Ukategorisert

Hvor: Senter for nordlige folk, Galleriet
Utstillingsperiode: 30.11.2018 – 22.02.2019
Utstillingsansansvarlig:  Nord-Troms museum

Kunstneren gjennomførte 23 reiser i Sápmi fra 1950 og frem til sin død i 1977. Utstillingen er at utvalg hentet fra kunstsamlingen ved RDM-Samisk Kunstmagasin i Karasjok, og produsert av RiddoDuottarMuseat.

Den årlige Jokkmokkmarknaden ble utgangspunktet for et flere ukers opphold hvert år, der han også tegnet skisser, og i 1958 tegnet han den offisielle plakaten for vintermarknaden i Jokkmokk.

Gitz-Johansen reiste også til Grønland i 1933 for å tegne og male, etter oppfordring fra polarforskeren Knud Rasmussen. Hans siste reise til Grønland var i 1949.

Gitz-Johansen har illustrert mange bøker, laget smykker, tekstiler, plakater m.m.
Han er representert ved Statens Museum for Kunst i København, Den Kongelige Danske Kobberstiksamlingen, Nationalmuseet i København, Det Nasjonalhistoriske museum på Frederiksborg i Danmark og nesten ved alle grønlandske museer.

Utstillingen står fram til 22. februar 2019.

Les mer om Gitz-Johansen

Museet og butikken er stengt i romjula.

Hva: Workshop, salg av produkter og møte med håndverkere fra Nunavut International Seal Skin workshop.
Når: 25. november kl. 13.00-15.00
Hvor: Manndalen Husflidslag

Hva: Visning av filmen Angry Inuk
Hvor: Senter for nordlige folk, Kultursalen
Når: 26. november kl. 13.00

Arrangør: Government of Canada, Territory of Nunavut og Davvi álbmugiid guovddaš/ Senter for nordlige folk i samarbeid med Manndalen Husflidslag

Nunavut International Seal Skin workshop er et nettverk med håndverkere fra Nunavut, Canada, Finland, Estland, Skottland, Sverige og Norge. I helga samles de i Manndalen for dele sin kunnskap, sine historier og håndverk.

Selfangst har til alle tider hatt en sentral rolle i inuittenes liv, deres hverdag og kultur, og som en viktig inntektskilde i små, ofte avsidesliggende samfunn. I dag har internasjonale kampanjer og forbud mot selfangst rammet inuittsamfunnene hardt, og truer både tradisjonelle levemåter og kulturer.

Nunavut International Seal Skin workshop formidler kulturkompetanser gjennom undersøkelse og deling av tradisjonelle metoder for bruk av selskinn. Garveteknikker, sømteknikker, sammenligning av verktøy og design, og deling av historier.

Selfangst en del av den sjøsamiske kulturen

Selfangst har også vært en del av vår sjøsamiske kultur langs hele Nord-Norge. Sjøsamenes betegnelser på dyret viser at sel hadde

stor betydning for kystsamfunnene. Mer enn 50 samiske betegnelser fordeles etter sort, alder, kjønn og ellers etter form og farge selen har og den store mengden av seltermer forteller oss at sjøsamene har drevet lenge med selfangst. I dag er selen er en mer eller mindre glemt maritim og kulturell ressurs. Forståelsen for selfangstens historiske forankring og rolle i forvaltning av økosystemene er nesten borte. Selfangst og seljakt er blitt et betent nasjonalt og internasjonalt politisk tema som påvirker livet i nordområdene, og der lokale stemmer ikke blir hørte.

Mer om Nunavut Sealskin network:

‘It’s our way of life’: Inuit designers are reclaiming the tarnished sealskin trade, The Guardian, 2017

Canada and Estonia: Two sealskin designers, sharing expertise and creating opportunities, Canada’s International Gateway

Rannva.com

Se trailer fra filmen Angry Inuk:

Kulturkvelden var et samarbeid mellom senteret og Samepolitisk utvalg i Kåfjord kommune, og arrangementet er et av flere arrangement med fornorskningen som tema. Sannhetskommisjonen har i disse dager startet opp sitt virke, og ved senteret vil det de kommende årene være en rekke seminarer og aktiviteter som knyttes opp mot sannhetskommisjonens arbeid.

Filmpremiere – Manndalen fra samisk til norsk

Filmskaper Roger Manndal vokste opp i en bygd som tilsynelatende var norsk. I filmen «Manndalen fra samisk til norsk» formidler han gjennom en rekke intervjuer hva som skjedde da det samiske språket og kulturen forsvant fra bygda.

– Jeg har selv vokst opp i Manndalen, og kjenner til følelsen av å verken være fullgod nordmann eller fullgod same, fortalte filmskaperen.

Filmen, som er laget i samarbeid med Senter for nordlige folk, ble godt mottatt av publikum, og flere av scenene lokket fram latter – og ikke minst undring. Intervjuene som er gjort i filmen gir gode tidsvitner på hvordan fornorskingsprosessen har virket inn, og hvordan den fortsatt påvirker folket i bygda.

Ny bok om fornorskningen

Forfatteren Ellen Thorsdalen, opprinnelig fra Skibotn, presenterte sin nye bok «Mors døtre».  Denne kvelden gikk forfatteren igjennom sin bakgrunn med en kvensk far og en samisk mor, og beskrev hvordan hun hadde arbeidet med boka. Hun leste også utdrag fra boka. Tema for boka er fornorsking og ensretting som møter samiske og kvenske barn i Nord-Norge når de begynner på skolen på 1930-tallet. I denne romanen møter døtrene to språkverdener. I hjemmet foregår all samtale på samisk. På skolen møter de kun norsk fordi lærerne har sine retningslinjer å følge. Enkelte av lærerne viser ingen pedagogisk innsikt, ikke en gang når små sjuåringer møter opp til første skoledag.  Noen trosset likevel taperstempelet som skolen hadde gitt dem.  I romanen følger vi fem søsken fra barn til voksenlivet.

Sametinget og sannhetskommisjonen

Sametinget følger naturligvis tett på sannhetskommisjonens arbeid, og rådsmedlem Henrik Olsen holdt et innlegg der han beskrev Sametingets forventninger til utvalget, men også hvordan de samiske sentrene kan ha en rolle å spille i forhold til dette.  For å illustrere sitt poeng tok Henrik Olsen i bruk debattinnlegg fra Nordlys fra tidlig 1900-tall hvor en lærer i Olderdalen hadde satt sinnene i kok.

Aktuelle lenker

-Håper Sannhetskommisjonen leser boka, NRK 2018

Film: Angry Inuk av Alethea Arnaquq-Barils
Hvor: Senter for nordlige folk, Kultursalen
Når: 26. november kl. 13.00
Arrangører: Government of Canada, Territory of Nunavut og Senter for nordlige folk

Filmprogrammerer i Toronto Internationale Filmfestival, Steve Gravestock, skriver om Angry Inuk:

Regissør Alethea Arnaquq-Barils Angry Inuk undersøker, med en hjerteskjærende effekt, hva selfangstmotstanden gjør med inuitsamfunn i Canada og resten av verden.

Filmen fungerer delvis som personlig dokumentar og delvis som et portrett av et samfunn (Arnaquq-Barils familie bor på Baffin Island, en av de regionene som er hardest rammet økonomisk av ulike protester og forbud), samtidig som den kartlegger historien til antiselfangstbevegelsen med presisjon og klarhet.

Se trailer fra filmen: