Ukategorisert

Den ordinære generalforsamling skal behandle:

1. Godkjenne årsregnskap og årsberetning.
2. Anvendelse av overskudd eller dekning av underskudd i henhold til fastsatt balanse.
3. Valg av styre, styrets leder og styrets nestleder.
4.  Fastsettelse av godtgjørelse til styret og revisor.
5. Andre saker som i henhold til lover hører inn under generalforsamlingen.

Aksjonærer som representeres ved fullmektig må fremlegge skriftlig fullmakt.

De private andelshaverne inviteres til forberedende møte kl. 11.00 samme dag på senteret.

Innkalling og sakspapirer til årsmøtet vil gjøres tilgjengelig på våre nettsider https://senterfornordligefolk.no/om-oss/

Saker som ønskes innmeldt til generalforsamlingen bes sendt til undertegnede eller Styreleder Marit Hauan (marit.hauan@uit.no) innen 15. mars 2019.

Foto: Ørjan Bertelsen

Hva: Åpning av utstilling: Kvinner i Nord-Troms – Alltid sysselsatt
Hvor: Davvi álbmogiid guovddáš / Senter for nordlige folk
Når: 8. mars 2019, kl. 18.00
Utstillingsperiode: 8. mars – 26. april 2019

Program:

Janne Hansen: innleder og åpner
Forfatter Bente Pedersen: Om «nordkalottkjerringer»
Eline Petrine Johansen: kulturelt innslag

Du vet, det var kvinnene i grunn som drev nesten hele gårdsbruket, så nær vedhugst og sånn. Jeg tror det var få steder hvor det var mannen som dirigerte.
Helsesøster Valborg Mørch Soleng

Dagene var lange, og arbeidsmengden nærmest ustoppelig. Hun ofret alt for familien, og i lange perioder styrte hun alt alene, når mannen var ute på fiske. Oppdragelse, hus- og matstell, fiske, gårdsdrift, innhøsting, stell av syke og gamle, duodji, veldedighet….. Lista over Nord-Troms kvinnens arbeidsoppgaver og roller er lang. Hennes innsats var uvurderlig i naboskap og bygdesamfunn. Likevel er hennes arbeid undervurdert og nærmest usynlig i historiebøkene.

Arbeidet kvinnene utførte er umulig forestille seg i dag. De hadde kunnskaper om hvordan forvalte naturen, medisinbruk og helse, og de var opptatt av nøysomhet og gjenbruk. Hardt arbeid kombinert med nestekjærlighet og uselviskhet var normen de levde etter. Mellomkrigstidens kvinner har fått størst plass i vår fysiske utstilling, men utstillingen vil leve videre digitalt, og vil romme fortellinger fra flere tidsepoker.

Senter for nordlige folk har produsert utstillingen i nært samarbeid med Nord-Troms museum og Samisk bibliotekstjeneste. Prosjektet har fått støtte fra Troms Fylkeskommune.

Mens mennene fordrev en stor del av tiden i ørkesløshet, var derimot kvinnene «alltid sysselsatte» med spinning, strikking, vadmelsveving og med å lage sauskinnsfeller og grove, ulne, tepper som ble solgt til Lofoten og til svenske samer.
(biskop Krogh)

Kvinner i Nord-Troms på nordligefolk.no

Brosjyre Kvinner i Nord-Troms, pdf

Når: 17. februar
Hvor: Davvi álbmogiid guovddáš / Senter for nordlige folk, kultursal
Tid: Kl. 18.00

Kjøp billetter

En same- og kvinnepolitisk teaterfabel basert på historiske fakta og dagsaktuelle hendelser.

Året er 1890. En samisk kvinne ønsker å bedre beiteforholdene for reinflokken sin, og oppsøker slottet. Det utløser et møte mellom kvinnen, en hoffdame og en dronning. De utfordrer hverandre gjennom sine ulikheter og det de har til felles. Tidas blikk på kjønn, klasse og på urfolk gjør handlingsrommet trangt. Hvordan takler de tre kvinnene dette, og hvordan påvirker det dem? Handlingen og rollene tar et tidssprang mellom den gang og nå. I et burlesk og poetisk scenisk uttrykk stilles spørsmålet om hva som har endret seg fra 1890 til i dag.

