Mari Boine og 30 andre
Ukategorisert
Årets Buoššivinnere er Ruth og Per Larsen
For andre år på rad ble Buošši-prisen delt ut under åpningen av Riddu Riđđu festivalen. I år var det ekteparet Ruth og Per Larsen som mottok prisen for sitt arbeid med å ivareta sjøsamisk kulturhistorie.
I Nord-Troms er “buošši” en hedersbetegnelse på noen som er ivrig, arbeidsom, uredd og modig. Å være buošši er et stort kompliment, men det må fortjenes. Urfolksfestivalen Riddu Riđđu og Senter for nordlige folk har sammen opprettet Buošši-prisen for å hedre arbeidsomme og modige personer eller foreninger som har gjort en betydelig innsats for å synliggjøre sjøsamisk språk og kultur.
Juryen fikk inn flere sterke nominasjoner, men årets prisvinnere utmerket seg. Ruth og Per Larsen er to ildsjeler som over flere år har stått på for å ivareta sjøsamisk kultur, språk og historie. De bor i Skárfvaggi /Skardalen – en fjordbygd i Kåfjord kommune med lang samisk historie. Sammen med Skardalen Bygde- og Kulturlag har de to bidratt til å bevare den sjøsamiske kulturen og miljøet i bygda.
De gjestfrie prisvinnerne har tatt imot utallige gjester som har fått omvisning i fjøs og gammer, dal og fjære. I en omgjort fjøs har paret tilrettelagt for å kunne videreformidle bygdas kulturhistorie og her får gjestene gjerne servert sjøsamisk mat, gode fortellinger eller samiske sanger og salmer. I fjæra finner man restaurerte naust hvor man får innblikk i fiskarbondens liv. Det finnes flere hundre samiske stedsnavn i Skardalen, disse har Per og Ruth vært med på å dokumentere og merke med skilt.
Ruth og Per har vært ivrige pådrivere for å ivareta det spesielle kulturlandskapet i bygda. De har også sikret at denne tradisjonelle kunnskapen er overført til neste generasjon. Hver sommer tar paret imot ungdommer med tilknytning til bygda, disse tar del i hesjing av slåtteenger og beitemark og restaurering av bygninger.
Paret er også med i samisk sanggruppe/Sámi lávlunjoavku i Kåfjord, Ruth syr Lyngenkofte til alle i familien som trenger det og er aktivt medlem i Manndalen husflidslag og i Romssa Sámiid duodji.
Les mer om Skardalen kulturlandskap og prisvinnerne her: https://nordligefolk.no/sjosamene/naering-og-naturbruk-2/skardalen-kulturlandskap/om-skarfvaggi-skardalen/
Duoldi čuoldin
I forbindelse med Riddu Riđđu Festivála 2023 vil det være åpen kunstutstilling i vårt galleri fra 12.07.2023 fram til slutten av august. Det er Årets unge kunstner 2022; Márjá Karlsen som har laget denne utstillingen i samarbeid med Sofie Amondsen fra Kalaallit Nunaat.
Å sitte i stillhet å veve for seg selv eller å gå til ulydighetsaksjoner mot myndighetene. Begge handlingene har som mål å bevare noe som står vårt hjerte nært.
Kampen for landområder er også kampen for egen kultur.
Hva skjer med hvert innslag du vever eller hvert sting du syr gjennom selskinnet, når kampene blir for mange og sårene ikke får tid til å leges?
Dette er Márjá Karlsens og Sofie Amondsens kjærlighetserklæring til håndverket.
Riddu sessions 2023:
I 2022 ble Márjá Karlsen utnevnt til Årets unge kunstner av Riddu Riđđu Festivála og fikk etter det vært med i Riddu sessions, festivalens eget program for unge samiske kunstnere. Årets Riddu sessions er en kunstutstilling av Márjá Karlsen, i samarbeid med Sofie Amondsen fra Kalaallit Nunaat. Márja og Sofie er begge unge håndverkere som bærer på en tradisjonskunnskap ytterst få på deres alder gjør. De jobber med tradisjonelt håndverk, men er ikke redde for å utfordre etablerte normer. Gjennom Riddu sessions blir publikum kjent med deres kjærlighet for håndverket.
Biografi:
Márjá Karlsen er en sjøsamisk kunstner og duojár. Hun arbeider med tradisjonelle samiske praksiser og interesserer seg spesielt for det rike språket duodji er. Veving med ull fra Sápmi er bærebjelken i arbeidet hennes. Historiefortelling er en sentral del av duodji og er også Karlsens kunstpraksis. Arbeidet hennes er både en kjærlighetserklæring til samisk duodji, og en langefinger til de nordiske kolonistatene.
Sofie Amondsen er en håndverker fra Kalaallit Nunaat med stor kjærlighet for selskinn. Amondsen har bred kunnskap om bearbeiding av flere typer skinn og er en sentral veileder for andre håndverkere i sitt lokalsamfunn. Med kunnskapen om tradisjonelt håndverk i bagasjen, er hun en uredd håndverker som er glad i å eksperimentere nye måter å lage tradisjonelt håndverk på. Hun arbeider til daglig som fagleder i Kittat systue på Kalaallit Nunaat.
Andre medvirkende: Máret Anne Sara, Inga Elisa Påve Idivuoma.
Åpningen av utstillingen er 12.juli kl 18:00 i Galleriet.
Åpen kåk
KUNST DER FOLK ER
Et bygg som Senter for nordlige folk fortjener en utsmykning som kan glede våre besøkende. Vår egen Ramona Salo har laget et fantastisk kunstverk som nå er hengt opp i kultursalen vår. Kultursalen rommer mange mennesker og brukes ved mange anledninger. Slik kan kunst oppleves der folk er.
Her kan du lese Ramonas egen beskrivelse av kunstverket:
Utsmykningen til kultursalen er laget over en lang periode mellom 2021-2023. Verket består av mange ulike garn som er vevd, og også knytt inn i veven. Baksiden består av restegarn. Alle trådene er knytt for hånd. Verket er laget på en hjemmelaget rammevev, i tre, som min far laget etter mål. Teknikken med å knyte teksturen fant jeg på når jeg gikk på Kunsthøgskolen, og har brukt og utviklet siden da. Knyteteknikken skaper teksturer som kan gi assosiasjoner til gress, frynser og med skinnende garn, også vann. Dette verket er inspirert av en foss. Vi har mange fossefall i Kåfjord. Jeg er inspirert av Okselva, men man kan se alle mulige fosser i verket, som renner ned veggen i kultursalen. Verket heter Goržži.
Les mer om Ramona Salo her