Ukategorisert

Den ordinære generalforsamling skal behandle:

1. Godkjenne årsregnskap og årsberetning.
2. Anvendelse av overskudd eller dekning av underskudd i henhold til fastsatt balanse.
3. Valg av styre, styrets leder og styrets nestleder.
4.  Fastsettelse av godtgjørelse til styret og revisor.
5. Andre saker som i henhold til lover hører inn under generalforsamlingen.

Aksjonærer som representeres ved fullmektig må fremlegge skriftlig fullmakt.
De private andelshaverne inviteres til forberedende møte kl. 11.00 samme dag på senteret.

Innkalling og sakspapirer til årsmøtet vil gjøres tilgjengelig på våre nettsider:

https://senterfornordligefolk.no/om-oss/

 

Saker som ønskes innmeldt til generalforsamlingen bes sendt til:

Daglig leder Svein Leiros: svein@nordligefolk.no

eller styreleder Torjer Olsen (torjer.olsen@uit.no)

innen 05.05.2022.

Tekst: Torun Olsen Wernberg

–  Min bestemor Hansine Mikalsen, ble kalt for Málu Sina etter sin mor Málu. Min far ble kalt for Málu Sina Hjalmar, etter både sin bestemor og mor, forteller Tor Mikalsen.

Han mener personnavn er en sentral og viktig del av immateriell kultur, og ønsker derfor å sørge for at tradisjonen blir dokumentert så langt det lar seg gjøre. Sametinget og Troms og Finnmark fylkeskommune har støttet prosjektet, og nå er han klar til å gå i gang.

–  Tradisjonen med å bruke mors eller fars navn foran personens navn er velkjent i samisk kultur. I Nord-Troms er denne tradisjonen i ferd med å forsvinne. Den yngste personen jeg kjenner med som har slikt navn er over 65 år. Fram til omkring andre verdenskrig hadde omtrent alle personer i bygda Manndalen, og sikkert også andre samiskspråklige bygder, et slikt navn, sier Mikalsen. 

Til tross for at denne navnetradisjonen har vært svært utbredt i samiske områder, er det ikke gjort grundige undersøkelser eller dokumentasjon av dette tidligere. Tradisjonen har i stor grad vært et muntlig fenomen, og kallenavnene er sjelden eller aldri skrevet ned. 

Ukjent for sambygdingene

–  Selv om de fleste hadde et samisk muntlig navn, hadde alle samtidig et norsk, «offisielt» navn, som ble brukt dåp og offentlige dokumenter. En interessant detalj er at det norske navnet i mange tilfeller var ukjent for sambygdingene, forteller Mikalsen.

 Mikalsen sier videre at forfattere som har vært innom denne tradisjonen, skriver at fars navn er mest brukt og at mors navn bare unntaksvis settes foran egennavnet.

–   En foreløpig undersøkelse som jeg har gjort i Manndalen, viser at mors navn er brukt minst like mye som fars navn, opplyser Mikalsen. 

Innsamlingen og dokumentasjonen vil i hovedsak skje gjennom intervjuer med personer som kjenner til navnetradisjonene. 

– Hovedvekten vil ligge i Kåfjord, men jeg vil også forsøke å finne informanter fra Lyngen og Storfjord, sier Mikalsen.

Resultatet av prosjektet skal formidles via nettsiden nordligefolk.no, som drives av Senter for nordlige folk. Mikalsen tror dette vil være interessant for alle som er opptatt av samisk kultur og historie, og håper spesielt å nå barn og unge.

–  Jeg ser for meg at barn og unge kan få en direkte tilknytning til navn i prosjektet, ettersom det kan være snakk om besteforeldre eller oldeforeldre. Prosjektet kan også gi et nytt innblikk i hvor sterkt fornorskningen har virket i kystområdene. Folk byttet navn, og på mange måter også identitet, forteller Mikalsen.

Har du tips eller informasjon om navnetradisjonene? Da vil Tor Mikalsen gjerne høre fra deg. Du kan kontakte han på telefon 993 26 744 eller via mail tor.mikalsen@gmail.com.