Lea sámepolitihkalaš ja nissonpolitihkalaš teáhtermáinnas, mii lea čállojuvvon historjjálaš dieđuid – ja áigeguovdilis dáhpáhusaid vuođul.

Lea jahki 1890. Muhtin sámenisu háliidivččii buoret guohtundilálašvuođa iežas bohccuide, ja vuolgá finadit Šloahtas. Doppe deaivvada muhtin hoavvanissonin ja dronnegiin. Sin ságastallamis hástohit ja hárdet guhtet guimmiideaset sin iešguđetláganvuođa- ja searvevuođaiguin. Dan áigásaš sohkabeali-, seahtoservvodaga- ja eamiálbmogiid vealaheapmi dagaha gáržžes ovdánanvejolašvuođa. Mot dát golbma nissona birgehallet, ja mot dat čuohcá sidjiide? Dáhpáhusat ja rollaid áigegaska lea dološ áiggis ja otnáš áiggis. Dáinna poehtalaš lávddegovahallamiin šaddá jearaldat ahte mii lea nuppástuvvon 1890is otnážii.

Čálli/Forfatter: Sven Henriksen
Bagadalli/Regissør: Mette Brantzeg
Jorgaleaddji/Oversetter: Britt-Inga Vars
Neavttárat/Skuespillere: Anja Bongo Bjørnstad, Ánne Mággá Wigelius og Sarakka Gaup
Lávdehábmen/Scenografi: Mette Brantzeg
Čuovgahábmejeaddji/Lysdesigner: Bernt Morten Bongo
Bivttashábmejeaddji/Kostymedesigner: Anne Berit Anti
Šuoknjadahkki/Komponist: Elle Márjá Eira

Álgočájálmas/Urpremiere: 25.01.19 – Guovdageainnu kulturviesus

Forestillinga tekstes til norsk.

Med sin spilleglede og sitt talent har Resirkulert høstet oppmerksomhet siden oppstarten i 2012.  Med både surrealistiske og alvorlige tekster, kombinert med dansbare glad-rytmer og harmoniske melodier, har bandet skapt et eget segment i det norskspråklige musikklandskapet. Vokalist Emil Karlsen fra Storfjord har også vist seg å være en habil joiker tross sin unge alder, med et sterkt ønske om å holde sin samiske arv i hevd. Bandet er kjent for sine energiske live-opptredener, med høy allsangfaktor og lav terskel for å vrikke på mer enn bare rockefoten.

Resirkulert ble en snakkis allerede da de ga ut ”Nederst på lista” i 2015. I 2017 ga de ut albumet ”Du snakke for dæ sjøl”. I 2018 kom blant annet singelen Áddjá, som vokalist Emil Karlsen skrev til sin bestefar.

Bandet består av:

Prográmma

10.00 Flávden
10.00 Bures boahtin. Mii lávlut Sámi soga lávlaga
10:30 Boradeapmi (Biđus)
Oahpástuvvat
11:15 Mánáidskovlamánát: Olgodoaimmat/Olgobájit
Nuoraidskovllat: Filbma
12:00 Resirkulert skovlakonsearta
13:00 Skovlaprográmma loahpaheapmi

Eahketprográmma

15.00 Gáfedat vuovdá biepmu (guohppármállása) ja juhkamuša
16.45 Sámi soga lávlla – Gáivuona koara
17:15 Sárdni: Terje Eriksen, Davvi álbmogiid guovddáža jođiheaddji
18.00 Resirkulert konsearta

Program for skolene

10.00 Flaggheising
10.00 Velkommen og Samefolkets sang
10:30 Mat (Bidus) og bli kjent aktivitet for skolene
11:15 Utestasjoner for barneskolen
11:15. Film for ungdomsskolen
12:00 Skolekonsert – Resirkulert
13:00 Avslutt skoleprogram

Kveldsprogram

15.00 Kafe med salg av mat og drikke.
Hovedrett: Rognbollesuppe
16.45 Samefolkets sang, Kåfjordkoret
17:15 Tale for dagen: Terje Eriksen, daglig leder ved Senter for nordlige folk
18.00 Konsert med Resirkulert

BURES BOAHTIN!

