Ukategorisert

Hva: Konsert: Moenje
Hvor: Davvi álbmogiid guovddáš / Senter for nordlige folk
Når: 25. april
Tid: kl. 19.00

Moenje er et møte mellom norsk folkemusikk og sørsamisk joik. Bandets to frontkvinner er Marja Mortensson som har sin bakgrunn fra sør- og umesamisk joiketradisjon, og Hilde Fjerdingøy med bakgrunn fra tradisjonsmusikken på Helgeland i Nordland.

Musikerne i Moenje komponerer slåtter og joiker som framføres side om side med det tradisjonelle materialet.

Moenje betyr klarvær. Musikken og arrangementene bærer i seg både det klare og enkle, men også en god porsjon gråvær og kompleksitet. Her får du møte musikk som skiller seg ut fra det vi er vant til – det er ikke ofte man hører slik musikk på radio, for å si det enkelt. Moenje legger vekt på den røffe rytmikken og særegne tonaliteten som finnes i tradisjonsmaterialet, og her er det visse likhetstrekk mellom polsdanstradisjonen på Helgeland og joiken. Det kan oppleves som om man bygger på melodiske og rytmiske fraser som ikke nødvendigvis holder seg til en fast puls, noe som gir artige og spennende melodier.

Moenje ble startet våren 2016 på Riksscenen i Oslo, i samarbeid med Folkemusikk Nord, og har senere vært på flere turneer i Nord-Norge og på Svalbard i regi av Folkemusikk Nord. Daglig leder på Riksscenen, Helge Skansen, uttalte etter premieren til Moenje: «Gruppen Moenje ble til gjennom Riksscenens prosjekt Folk Sessions og hadde sin debut under Folkelarm 2016. Det ble en stor positiv opplevelse, og kanskje ett av de fineste møtene vi har vært fødselshjelpere til mellom norsk folkemusikk og samiske sangtradisjoner. Anbefales på det varmeste.»  

Våren 2019 ga de ut albumet «Klarvær» (Kirkelig Kulturverksted) som har høstet gode omtaler i landsdekkende media og i utlandet.

Medvirkende:

• Hilde Fjerdingøy – torader
• Marja Mortensson – joik
• Jo Einar Jansen – feler
• Øystein Aarnes Vik – trommer
• Fredrik Luhr Dietrichson – kontrabass

Leiros er en kjent person lokalt og regionalt etter å ha vært ordfører i Kåfjord kommune og sittet på fylkestinget i en årrekke. 1. mars starter han i stillingen som daglig leder, i første omgang i to års engasjement. Som leder skal han ha det daglige ansvaret for driften av senteret, og bidra til å fronte senteret og sjøsamisk kultur og samfunnsliv i offentligheten.

– Jeg er særs fornøyd med å ha fått Svein med på laget. Han har solid erfaring og de beste skussmål. Med Svein får vi en som kjenner senteret godt, som har et stort nettverk, og som kjenner og er forankra i sjøsamisk og lokalt samfunnsliv. Jeg kjenner meg trygg på at Svein vil være en god leder for de ansatte på senteret. Han vil jobbe for å fremme senteret og sakene som er viktige for senteret, og bidra til å jobbe både lokalt, regionalt og nasjonalt med sjøsamiske saker, sier styreleder Torjer A. Olsen.

Leiros sier at han gleder seg veldig til å ta fatt på oppgaven som leder for Senter for nordlige folk.

–  Senteret har en viktig rolle regionalt, nasjonalt og ikke minst internasjonalt for å løfte og synliggjøre samisk språk, kultur og næring, og da spesielt vår sjøsamiske identitet. Vi er et folk av tre folk, samer, kvener og nordmenn, og sammen kan vi klare å utvikle vår region. Derfor blir også samarbeidet med de andre samiske sentrene og Halti-miljøet i Nordreisa en meget viktig del av samfunnsutviklingen videre. Jeg ser også fram til å jobbe i lag med mange dyktige medarbeidere på senteret, som innehar en meget høy og god kompetanse. Jeg er svært takknemlig for at jeg har fått denne muligheten, og det er sammen man kan bli sterke, sier Leiros.

Episode: Et bilde kan forandre

Et bilde. Fem personer som sitter rundt et lite bord på et gresstun. I midten sitter en eldre kvinne. Over henne står en mann og klemmer et instrument av metall rundt hodet hennes. Kvinnen heter Sara Paulsen og er Eva Fjellheims maadteraahka, oldemor. Episoden “Et bilde kan forandre” ser nærmere på samisk raseforskningen. 1920 og 30-tallet var raseforskningens storhetstid. I løpet av et par tiår ble blant annet den samiske befolkningen fotografert og beskrevet som skitne, mindre intelligente og med generelt dårlig arveanlegg. I epsioden er Fjellheims familiebilde den røde tråden i en fortelling om den samiske raseforskningen. Vi er med på en reise via gamle bildearkiver i Uppsala og forskningsarbeid i Tysfjord, til den nylig opprettede Sannhetskommisjonen.

I radioserien som består av fire episoder, deler samiske kvinner som på ulike måter forvalter den samiske arven innenfor Sápmi i dag, sine fortellinger. Serien skildrer alt fra kampen om naturressursene, kolonisering, fornorskning og rasebiologi til språk, kunst og kultur. Mange av de sakene Elsa Laula Renberg kjempet for 100 år tilbake, viser seg å være aktuelle også i dag.

Kollektivet bak serien heter Søstrene Suse og består av: Eva Maria Fjellheim, Susanne Normann, Ingrid Fadnes, Astrid Fadnes og klipper og veileder Kjersti Kanestrøm Lie. Eva Maria Fjellheim er også fortellerstemmen i episodene.