Hva: Teater: Ellos eatnu! Nullpunkt
Av: Beaivváš Sámi Našunálateáhter
Hvor: Davvi álbmogiid guovddáš / Senter for nordlige folk
Når: 3. april, kl. 19.00

Kjøp billett

Fortellinger om samenes motstand mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget.

Forestillingen er et dokudrama som omhandler Alta-aksjonen 1979 -1982. Tre personer; Jorunn Eikjok, Niillas A. Somby og Johs. Kalvemo, får sine fortellinger presentert i stykket, de er intervjuet som vitner, og publikum får høre tre samiske perspektiv på historien.

Tre hovedhendelser står i fokus: Sultestreiken i Oslo i 1979, Politiaksjonen i Stilla i 1981, Brosprengingsforsøket i 1982.

Passer for ungdom 13+/voksne. Tekstes til norsk.

Čálli & Bagadalli/Forfatter & instruktør: Mette Brantzeg.

Neavttárat/Skuespillere: Mary Sarre, Marte Fjellheim Sarre, Nils Henrik Buljo, Iŋgor Ántte Áilu Gaup, Egil Keskitalo

Bivttashábmejeaddji/Kostymedesigner: Anne Berit Anti

Čuovgahábmejeaddji/Lysdesigner: Maria Therese R. Oskal

Šuokŋadahkki/Komponist: Roger Ludvigsen

 

Govva/Bilde: Ola Røe
Gráfálaš hábmen/Grafisk design: Kerstin Degerlund.

Endelig kan vi igjen invitere til Etegilde!

Vi dekker bord og disker opp tradisjonelle retter som: rognbollesuppe, boknafisk, bokna saurygg med flatbrødmølja og mye, mye mer.

Det blir levende musikk med Marius Brynjulfsen og vi har alle rettigheter!

Dørene åpner kl. 19.00 og maten serveres kl. 20.00.

 

Meld deg på innen tirsdag 1. mars:

Ring Ann Kristin på nummer 413 38 013

eller send e-post til: annkristin@nordligefolk.no

 

Pris per person: 550,-

 

VELKOMMEN TIL BORDS!

Hva: Konsert: Slåtter fra Gaupdalen
Hvor: Davvi álbmogiid guovddáš  / Senter for nordlige folk, kultursalen
Når: 19. februar, kl. 19.00
Billettpris: 150,-

Kjøp billett

Mange folkemusikere spiller gjerne musikken fra sin hjemplass eller sin region, men musikken har alltid reist og tradisjonene har alltid blitt påvirket av hverandre. Den estiske felespilleren Johanna-Adele Jüssi bor nå i Målselv, og har tidligere studert og bodd i Tyskland, Shetland, Danmark, Finland, Sverige og flere steder i Norge. Med nysgjerrighet og åpent sinn har hun latt seg inspirere av plassene hun har reist til og menneskene hun har møtt. Forskjellige tradisjoner med hvert sitt musikalsk språk har blitt en del av musikeren i henne og formet hennes uttrykk.

Gaupdalen er et fiktivt sted oppdaget i en drøm, og der har Jüssi sine musikalske vandringer funnet en rasteplass. Hennes leting etter identitet har omformet seg til forståelse og integritet, og hun har funnet en trygghet som gjør det lett å leke med musikalske dialekter.

Slåtter fra Gaupdalen er en trilogi som favner estisk, norsk og nyskrevet nordisk folkemusikk, og konserten hadde premiere på Kalottspel i Målselv i august 2021. Plata som kom i oktober gir et fint glimt inn i Gaupdalen, og hadde plateslippkonserter både i Oslo og Viljandi i Estland. 

Johanna-Adele Jüssi spiller fele, og har med seg Bendik Lund Haanshus på gitarer, og Christo Stangness på kontrabass. 

I februar sender Folkemusikk Nord Johanna-Adele Jüssi og hennes trio på turne i Troms. Da skal de spille både institusjonskonserter og offentlige kveldskonserter