VELKOMMEN!

Arrangører er: Senter for nordlige folk, Riddu Riđđu Festivala og Giellasiida / Samisk språksenter

Stiftelsen Lásságámmi, som har ansvaret for å ta hånd om og fremme den kulturelle arven etter Nils-Aslak Valkeapää, Áillohaš, har lenge påpekt behovet for et permanent formidlingslokale, der publikum kan oppleve og bli inspirert av Áillohaš sin kunst. Senter for nordlige folk med sine lokaler, ulike institusjoner, aktiviteter og kompetanse vil være de rette rammene for en slik utstilling.

Styreleder for Lásságámmi, Anne Dalheim og daglig leder ved Senter for nordlige folk, Terje Ansgar Eriksen har nå inngått en ny avtale, der målet er å få realisert prosjektet. Det skal blant annet opprettes en arbeidsgruppe som skal utrede muligheter for permanent utstilling og magasin på senteret.

Stiftelsen Lásságámmi og DÁG har også gjennom tidligere samarbeidsavtaler jobbet med å utvikle en permanent utstilling, og også med å styrke hverandre på andre områder der det er naturlig.

– Et eget Áillohašrom, med tilhørende arkiv/magasin, vil være et svært viktig bidrag i arbeidet med å fremme og formidle hans kunst. Som kunstner har Valkeapää betydd, og betyr svært mye for urfolk over hele verden. For vårt senter vil en slik utstilling harmonere godt sammen med at vi også gjennom Bååstede-prosjektet får tilbakeført gjenstander fra vårt område fra Norsk Folkemuseum. Det åpner gode formidlingsarenaer, og vi håper at vi også kan få fram ny inspirert skaperkraft, både gjennom Lásságámmi med sine residensprogrammer – men kanskje også få fram et levende verksted her på senteret, sier Terje Ansgar Eriksen.

Nils-Aslak Valkeapää

Nils-Aslak Valkeapää, også kjent som Áillohaš var en finsk-samisk multikunstner; forfatter, komponist, musiker, joiker og illustratør. Han var den første samiske forfatter som mottok Nordisk råds litteraturpris for Beaivi, áhčážan / Solen, min far i 1991.

Valkeapää flyttet fra Finland til Skibotn i 1996, og ble innvilget norsk statsborgerskap i 2001. Huset hans, Lásságámmi, ble ført opp på tomta han fikk i 50-årsgave fra Storfjord kommune. Tomta ligger på et svaberg, og huset var tenkt som en stor gamme — derav navnet som direkte oversatt betyr Svaberggammen.

November 2001 dro Valkeapää på en lang reise til Japan, men døde i Esbo på vei hjem. Han ble gravlagt i Birtavarre i Kåfjord. Før Nils-Aslak Valkeapää døde, uttrykte han at han hadde fått gjort sitt, og at han ikke fryktet den siste vandringen på jorden.

Stiftelsen Lásságámmi

Lásságámmi er også navnet på stiftelsen som forvalter rettighetene til Nils-Aslak Valkeapääs åndsverk. Stiftelsen ble etablert i 2004 og eies av Sametinget, Storfjord kommune, Troms fylkeskommune og Universitetet i Tromsø. I formålsparagrafen til stiftelsen står det at den vil forvalte arven etter Nils-Aslak Valkeapää etter den ånd og filosofi som fremkommer i hans arbeider og utgivelser.

Gjennom å la utvalgte personer bo og arbeide med egen kunst og forskning i huset etter Nils-Aslak Valkeapää, ønsker stiftelsen å stimulere beboerne til fortsatt faglig og kunstnerisk utvikling. Boligen er i prinsippet beholdt slik Nils-Aslak Valkeapää etterlot seg den.

Les mer om multikunstneren Lásságámmi Nils-Aslak Valkeapää

Nils-Aslak Valkeapää, Norsk biografisk leksikon

Nils-Aslak Valkeapää – en ydmyk samisk stemme i verden, Harald Gaski 2007

30 Áillohaš-malerier i ferd med å ødelegges – nå tar kommunen grep, NRK 2015