Astrid Fadnes vil introdusere oss for prosessen bak serien og kjøre radiokino. Etter visningen åpner vi for spørsmål og samtale.

Les mer om dokumentarserien: I Elsa Laulas fotspor gjennom Sápmi

Les mer om utstillingen: Nettverksbyggeren – Elsa Laula Renberg

Hva: Åpning av utstillingen: Nettverksbyggeren – Elsa Laula Renberg
Når: 6. februar
Hvor: Davvi álbmogiid guovddáš  / Senter for nordlige folk, Galleriet
Tid: Kl. 16.00
Utstillingsperiode: 6. februar – 31. mars

Pionerkvinnen Elsa Laula Renberg er en av de viktigste forkjemperne for det samiske folket gjennom tidene, hun var målrettet og særdeles dyktig til å engasjere. Elsa Laula var hovedpersonen bak det første samiske landsmøtet 6. februar 1917. Møtets åpningsdato, 6. februar, feires nå som samenes nasjonaldag i Norge, Sverige, Finland og Russland.

Radiokino

Vi åpner utstillingen med radiokino. «I Elsa Laulas fotspor gjennom Sápmi – 100 år med Samisk rettighetskamp» er en radiodokumentar med samiske kvinnestemmer. Gjennom fire episoder skildres alt fra kampen om naturressurser, kolonisering, fornorskning, rasebiologi til språk, kunst og kultur. Mange av sakene Elsa Laula kjempet for hundre år tilbake, viser seg aktuelle også i dag.

Astrid Fadnes er en av skaperne  av dokumentaren. Hun vil introdusere oss for prosessen bak og spille av en episoden: “Et bilde kan forandre».

Les mer om radiodokumentaren: I Elsa Laulas fotspor gjennom Sápmi – 100 år med Samisk rettighetskamp

Hør episodene fra I Elsa Laulas fotspor, NRK

Om Elsa Laula Renberg

Elsa Laula Renberg (1877-1931) ble født nær Vilhelmina på svensk side. Foreldrene var nomadiske reindriftssamer mellom Helgeland og Västerbotten len, i en tid da koloniseringen av Skandinavia hadde nådd fram til alle samiske områder. Konflikten mellom reindriftssamene og nybyggerne som trengte seg inn på de beste beitemarkene, preget Elsa Laulas oppvekst.

Elsa Laula forstod tidlig at hun måtte skaffe seg allierte og startet med å bygge opp et nettverk. Da hun utdannet seg til jordmor i Stockholm, ble hun en del av et samisk studentmiljø som arbeidet for samiske rettigheter. Sammen stiftet de den første samiske foreningen: Lapparnas Centralförbund (1904) og Brurskanken samiske forening i Mosjøen i 1907.

Elsa Laula var bare 27 år gammel da hun skrev et eget kampskrift: Indför lif eller død. Her trakk hun fram temaer som eiendomsrett til land, reinbeiterett, drukkenskap og skoleforhold. Hun mente det sto om liv eller død for hennes folk som ble utsatt for så mye urett.

Det fins bare en vei,
og den går via en enhetlig samisk forening
som fungerer i hver livsnerve av
den samiske befolkningen.

Sitater fra Elsa Laulas kampskrift (oversatt fra svensk)

Det var først med Brurskanken samiske kvindeforening som ble stiftet i 1910, at det ble fart i sakene. Med Elsa Laula som formann var de sterke og aktive, og planene for det første samiske landsmøtet i Trondheim 1917 ble lagt. I invitasjonene ble kvinnene spesielt oppfordret til å delta, og kvinneandelen ble formidabel: hele 40 % av de 150 deltakerne var kvinner.

Se filmen: Elsa Laula Renberg, Kvinnen som samlet Sápmi

Utstillingen er laget av Helgeland museum med støtte fra Fritt Ord og av Sametinget. De fleste av bildene i utstillingen er fra Thomas Renbergs fotosamling, gitt til Vefsn Museum på 1990-tallet. Utstillingen var en del av Tråante 2017, hundreårsfeiringen for det aller første samiske landsmøtet som fant sted i Trondheim fra 6. februar 1917.

Lær mer om Elsa Laula Renberg, nordligefolk.no

Aktuelle linker

Elsa Laula Renberg: Ei fortelling om kongemakt, kolonisering og kommunikajon, Bårjås 2013, pdf

«Samenes Jeanne d’Arc», NRK

Samenes frontkvinne, Dagsavisen

Elsa Laula Renberg ii hállán mánáidisguin sámegiela, NRK

Elsa Laula Renberg, Store norske leksikon

Bestemors kamp fortsetter, Vårt land

Elsa Laula Renberg – foregangskvinne og forbilde i samenes historie, Helgeland museum

Elsa Laula Renberg, allkunne-levande leksikon

Fremst i kampen for samiske rettigheter, kvinnehistorie.no

Om Elsa Laula Renberg, Árdna – Samisk kulturmagasin

Les mer om radiodokumentaren: I Elsa Laulas fotspor gjennom Sápmi – 100 år med Samisk rettighetskamp

Hør episodene fra I Elsa Laulas fotspor, NRK

Elsa Laula dihte staalehke nyjsene teaterkatalog 2017, pdf

Bilder fra åpning av utstillingen: Nettverksbyggeren – Elsa Laula Renberg

Opphav og Risten Anine på Riddu Riđđu 2019, NRK

Risten Anine på Riddu Riđđu 2019, NRK

Opphav og Anna Kaisa – Reine Intensjona på Riddu Riđđu 2019, NRK