 1912 ja man namma lea Bæivve-Algo. Das son muitala visot maid diehtá fátmmastit min árbbi, dan maiddái maid čalbmi ii oainne.

Kulturhistorjjálaš dávvirat – bååstede-dávvirat – leat muitalusaid vuođđu, ja daid vuođul mii sáhttit guorrat Davvi-Romssa guovllu orrunsajiid ja oaidnit ahte dat maid gullet dán min áigái maid mii eallit aiddo dál.

Vaikko ollu lea maid mii odne eat vel dieđe dáid dávviriid birra, de dain leat goit árbevirolaš hámit ja ornamentihkka, ja dolvvodit mielddiset jaskes viisodaga ja árbevirolaš máhtuid maid mii oaidnit gielas, duojis, eallindilálašvuođain ja vuoiŋŋalašvuođa. Dát visot gullá historjjá álgui.

Vuosehusa hábmejeaddjit leat Joar Nango, Eystein Talleraas ja Martijn in’t Veldt. Kjellaug Isaksen lea leamaš vuosehusa fágalaš ovddasvástideaddji.

Vuosehus lea rabas mán-bea biellu 10-15.

For andre år på rad ble Buošši-prisen delt ut under åpningen av Riddu Riđđu festivalen. I år var det ekteparet Ruth og Per Larsen som mottok prisen for sitt arbeid med å ivareta sjøsamisk kulturhistorie.

I Nord-Troms er “buošši” en hedersbetegnelse på noen som er ivrig, arbeidsom, uredd og modig. Å være buošši er et stort kompliment, men det må fortjenes. Urfolksfestivalen Riddu Riđđu og Senter for nordlige folk har sammen opprettet Buošši-prisen for å hedre arbeidsomme og modige personer eller foreninger som har gjort en betydelig innsats for å synliggjøre sjøsamisk språk og kultur.

Juryen fikk inn flere sterke nominasjoner, men årets prisvinnere utmerket seg. Ruth og Per Larsen er to ildsjeler som over flere år har stått på for å ivareta sjøsamisk kultur, språk og historie. De bor i Skárfvaggi /Skardalen – en fjordbygd i Kåfjord kommune med lang samisk historie. Sammen med Skardalen Bygde- og Kulturlag har de to bidratt til å bevare den sjøsamiske kulturen og miljøet i bygda.

De gjestfrie prisvinnerne har tatt imot utallige gjester som har fått omvisning i fjøs og gammer, dal og fjære. I en omgjort fjøs har paret tilrettelagt for å kunne videreformidle bygdas kulturhistorie og her får gjestene gjerne servert sjøsamisk mat, gode fortellinger eller samiske sanger og salmer. I fjæra finner man restaurerte naust hvor man får innblikk i fiskarbondens liv. Det finnes flere hundre samiske stedsnavn i Skardalen, disse har Per og Ruth vært med på å dokumentere og merke med skilt.

Ruth og Per har vært ivrige pådrivere for å ivareta det spesielle kulturlandskapet i bygda. De har også sikret at denne tradisjonelle kunnskapen er overført til neste generasjon. Hver sommer tar paret imot ungdommer med tilknytning til bygda, disse tar del i hesjing av slåtteenger og beitemark og restaurering av bygninger.

Paret er også med i samisk sanggruppe/Sámi lávlunjoavku i Kåfjord, Ruth syr Lyngenkofte til alle i familien som trenger det og er aktivt medlem i Manndalen husflidslag og i Romssa Sámiid duodji.

Les mer om Skardalen kulturlandskap og prisvinnerne her: https://nordligefolk.no/sjosamene/naering-og-naturbruk-2/skardalen-kulturlandskap/om-skarfvaggi-skardalen/

[Read more…] about Åpen kåk

Et bygg som Senter for nordlige folk fortjener en utsmykning som kan glede våre besøkende. Vår egen Ramona Salo har laget et fantastisk kunstverk som nå er hengt opp i kultursalen vår. Kultursalen rommer mange mennesker og brukes ved mange anledninger. Slik kan kunst oppleves der folk er.

Her kan du lese Ramonas egen beskrivelse av kunstverket:

Utsmykningen til kultursalen er laget over en lang periode mellom 2021-2023. Verket består av mange ulike garn som er vevd, og også knytt inn i veven. Baksiden består av restegarn. Alle trådene er knytt for hånd. Verket er laget på en hjemmelaget rammevev, i tre, som min far laget etter mål. Teknikken med å knyte teksturen fant jeg på når jeg gikk på Kunsthøgskolen, og har brukt og utviklet siden da. Knyteteknikken skaper teksturer som kan gi assosiasjoner til gress, frynser og med skinnende garn, også vann. Dette verket er inspirert av en foss. Vi har mange fossefall i Kåfjord. Jeg er inspirert av Okselva, men man kan se alle mulige fosser i verket, som renner ned veggen i kultursalen. Verket heter Goržži.

Les mer om Ramona Salo her